I forigårs startet jeg nok et prosjekt. Praktisk fordi jeg liker å holde på med prosjekter. Utfordringene var flere; annet garn, andre pinner, motsatt vei, innså at jeg måtte ha flere masker og dermed ble nødt til å endre mønsteret litt.
Nå som jeg har fått en liten start, ser jeg nok en utfordring. Toppen blir en “tutt” jeg ikke er helt fornøyd med. Kanskje å ha vrangmasker i starten ikke var den beste ideen?
Utgangspunktet var bra, men nå lurer jeg på om ideen med å starte med vrangmasker så tidlig ikke var så god like vel. Må tenke over det og bestemme meg: skal jeg rekke opp mesteparten (alt?) og gjør det om igjen?
På den lyse siden har jeg ikke strikket ferdig og festet trådene som jeg har gjort på de tre forrige tingene jeg lagde (som jeg kommer til å rekke opp på et eller annet punkt)…så sånn sett er det en forbedring. Se ann hvordan det blir mens jeg lager det – da er det mulig å endre kurs før slutten skal ferdigstilles.
Jaja, i dag blir det litt snø – foreløpig usikker på hvor mye det blir, men det er hvitt på garasjetaket i alle fall…
De siste tre tingene jeg har lagd (to luer og et pannebånd) vil jeg være nødt til å rekke opp av ulike grunner. Absolutt en følelse av nederlag i forhold til det, men jeg har også lært noe. Faktisk har jeg lært noe av alle de tre tingene. Så det er jo noe positivt også.
Første lærdom var å passe på at ting er stort nok. Andre lærdom var at form og vinkler kan spille en stor rolle selv om en kanskje ikke tror det i utgangspunktet (eller ikke tenker over det…). Tredje lærdom var bevegelse.
Så lenge et nederlag har læring i seg så er det ikke egentlig et nederlag, det er bare en form for utvikling og en mulighet til å gjøre det bedre neste gang.
Tredje forsøk på samme luen blir dermed forhåpentligvis det beste. På den annen side; de to første luene strikket jeg nedenfra og opp, luen jeg så vidt har begynt på strikker jeg ovenfra og ned. Med andre ord blir dette nok et spennende prosjekt, om jeg er heldig blir det bra også fordi jeg tar jo nå med meg læringen fra de to andre luene jeg strikket.
Garnet er ulikt (denne gangen er det Smart) og pinnestørrelsen er ulik. Så den hvite luen har allerede gitt meg første læringspunkt…jeg vil måtte endre mønsteret noe fordi jeg blir nødt til å ha flere masker. Starten vil være ganske lik, men jeg må finne ut av hvor i mønsteret jeg vil legge til de ekstra maskene jeg blir nødt til å ha…
Noen ganger går ikke ting helt som planlagt. Sånn er dessverre livet noen ganger. Heldigvis er det ofte mulig å gjøre noe med det. Rette opp en feil. Lære av det en har gjort, og så gjøre det bedre neste gang. Innse at noen ting bare ikke passer for deg og endre kurs. Det er mange måter å gjøre ting på.
En ting er sikkert. Om en fortsetter å gjøre det samme hele tiden lærer en ingenting og utvikler seg heller ikke. Derfor, selv om det ikke er gøy å gjøre feil, er det bra å gjøre feil innimellom. Forbedringspotensialet er lurt å ha i bakhodet for å si det sånn.
I utgangspunktet var jeg veldig fornøyd med pannebåndet jeg strikket og sydde sammen (brettet det dobbelt får å få det tykt nok). Sømmen – som er noe jeg ofte kan slite litt med – ble flat!
Så hvorfor sier jeg at pannebåndet er fullstendig ubrukelig? Vel. Oppleggskanten ble litt i strammeste laget. Så selv om jeg felte av løsere og sydde pent sammen, strammer den kanten nok til at jeg ikke kan få det over hodet. Det er med andre ord fullstendig ubrukelig for den har et punkt som ikke er tøyelig. Så selv om resten er godt tøyelig, hjelper ikke det.
Dermed har jeg nok et prosjekt jeg må rekke opp, før jeg gjør det på en litt annen måte for at det skal være brukelig. Jeg vet hvordan jeg feller av med en elastisk felling, og jeg burde klare å sy løsere sammen så det blir bedre tøyelighet. Utfordringen jeg må finne en løsning for er oppleggskanten – hvordan gjør jeg den tøyelig? (tips mottas med takk!)
