Tiden i august går (tydeligvis) veldig fort. Om to uker bor jeg ikke lenger her jeg bor. Heldigvis har jeg fått solgt en del av møblene nå, selv om noe fremdeles gjenstår.
Jeg har pakket og sendt avgårde. Jeg har vasket litt her og der etterhvert som ting har blitt tomt. Jeg har ryddet, kastet og gjort klart til donering.
I går derimot, var det en større vaskedag. Min mor kom og hjalp meg masse! Et par av soverommene hadde jeg allerede tømt, men så var det vaskingen som også måtte gjøres ferdig.
Første det ene rommet.
Så det andre rommet.
Så to av tre soverom er nå helt ferdig vasket og klare. Tak, vegger, hyller, skap, vinduer, taklister, gulvlister og gulv. Alt må vaskes og det er viktig å være nøye – vil jo at alt skal gå i orden på overtakelsen.
En god del i resten av huset er også vasket, men der er det også gjenstående ting. Heldigvis har jeg fremdeles litt over en uke på meg – og foreldre som er villige til å hjelpe meg (ja, jeg føler meg litt bortskjemt noen ganger).
Pauser underveis er viktig og nå er det tekopp, siste rest av strikking på min første t-skjorte og litt sjokolade 😊
Om jeg skulle komme til å kalle en person for en nepe, betyr det at jeg ikke er så veldig imponert.
Å gro egne neper er noe helt annet. På den annen side, nå som jeg har klart å gro to neper er det muligens jeg selv som er nepen…for jeg aner ikke helt hvordan jeg skal tilberede dem. Dessuten er den ene litt spist på (men sånt er det ofte bare å kutte vekk så går det bra).
Jeg husket ikke hvor lenge de egentlig skulle gro, men det er uansett noe pussig med dem. De har begge delt seg litt under, men den ene ble i det minste seende veldig søt ut.
Kan de spises rå? Må de kokes eller stekes? Kanskje de kan bakes i ovnen? Uansett, de to var årets to neper for min del. Satser på flere til neste år så jeg kan teste ut litt ulike tilberedelsesmåter. Håper for så vidt også at jeg liker de selvfølgelig.
Det grønne som egentlig skal være på toppen er blitt spist av noen andre. Så det er mye her som har et forbedringspotensiale. Heldigvis liker jeg å lære og teste ut nye ting. Derav blir det forhåpentligvis mer testing til neste år.
Jeg må bare finne meg et nytt sted å bo hvor det er plass nok til å ha en stor kjøkkenhage hvor jeg kan teste alt jeg har lyst til. Eller, i alle fall teste ut mye – skulle jeg testet ut alt ville jeg mått ha det som fulltidsjobb og sikkert flere mål med jord for testing…
Det er viktig å utfordre seg selv noen ganger og gjøre ting en ikke har gjort før. Så det gjør jeg, nå igjen. Noen ganger går det litt i bølgedaler på hvor mye jeg, eller hvor lite, jeg gjør som jeg ikke har gjort før.
Periodevis er det “Kjersti gjør ting hun ikke kan”, mens i andre perioder gjør jeg nesten bare ting jeg kan. Begge deler er bra. Rett og slett fordi de gangene jeg gjør ting jeg kan er det inkludert å trene på de tingene jeg ikke kunne før, men som jeg har lært meg.
Å gå fra å aldri gjort noe før til nybegynner til viderekommende til ekspert er noe som tar tid og energi. Det kan også ta motivasjon, inspirasjon, svette, tårer, frustrasjon, glede og penger. Tross alt er det mye ulike ting en kan gjøre og de har alle ulike komponenter. Noen ganger så kan en noe av det og må bare lære en liten ting, mens andre ganger kan en ingenting og må lære alt.
