I dag var tydeligvis dagen da årets første ordentlige snøfall kom her jeg bor.
Både på morgenen og utover dagen kom det dalene hvite filler fra oven. De la seg på et glatt underlag og gjorde at jeg holdt på å tryne flere ganger. En ekstra sleng på hele meg på vei ut fra bilen for å låse opp garasjen gjorde en egen “vintersmerte” i ryggen. Heldigvis er det en sånn smerte som gir seg, men som også gjør at jeg går enda mer forsiktig enn jeg allerede gjorde. (burde sikkert hatt brodder, men det passer ikke best sammen med bilkjøring…)
Blomsterbuketter er noe jeg vanligvis ikke har, og de fleste innplantene mine er grønne planter. Riktignok har jeg en ildtopp – som hadde blomster når jeg fikk den for omtrent 2,5 år siden. Når den var ferdig med de blomstene har den holdt seg til å være en grønn plante, men nå har den tydeligvis fått ånden over seg. Den har hatt knopper en stund nå, men nå kommer blomstene. Utrolig, men sant. Hva planter og blomster overlever sier jeg.
Er den blitt litt stranten og lang? Ja, men den blomstrer!
Håper du har en fin dag i dag og takk for at du titter innom.
Tirsdag 29. desember begynte jeg å bruke den ene julegaven jeg fikk og satte i en pod med basilikum og plantet et frø av bladsalat.
Basilikumen er nå blitt så stor at jeg måtte ta av plastikkhetten som gav den litt preg av drivhus. Bladsalaten er foreløpig ikke så stor, men det vokser likevel godt uten å strekke seg.
Dette er første gang jeg prøver å gro noe med vekstlys og jeg liker resultatet veldig godt så langt. Denne som heter Click & Grow har plass til tre små ting og tar såpass lite plass at den passer fint på kjøkkenbenken.
Click & Grow
Ja, det er også bakedag i dag – jeg var tom for hjemmebakte horn.
Håper du har en fin helg, her hvor jeg bor er det sol i dag så det er på tide å stikke nesa et stykke utenfor døra så jeg får gått meg en tur i lyset.
Det har jeg gjort og jeg vet ikke hva jeg skal tenke om den. Alt jeg har lagt ut på nettet, og alt jeg fortsetter å legge ut på nettet – det er jo der vi alle lever livene våre til en viss grad. Hvor mye vet egentlig algoritmene om oss? Mer enn vi tror og mest sannsynlig ønsker…
Så hvorfor fortsetter jeg å blogge? Fordi jeg liker å skrive. Jeg liker å ta bilder. Kommentarer som blir lagt igjen gjør at jeg føler jeg har kontakt med andre mennesker på en annen måte. Jeg koser meg med å blogge, så selv om det gjør at nok en del av meg ligger på nettet er det overraskende greit. Tross alt vet sikkert det store internett mye av det uansett og det jeg skriver på bloggen er noe jeg bevisst velger selv å dele.
Etter at jeg sluttet å gå med mobilen konstant i baklomma og slo av alle varsler, ser jeg sjeldnere på den og merker at jeg er mindre avhengig av den. Kan anbefales. Ha litt tid uten mobilen og de konstante plingene så du kan konsentrere deg om andre ting over lenger tid. Utrolig hva en kan få gjort med mindre distraksjoner rundt seg.
Trodde du at dette året skulle bli mye bedre enn det forrige? Tross alt at startet 2020 med skogbranner i Australia, før Black Lives Matter, Covid-19, Trump som ikke helt ville innrømme at han ikke vant valget, mystiske ting som dukket opp flere steder rundt i verden uten forklaring og at det for det meste gikk under radaren at Pentagon friga videoer med U.F.O.er.
Så startet vi 2021 optimistisk: en vaksine for Covid-19 er kommet, USA skal bekrefte at Biden blir president (riktignok skapte dette litt mer utfordringer enn mange hadde forutsett) og forhåpentligvi starter verden opp igjen med en ny normal.
Det er bra å være optimistisk, men jeg tror det tar litt tid før verden klarer å stabilisere seg mer mot enn ny normal en bare et nytt år. Heldigvis er det mange som er villige til å dra i samme retning – en god retning med omtanke for de rundt seg, for klimaet, for naturen og en selv. Tross alt er det vanskelig å ta vare på andre om en ikke klarer å ta vare på seg selv.
Så gi deg selv litt omtanke, og del gjerne videre med andre også.