2. påskedag, så siste dag i påsken i dag. Påsken ender med sol, så det lover godt. Får prøve å gå en tur i finværet litt senere i dag 🌞
Fikk strikket litt i går også, men nå er det snart slutt på garnet. Dermed må jeg snart felle av til pannebåndet. Spørsmålet blir om jeg skal strikke det sammen eller sy det sammen. Blir det egentlig bredt nok når jeg bretter det? Stadig nye spørsmål når en strikker noe en ikke har gjort mye av. Garnet er mykt i alle fall, og siden jeg har strikket enkelt vrangbord er det elastisk.
Planten, striperenneren, er nok også på siste rest. Jeg pottet den om i vinter en gang, men den ville ikke trives. Så jeg pottet den om en gang til for en uke eller to siden. Dessverre ser det fremdeles ut som den mistrives og jeg er redd for at den snart føler seg ferdig med livet. Noe som er veldig synd for jeg liker striperennere. Vil den klare å kjempe seg tilbake til livet, eller har den sluttet å jobbe for å gi plass til andre planter?
Nok en vår hvor en time forsvinner – ikke fordi vi surrer rundt på internett, sover lenger enn tenkt om morgenen, stirrer ut i lufta mens tiden går, neida, vi bare stilte klokka… Jeg har i mange år (eller, muligens hele livet?) vært motstander av å skulle stille klokka to ganger i året. Grunnen er enkel – å tilpasse seg nye klokkeslett to ganger i året tar meg omtrent to uker hver gang. Med andre ord: totalt en måned av hvert år går jeg delvis rundt i ørska fordi vi alle er så bundet til klokkeslettene som forskyves en time to ganger hvert år.
En måned med ekstremt dårlig effektivitet hvert år er faktisk ganske mye – og jeg vet jeg ikke er alene om å bli litt ødelagt av det at vi må stille klokka. Så hvor kan jeg skrive under på at det tullet burde slutte – og ikke bare skrive under på noe hvor det aldri skjer noe, men at det faktisk tas en avgjørelse på at tullet med å stille klokka blir slutt??
Uansett. Noe sier meg at jeg ikke har det som trengs for å komme langt nok med det målet. Så det er godt jeg har mål jeg faktisk kan gjennomføre. Strikking for eksempel. Riktignok strikket jeg ikke mye i går, men det ble jo litt i alle fall. Det er vanskelig å se merket på bildet, men jeg strikket fra merket jeg har satt – og gjorde andre ting også i går så jeg er fornøyd med fremgangen 🙂
Nytt prosjekt på pinnene. Utrolig nok var jeg en hel dag uten håndarbeidsprosjekt. Eller, egentlig ikke, men jeg må rekke opp noe jeg har lagd og siden jeg ikke følte for det puslet jeg i stede på mitt nye puslespill jeg gav meg selv i bursdagsgave.
Det nye prosjektet skal bli et pannebånd. Tror jeg. Garnet er såpass tynt at det kunne vært lurt å strikket med dobbelt garn, men det er jeg ikke noe glad i. Dermed tenker jeg heller at jeg strikker det langt nok til at det kan brettes dobbelt.
Garnet (Superba Footballs) er noe jeg kjøpte for lenge siden, og som jeg allerede har strikket et par sokker av. Siden jeg vet at det ikke ville være nok til enda et par sokker, måtte jeg finne noe annet å lage av det. Et enkelt pannebånd med vrangbord tenkte jeg ville være et godt prosjekt. Kanskje spesielt siden garnet er flerfarget – det ville ikke være noe poeng å prøve seg med mønster for det ville bare forsvunnet uansett.
Omkretsen ser ganske liten ut, men det er veldig tøyelig. Satser på at det vil være tøyelig nok til å passe et voksent hode (eller kanskje et barn?); jeg syns det er vanskelig å avgjøre sånne størrelseting noen ganger. Uansett, jeg liker den typen strikking 😊
Strikking i selv selv er ganske enkelt. Rettmasker og vrangmasker er alt en trenger. Alt annet er bare ulike variasjoner av disse to – og det er mange variasjoner!
Mønster finnes det utallige av for å strikke uendelig mange ting. Luer for eksempel. Det har jeg hatt litt dilla på i det siste, men jeg har ikke brukt så mange ferdige mønster (kun ett fra Drops Design for å forstå grunnoppskriften). Etter det har jeg strikket flere med bare egne ideer.
De to siste luene jeg har strikket er nesten like, men med en liten forskjell. Den første jeg strikket ble litt kort, men den ser i det minste mer normal ut på toppen.
Den andre jeg strikket, strikket jeg litt lenger. Noe jeg ikke skjønte før den ble prøvd på, var pussigheten som ble på toppen fordi mønsteret ble avsluttet et litt annet sted.