Nå er det å strikke en t-skjorte ovenfra og ned jeg jobber med å lære. Halsen gikk greit. Bolen har blitt for kort to ganger, så jeg måtte ha en liten pause fra den før jeg strikker den enda lenger. Dermed er det armer jeg har jobbet litt med. På en t-skjorte er jo ikke armene så lange, men å plukke opp masker og ikke få hull…der kan jeg lett se at jeg fremdeles har et forbedringspotensiale. På den lyse siden: en t-skjorte har to armer, så jeg har en mulighet til 😊
Feste tråder er noe jeg tenker jeg kan gjøre helt til slutt når jeg er sikker på at den er som jeg ønsker og jeg ikke er nødt til å strikke bakover flere ganger…
Stort sett er jeg veldig fornøyd med å bo i Norge, men en gang i blant er det noe som mangler. Så om noen kunne tatt jobben, ville det vært fint.
Hvilken jobb det er snakk om? Vel, en jobb jeg vet eksisterer i for eksempel USA og Canada – og sikkert haugevis av andre land også. Dessverre tror jeg ikke den finnes her (rop ut om jeg tar feil!). Jeg er nemlig på husjakt om dagen, og det tar på mentalt å lete etter hus og hele tiden treffe på “nei, det var heller ikke det jeg ønsket meg”. Hvor mange annonser med hus til salgs jeg har sett gjennom på Finn aner jeg ikke, men jeg kan garantere at jeg kommet et godt stykke opp på tresifret antall!!
Jobben jeg ønsker at skulle finnes her er rett og slett noen som tar jobben med å finne et passende hus til meg.
Eiendomsmegler har jobben med å selge hus, men så vidt jeg vet finnes det ingen uavhengige som tar jobben med å finne hus å kjøpe for privatpersoner. Altså bruke timesvis på å lete etter et hus som passer til mine krav og spesifikasjoner. Det vil være jobben deres og de blir dermed (forhåpentligvis) ikke like skuffet hver dag de ikke finner noe.
Med tanke på hvor mange timer jeg har lett ville jeg riktignok ikke hatt råd til å betale noe en god timepris, men jeg skulle ønske at det fantes noen som hadde det som jobb. Tross alt ville de hatt bedre oversikt enn det jeg har og dermed ville de nok heller ikke vært nødt til å se gjennom alle bildene og halve takstrapporten bare for å innse at dette ikke ville fungere.
Akkurat nå er det noe jeg ønsker meg sterkt, men enn så lenge får jeg fortsette å lete selv…
Dermed blir det tekopp og husleting i en liten time i kveld også… Ønsk meg lykke til?
Selv om det nå er grått og det regner, var det sola som vekket meg like over klokka seks i dag. Noen solstråler sneik seg inn i en glipe nederst i vinduet. De var så sterke at jeg tenkte det ville bli sol i dag (jeg tok feil for nå regner det).
En regnværsdag her og der er fint, men jeg skulle gjerne jobbet litt i hagen. På den annen side – to rom i huset mitt er tømt, så jeg kan begynne å vaske ned de i alle fall. Det er i alle fall en fin jobb på en regnværsdag.
Kommunikasjon er også lurt innimellom, så kanskje jeg er heldig og får solgt noen flere møbler (har fremdeles noen store ting igjen). Skjønt, å hente en seng i regnværet er kanskje ikke det beste…men jeg tror det skal bli opphold til kvelden?
Jeg har ikke gått tur på flere dager, men tekopp og strikking passer også til regnværsdager. Rolige morgener er uansett en luksus jeg nyter og aldri helt tar for gitt.
Håper dette vil bli en god dag hvor jeg får gjort litt av tingene jeg helst skal ha gjort – og så håper jeg du også får en fin dag!
Det har vært mye snakk om flom, flomvarsel og klima i det siste. For å være helt ærlig har jeg ikke fulgt med mest. Jeg er i den heldige situasjonen at for øyeblikket påvirker det ikke meg. Er det et navlebeskuende og egoistisk utgangspunkt? Det vil det nok være ulike meninger om, så gjør deg opp din egen mening.
Så til hvorfor disse tankene kom.
Basilikumen jeg har grodd fra frø ser ut til å ha det greit. Vanligvis vanner jeg på skålen, men syns det øverste laget med jord så fryktelig tørt ut så bestemte meg for å vanne fra oven for en gangs skyld. Jeg vannet og vannet ble stående (liggende?) på toppen av jorda. Vannet trakk ikke ned i jorda for det var så uvant med å få vann fra den siden at jorda visste tydeligvis ikke hva den skulle gjøre med vannet. Jorda på toppen ser dermed ut til å ha blitt hydrofobisk (=vannavvisende).
