For to dager siden var jeg håpefull. I går morges var jeg tvilende.
I går kveld begynte tvilen å forsvinne for det var da jeg innrømte det for meg selv: det ble ikke store greiene.
Jeg hadde et håp om at det ville rekke til et lite håndkle, og sannsynligheten hadde økt om jeg også brukte den blå fargen. Tror likevel det hadde blitt litt i minste laget.
Så nå er jeg sikker. Det blir å rekke det opp for dette blir for lite til selv et lite håndkle. Jeg mener, selv små håndkler pleier å være større enn 35 x 30 cm…
Dermed må jeg finne noe annet å bruke dette bomullsgarnet på. Noen som har forslag? Det må være et lite forslag… 😅
Siden det er bare en ting igjen å gjøre med strikkegenseren, har jeg startet på et nytt prosjekt.
Restegarn kan være greit å bruke opp, så tanken var å hekle et lite håndkle av garnet som ble igjen etter jeg heklet et stort bomullsteppe. På en måte kan jeg si at heldigvis var det begrenset med rester, på den annen side så begynner jeg nå å bli i tvil om det vil være nok (spesielt siden jeg har valgt å bare bruke to av fargene).
Dermed har jeg nå et nytt dilemma: skal jeg rekke opp igjen og bruke alle tre fargene, skal jeg hekle et lite håndkle som får en litt uvanlig form, eller skal jeg rekke opp og lage noe helt annet?
Jeg startet året med å hekle et bomullsteppe som skulle være sommerteppet mitt. Dermed har jeg foreløpig ikke tatt det i bruk (eller skyllt det opp for den saks skyld).
Greia er at når en gjør håndarbeid med garn, har det tidvis en tendens til å bli rester. Disse restene kan jo også være greit å få brukt opp.
Som sagt, så gjort. Så neste prosjekt etter at jeg nå har strikket ferdig genseren, blir å bruke restegarn. Heklingen av sikk-sakk-mønsteret var såpass tilfredsstillende at jeg ville gjøre mer av det. Så nå bruker jeg noen av restene på å hekle et lite håndkle.
Fargekombinasjonen blir noe annerledes enn bomullsteppet, men jeg må jo passe på å ha nok så det er litt utfordrende. Om jeg blir fornøyd er jeg noe usikker på, for enn så lenge har jeg valgt å bare bruke to farger (som jeg er veldig fornøyd med), men det gjør at jeg har en farge jeg ikke bruker. Dermed vil jeg fremdeles ha rester.
På den annen side er jeg usikker på hvor mye garn jeg har behov for, så vi får se hvordan det tar i vei…
I går var det Valentines eller Alle hjerters dag eller hva det nå enn kalles. Med tanke på at jeg er singel/enslig/alene (nok en gang: kall det hva du vil), så er det i alle fall en type kjærlighet jeg ikke fikk i går.
Likevel, en trenger ikke nødvendigvis alltid aldri for å gi en selv kjærlighet – en kan gi kjærlighet til seg selv. Tross alt er det en fordel (tenker jeg i alle fall) å like seg selv og gjøre hyggelige ting for seg selv.
Så i går gav jeg meg en kjærlighetserklæring: jeg festet resten av trådene og sydde sammen både under armene og rundt halskanten på strikkegenseren jeg har jobbet med i mange uker. Med andre ord: gårsdagens kjærlighetserklæring til meg selv var å fullføre genseren. Dermed har jeg nå bare en post på programmet for å kunne bruke genseren: skylle den opp!
Riktignok er det en jobb som vil ta et par dager for når en skyller opp en hjemmestrikket ullgenser så tar det litt tid for den å tørke.
Gav du deg selv en ekstra kjærlighetserklæring i går?
I flere uker nå har fokuset vært på strikkegenseren jeg holder på med. Så der nærmer jeg meg en slutt.