Lue nummer to fikk dermed en artig topp jeg vil bli nødt til å endre – det ser såpass snålt ut at jeg i det minste fikk meg en god latter! Etter å ha studert begge toppene nøye forstod jeg hvorfor det ble som det ble og det har med mønsteret å gjøre. Så her har jeg en jobb å gjøre. Kanskje like greit, for jeg har stort sett sluppet opp for garn jeg har tilgang til som jeg kan lage fornuftige ting av.
Må virkelig finne hus å kjøpe så jeg får tilgang til alle tingene mine igjen…
Siden det er påske har det vært litt familietid allerede, og mer blir det senere i uka. For min del var det mest hodepine når familien var her (ikke på grunn av familien altså).
Når det blir flere folk i huset, blir det endringer i hvem som sover hvor – så i et par netter måtte jeg sove på et annet rom i en annen seng. Den andre sengen er alt for myk for min del, så jeg ble stiv i kroppen og fikk vondt i hodet. Kjedelig bi-effekt av familiebesøk?
Uansett, nå er jeg tilbake i den sengen jeg vanligvis sover i på pikerommet hos foreldrene mine og hodepinen er borte så nå fungerer jeg igjen.
Det har selvfølgelig blitt litt håndarbeid i løpet av disse dagene også, for hva skal en ellers gjøre med hendene når en sitter inne?
Dette var et prosjekt som ble litt for lite, så her blir jeg nødt til å rekke opp og gjøre alt på nytt – bare lenger. Fikk sett mønsteret ordentlig i alle fall og funnet ut av jeg var fornøyd med den biten selv om lua ble for liten.
Bursdag er det også i påsken. Mer presist så har jeg bursdag i dag – så hipp hurra for meg! Derfor kjøpte jeg bursdagsgave til meg selv – et puslespill. 1.000 brikker på Europris til bare hundre kroner – med en type bilde jeg ikke har testet før, så her var det bare å slå til. Det var ikke så store utvalget i andre bilder, men jeg er uansett fornøyd med valget mitt av bursdagsgave til meg selv (siden jeg ikke har fått kjøpt hus til meg selv i bursdagsgave…)
Jeg så puslespillet her om dagen, men tenkte jeg burde la være. Etter det har jeg tenkt på det i mange dager og innså at jeg ville gi meg selv en bursdagsgave som et plaster på såret at jeg fremdeles ikke har fått kjøpt hus…🤣
Når det gjelder om noe er pent eller ei, kommer det helt ann på hva det er snakk om og hvem du spør. Mange har ulike meninger, og det burde være helt greit.
Lua jeg strikker på nå går seint. Ikke fordi den er så veldig vanskelig, men jeg syns det er utfordrende å strikke med såpass tjukke pinner som passer til garnet. Pinnestørrelse 4,5 mm er (tydeligvis) ikke for meg).
Heldigvis syns jeg at mønsteret jeg har valgt meg er pent, så det veier litt opp for at det både er litt kålete og tar lenger tid enn jeg er vant til. Det må bli sånn når jeg jobber med å bruke garnet jeg har – da er det å prøve å finne noe som passer til garnet, heller enn å velge objekt og mønster og så finne garn. To ganske motsatte måter å tenke på. Fordelen akkurat nå er at jeg ikke har betalt for garnet – det var noe moren min hadde i sitt lager. Så da fikk jeg testet ut såpass tykt garn og pinner og innsett at jeg nok ikke vil kjøpe sånt selv – noe jeg setter pris på. Ting er dyrt om dagen, og jeg jobber med å finne hus å kjøpe så her er det om å gjøre å holde på mest mulig penger så jeg har til hus…
For tynt er heller ikke min greie, men tjukkas-pinner er mer utforende enn jeg innså.
Når garnet står at det er tilpasset pinner på 4,5-5 mm, så pleier jeg å tilpasse meg det. På den annen side så pleier jeg ikke å ha så tykt garn. Til mesteparten av garnet jeg strikker med er det behov for pinner på 2,5-4 mm.
Innser at min ideelle pinnestørrelse, den tykkelsen jeg finner mest behagelig å strikke med, er 3-3,5 mm.
Likevel, enn så lenge er jeg fornøyd med hvordan mønsteret tar form på den nye lua, selv om jeg bruker lenger tid enn jeg ville brukt med en pinnestørrelse som er mer behagelig for meg. At jeg dessuten utrolig nok ikke har liten rundpinne på 4,5 mm heller, gjør ikke den biten enklere heller. For nå må jeg strikke med strømpepinner hele veien istedefor å kunne kose meg på en liten rundpinne…
Tross alt er det en greie med strikking – pinnestørrelse og garn har stor betydning. Vi har alle ulike varianter for hva vi foretrekker, og jeg har funnet favorittstørrelsen på pinner i alle fall. Garn derimot, der er det så mye å velge mellom og så mye jeg aldri har testet at der er det vanskelig å være så definitiv.