Når vannet ikke har mulighet til å trekke ned i jorda kan det fort oppstå problemer. Samme problem kan oppstå i andre enden av skalaen også – om jorda er for fuktig har den heller ikke mulighet til å ta til seg mer vann. Dermed kan både for mye og for lite vann skape problemer. Riktignok er det ikke alltid like enkelt å hele tiden ha en perfekt mengde vann, men vi kan hjelpe til på ulike måter så godt vi kan.
Er det for mye vann et sted, er det mulig å drenere (gi vannet en vei å renne så det ikke blir for fullt). Blir det for tørt, så er det lurt å vanne før det har tørket helt ut.
Det høres enkelt ut, ikke sant? Vel, moder jord vet hvordan det gjøres så vi mennesker har litt å lære.
Jorda vil ikke være naken (uten vekster), for da skjer enten den ene eller den andre varianten. Jorda er dessuten i live – som i: jordsmonn inneholder utallige mengder mikroorganismer som gjør at jordsmonn er levende og rikt sammensatt. For å fortsette livet i jorda, må vi tilføre næring og vi må passe på at vannet har et sted å gjøre av seg om det blir for mye på en gang.
Vi må tilpasse oss naturen når vi bygger, for om vi ikke gjør det vil naturen brøyte seg frem enten vi liker det eller ikke.
Etter en god halvtime har vannet endelig trukket inn i jorda hos basilikumen min – og det var ikke som om det var nok vann til et flomvarsel.
For min del syns jeg det var en god påminnelse. Klima og natur og vær hører sammen. Vi kan ikke bare fokusere på en av delene. Det hjelper for eksempel ikke å ødelegge naturen for å redde klimaet – for uten naturen vil det ikke være et klima…
Vanligvis er ikke jeg den som deler adressen min i hytt og gevær til alle og enhver. De siste par ukene derimot – føler jeg nesten at det går litt sport i å dele adressen min med fremmede.
Jeg føler det er en god grunn til å dele adressen min med en del folk, men jeg er også litt nervøs hver gang jeg gjør det. Hvorfor jeg deler adressen min har en god årsak: jeg har solgt huset, og nå jobber jeg med å selge mesteparten av møblene mine. Siden jeg ikke har en bil med plass til møbler er ett av mine salgskriterier at folk kommer og henter det de ønsker å kjøpe. Enkelte av møblene ville jeg uansett ikke klart å flytte på selv, så det er også en begrensning.
Så jeg deler adressen min med de som avtaler å kjøpe og hente møbler hos meg. Heldigvis har jeg vært heldig. Alle kjøpere har så langt vært veldig hyggelige og ordentlige folk. De fleste betaler med vipps når de henter, men et par stykker har faktisk betalt før de har kommet og hentet – så her føler jeg at vi snakker om tillit til andre mennesker.
Godt å se egentlig – at det fremdeles er mange som har tillit til andre. Tross alt er det mye skepsis ute og går i samfunnet vårt – noe som kanskje ikke er så pussig med tanke på hvordan mange i “viktige posisjoner” oppfører seg og bryter tillit over en lav sko.
Dermed er jeg glad for at det er mulig å selge møbler via Finn, at folk er ærlige og hyggelige – det beviser at det finnes gode folk. Jeg trenger (tydeligvis) noen ganger det beviset.
Fremdeles har jeg flere møbler igjen til salgs, så jeg håper denne gode trenden fortsetter.
Min første t-skjorte. Mitt første klesplagg strikket ovenfra og ned. Mitt første plagg som er mer formnært. Absolutt ikke mitt første klesplagg med et annet garn enn det som står i oppskriften. Likevel – en cm er en cm…er det ikke?
Greit, jeg så på bildene til Summer Halo av Drops design at det ville være en veldig kort t-skjorte, men jeg innså ikke hvor kort den var. Dessuten, selv om jeg hadde et par mer cm hjalp det ikke – den ble kortere på meg enn det som ble forespeilet meg på bilder. Nå har jeg kontroll-målt snart et to-sifret antall ganger for å forsikre meg om at jeg har målt riktig – og det har jeg…
Ville det vært en god ide å prøve den på før jeg strikket avslutningen med perlestrikk og felte av? Ja, selvfølgelig, men når rundpinnen min er 80 cm og jeg vet at det ikke vil gå over skuldrene mine føltes ikke det som et reellt alternativ. Så da avsluttet jeg og klipte tråden (og så kan jeg angre i ettertid…).