Siden ikke alt er på stell med bolig (for øyeblikket er jeg midlertidig på pikerommet hos mine foreldre mens jeg leter desperat etter hus å kjøpe), er det noen ting som tidvis er utfordrende.
Lys. Godt nok lys til å jobbe i. Det er viktig med godt nok lys når en skal feste tråder og sy sammen ting – det syns i alle fall jeg. Så tidvis har litt utfordringer for lyset på pikerommet er ikke kompatibelt med nok lys til å feste tråder.
Annet håndarbeid kan fungere, men så vil jeg jo gjerne bli ferdig med genseren. Likevel, får jeg ikke gjort en ting, så finner jeg noe annet å gjøre.
Etter å ha heklet et stort bomullsteppe har jeg en del små rester som jeg tenkte jeg måtte lage noe av. Det ble foreslått pute, men da må jeg kjøpe innleggspute og det var jeg ikke helt klar for. Så da har jeg startet å hekle omtrent samme sikk-sakk-mønster, men tenker at det kanskje kan bli et håndkle? Riktignok litt annen variant av fargemiksen, men det har å gjøre med restene. Målet er å ikke kjøpe mer garn til prosjektet, men heller å bruke opp de restene som ble igjen etter bomullsteppet.
Det urealistiske håpet var å få festet alle trådene i går. Jeg sier urealistisk fordi å feste tråder tar tid. Lang tid.
Likevel, jeg fikk festet mange tråder i går kveld. Så det som gjenstår er det som tar lengst tid: sy sammen under begge armene og å brette ned og sy fast halskanten. Spesielt halskanten kommer til å ta meg tid. Jeg husker til en viss grad hvor frustrerende jeg syns det var når jeg gjorde det på forrige genseren jeg strikket.
Å få det pent (og riktig) er det som er vanskelig. Med andre ord så har jeg foreløpig ikke funnet noe god teknikk på det. På den annen side – jeg har bare gjort det tre ganger før, så dette vil bli min fjerde. Dermed har jeg et håp om at det vil bli bedre denne gangen enn forrige (selv om det er lenge siden).
Satser på at neste gang jeg strikker en genser, at jeg finner et mønster hvor jeg strikker ovenfra og ned – da slipper jeg kanskje å sy sammen? Kanskje jeg da bare kan feste alle trådene? Uansett. Jeg har fremdeles en del igjen på genseren, så nå er spørsmålet om hvor langt jeg kommer i dag.
Likevel gjenstår en del arbeid. Alle trådene skal festes. Siden jeg prøver å feste trådene så usynlig som mulig, tar det litt tid. Noe annet er at jeg trenger godt lys for å få festet trådene på en best mulig måte.
Halskanten skal også brettes ned og sys fast – og trådene må selvfølgelig festes der også.
Skulle kanskje tro at jeg fikk gjort mer i går, men som sagt – jeg vil ha godt nok lys og der jeg satt i går kveld følte jeg ikke det var tilstrekkelig med lys. Sånn blir det noen ganger når jeg ikke bor alene (krysser fingrene for å finne hus å flytte til…).
I går hadde jeg et lite kunnskapsprosjekt (i tillegg til å fortsette å strikke på genseren min).
For et par måneder siden så jeg noe som var nytt for meg. En strikketeknikk som virket til å gjøre resultatet noe stivere, men også kan mer solid? Altså, jeg vet jo ikke, men tenkte det kunne være verdt et forsøk.
Når jeg strikker sokker – og bruker de mye – blir de også fort slitt. Hele sokken blir ikke slitt, men under foten – spesielt under hælen og under tåballene har det en tendens til å bli hull. Først slites garnet til det omtrent er bare nylontråden igjen, og så går den også om jeg ikke passer på å stoppe sokkene. Resten av sokken er omtrent alltid helt fin. Bortsett fra at noe garn nupper, ser sokkene ganske så ubrukte ut egentlig.
