Jeg startet å strikke på et pannebånd. Grunnen var fordi jeg hadde ikke mest garn igjen, og tenkte at det er garantert nok til et pannebånd i det minste.

Når jeg kom et stykke på vei, innså jeg at garnet nok ville rekke lenger enn jeg først trodde.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Dermed fortsatte jeg. Tenkte det kanskje kunne bli et litt bredt pannebånd…men siden jeg begynte å innse at jeg hadde nok garn så det kanskje kunne bli en lue..fortsatte jeg litt til.

Passet greit, for jeg fikk strikket det til en lue. Riktignok var det litt utfordrende på slutten fordi jeg ville fortsette stripene hele veien, men det gikk på et vis. Dermed ble pannebåndet til en lue istedefor.

Kan innrømme at om jeg hadde visst at det skulle bli en lue, så ville nok den ensfargede vrangborden vært et par flere runder. At jeg likevel nå sitter igjen med små rester, får heller bare være. Jeg fikk strikket et teknikk jeg ikke har testet før og som jeg ikke vet hva heter på norsk (om du vet, kan du gjerne fortelle det til meg) – på engelsk heter det i alle fall “helical knitting”.