På engelsk er det noe som kalles for “try it on tubing” – hva den norske versjonen heter vet jeg ikke, men det er herved noe jeg absolutt ønsker meg!!
Mønsteret er pent, ikke for mye og det var mye enklere å strikke ovenfra og ned enn jeg tror jeg tenkte meg. Eneste er at jeg ikke syns t-skjorte sitter pent nok på ovensiden av puppene. Altså, det var vanskelig å få det frem på bildet, men området mellom halsen og puppene kunne det kanskje vært noe mindre masker, men det er sikkert sånn en finner ut av hva som passer en selv best når en har strikket mye vil jeg tro?
Uansett, nå blir det å ta opp perlestrikken før jeg forlenger t-skjorten ganske mye.
Jeg solgte sofaen min i går, så nå er jeg uten vanlig sofa. Kjekt å bli kvitt den fordi det var nødvendig, men jeg elsker å krølle meg sammen på en myk sofa.
Min provisoriske sofa er ikke på langt nær så myk og behagelig som min vanlige sofa var, men alt er bedre enn ingenting. Dessuten er min provisoriske sofa en variant av “vi tar hva vi har”.
Underlaget er to strandmadrasser oppå hverandre. Så et stort teppe som er brettet i to. Før jeg har en pute å sitte på så underlaget blir mykt nok for rumpa. En stor og en mindre pute i ryggen var også viktig.
Dette ville ikke fungert for min del om jeg ikke kunne ha det mot en vegg, så jeg var heldig nok til å ha en vegg ledig. Så dette blir min sofa de neste tre ukene… På den annen side – jeg sitter ikke der hele tiden for jeg må bli ferdig med det som skal gjøres. Mange flere møbler skal selges. Masse andre ting skal selges og ut av huset. Jeg må klippe gresset. Ta hånd om blomsterbed, hekker og busker. Dessuten er det fremdeles ting å pakke (utrolig, men sant) og ikke minst vaskingen!
Så når det blir for mye for meg eller jeg trenger en pause fordi jeg har gjort mye, kan jeg sitte på min provisoriske sofa og strikke litt 😊
Om det er et offisielt flyttetegn vet jeg ikke, men sofaen min har stått litt midt i stua i dag. Greit å kunne støvsuge rundt så jeg fikk fjernet mest mulig av håret mitt – for håret mitt er langt og er overalt i huset mitt. Jeg tviler på at jeg er like ille som en katt, men jeg har til gjengjeld langt hår…
Uansett. Stuen min har gått fra å være full av alt mulig til å bli litt mindre full i dag. Stuebordet ble hentet tidlig på ettermiddagen, og nå har sofaen også nettopp blitt hentet. Begge deler ble solgt via Finn – og jeg er fornøyd med Finn som salgskanal for møbler. Ingen problemer foreløpig i alle fall, så satser på at den gode trenden fortsetter!
Nå er i alle fall de to møblene forsvunnet fra huset mitt, men det er fremdeles mye igjen. Her er det med andre ord bare å krysse fingrene for at jeg får solgt resten også. For enn så lenge er det nok å ta av: et vitrineskap, to store puffer, en sjenk, en bokhylle, en tv-benk, en liten kommode, en dobbeltseng og to nattbord.
Kommoden som har stått på soverommet mitt blir hentet i morgen tidlig, så det blir nok et salg der.
Enn så lenge kan jeg sitte på puffene om jeg vil sitte på noe mykt, men jeg har ikke lenger noe bord jeg kan ha pc-en på, så jeg tror faktisk teppe og puter på gulvet vil passe bedre siden pc-en vil måtte stå på gulvet… Sånn er livet i flytteprosessen tydeligvis og det har jeg ikke noe problemer med.
Om jeg nå bare kan finne et sted å flytte vil alt være fryd og gammen 😊