Så jeg er lei av å stoppe sokker og tenkte at det må da finnes flere måter å gjøre dette på. Hva med å strikke et ekstra lag under sokken? Eventuelt strikke foten med dobbel tråd? Muligheten er sikkert flere.
Når jeg da så en ny teknikk tenkte jeg at den kan passe som et solid ekstra lag under sokken. Eneste utfordringen var at jeg måtte finne ut av hvordan jeg gjorde det. Hvor mange videoer jeg så vet jeg ikke, men det ble mange. Jeg prøvde og prøvde, men hele tiden ble det noe galt. Helt til jeg fant en video som passet meg. Da gikk lyset på og jeg fikk det til. Snakk om digg følelse!
Som vanlig har teknikker flere navn, men det som så ut til å gå igjen var “Basket weave”. Litt kålete i starten, men enklere etter litt testing. Passer best på ensfarget garn for å få frem effekten av teknikken.
Så nå må jeg bare finne en passende mengde med ensfarget restegarn (eller bruke tofarget – tross alt skal det sys fast under foten på sokken – et sted hvor det ikke syns noe særlig), strikke passende størrelse på lappene og sy de fast i sokkene 🧶
Å felle av er ikke noe problem. Å plukke opp masker til halskanten er heller ikke et stort problem, men du så irriterende det egentlig er å plukke opp masker – det er ikke min sterke side for å si det sånn…
Nå er å plukke opp masker til halskanten en del av mønsteret til genseren jeg strikker, så da gjør jeg jo det (må jo det for å bli ferdig). Strikkingen av halskanten føles veldig raskt. Tross alt er det mange færre masker i runden enn det jeg har vendt meg til med bolen på genseren. Vrangborden med en rett og en vrang er også en enkel ting som går raskt.
Ble faktisk nesten ferdig med halskanten i går, bare et par runder igjen før jeg kan felle av å feste alle trådene. Sy sammen under armene også selvfølgelig. Så det store spørsmålet blir hvor mange dager til før jeg er ferdig (jeg er ikke så rask til å feste tråder…).
Noen ganger blir til og med jeg overrasket – det skal en del til (trodde jeg i alle fall?).
At mange mener vi må ødelegge naturen for å redde klima er jeg blitt vant til. Riktignok sies det ikke på den måten, men det er det som er resultatet.
Ta vindturbiner for eksempel (nei, det heter ikke vindmøller – det er noe annet). Hvor mye natur blir endret på grunn av disse turbinene? Hvor mye dyre- og fugleliv blir påvirket i negativ retning? Hvor mye utslipp er det fra disse turbinene? Hvor skadelig er materialene de er laget av? Hvordan lages de egentlig, og hvordan er det med drift i forhold til utslipp og potensielle utslipp? Hvorfor må de få så mye subsidier for å starte (er de ikke egentlig lønnsomme?)?
Så når jeg leser en artikkel i Nettavisen hvor landbruksministeren vår mener at alle naturinngrep er verdt det og vi må bygge ned enda mer norsk natur…men at det tydeligvis også er veldig viktig å få påpekt at han en gang i tiden (for sikkert ganske mange år siden?) var medlem i Natur og ungdom… Her er det ting jeg ikke syns henger helt på greip.
Uten natur, inget klima. Uten klima, ingen natur. Det henger godt sammen for å si det sånn.
For min del føles uttalelsene som noe alvorlig galt. At han, som landbruksminister ikke forstår at ting henger sammen, at alt påvirker og at vi burde ta vare på den naturen vi har – det gjør meg faktisk litt overrasket og definitivt litt trist. Landbruk er mat. Mat er livsviktig. Ødelegger vi naturen, så ødelegger vi landbruket. Ødelegger vi landbruket så blir det ikke mat. Uten mat så dør vi alle… Så kanskje det ville vært en god ide at landbruksministeren tenkte seg litt om og innså at vi må ta vare på naturen… Bare en tanke.