Det er ikke alltid så lett å ha kontroll over alle tingene en har – med mindre man er minimalist eller bor i minihus eller noe sånt? Uansett, det er ikke meg…
Jeg visste jeg hadde en del garn og at det var lagret på flere steder. Et mål jeg hadde var å få oversikt, så jeg fant fram alt garnet jeg hadde (og angret litt etterhvert…).
Raskt innså jeg at det ikke ville bli plass til alt på bordet, så jeg begynte å sortere det. På bordet ble det dermed garn som er syntetisk i ulike varianter og en stor haug med garn uten lapper så jeg ikke vet hva slags materiale det er.
Ullgarnet var heldigvis greit systematisk (spesielt i de to boksene med to lag – ble kjøpt for flere år siden og aldri brukt…).
Så var det alt bomullsgarnet – mye heklegarn der.
Som sagt visste jeg at det var en del garn og at for en del av det var det brukt noe fra nøstene og noen nøster var ikke brukt i det hele tatt. Likevel ble jeg overrasket og overveldet over hvor mye garn det faktisk var totalt sett.
Her kommer da neste utfordring: hvordan skal jeg lagre alt garnet og hva skal jeg bruke det til? En ting er klart: jeg har ikke kontroll, men nå har jeg i det minste en mulighet til å få det. Noe annet som slo meg er at så lenge garnet ligger “gjemt” i en kommode, en puff og en sofa så ser jeg det ikke og da er det mye vanskeligere å ha kontroll. På den annen side vil jeg ikke at alt skal ligge åpent med mulighet for å bli støvete, så jeg er litt i stuss på hva resultatet blir.
I går så jeg en dokumentar på Netflix som jeg likte godt. Den het Kiss the ground og omhandler klimaendringer. Hvorfor noe av det er skjedd og hvilke grep vi kan gjøre for å hjelpe moder jord.
Ett av mine bidrag er grantreet jeg fikk til å spire. Bildet er fra i sommer, men treet holder stand og står ute å nyter sin andre vinter. Hvor mange år det vil ta før jeg kan bruke det som juletre er jeg usikker på, men det er lenge til…
Heller ikke i år har jeg lagd nyttårsforsetter og nå som vi allerede er kommet til 5. januar – er jeg for sent ute?
Bedre sent enn aldri er det noe som heter, men jeg vet ikke om det gjelder for nyttårsforsettene for der er vel målet å starte fra 1. januar? Uansett; sånne forsetter blir vel glemt av de fleste enten i midten eller i slutten av januar så det er vel ikke så nøye?
De siste årene har jeg heller lagd meg mål, men å lage mål for et helt år kan være vanskelig. Det er tross alt ganske lenge. Noen av målene har jeg klart å nå, men flere av dem har jeg glemt bort at jeg satte meg.
Så det blir ingen nyttårsforsetter for meg i år; og det blir heller ikke mål for hele året.
Istedefor lager jeg meg en foreløpig plan for fem måneder av gangen som jeg henger på kjøleskapsdøren. Denne kommer jeg til å lage på nytt hver måned og da fjerne måneden som gikk og legge til en ny. På den måten får jeg bedre kontroll med fremgangen. Det er lettere å følge opp noe jeg ser mange ganger hver dag og som jeg kan tilpasse etterhvert som månedene går.
Noen av målene er lettere målbare enn andre, mens andre er mer som veiledning til meg selv. For eksempel vil jeg lage en video i løpet av januar – det er målbart, mens et annet mål er “håndarbeid”. Håndarbeidsmålet er fordi jeg har en del garn, men er usikker på hva jeg kommer til å lage så der blir det en ting av gangen.
Grunnen til at jeg lager mål for fem måneder av gangen var tilfeldig; det var det det ble plass til på arket. Likevel – det gir meg en pekepin på hvor jeg er på vei, med realistiske strekk-mål, men ikke så mye og lenge at det blir for overveldende.
I tillegg har jeg ikke så mange mål hver måned, bare fem og det er de samme kategoriene som går igjen hver måned. Blogg, YouTube, bolig (jeg ønsker meg småbruk), håndarbeid og helse (både fysisk og psykisk).
Hva jeg legger i de ulike kategoriene kan variere litt for hver måned. Bolig kan for eksempel både relatere til å følge med hva som er til salgs, spare penger, rydde i huset for å kvitte meg med ting jeg uansett ikke egentlig trenger og når jeg så flytter slipper jeg å ha det med på flyttelasset. Så det kan variere fra måned til måned hva jeg velger å fokusere på, men hovedmålet er å gjøre noe hver måned.
Noen ganger er livet litt mer slitsomt enn andre ganger og da er det viktig å gjøre ting en liker. Alle kategoriene over er ting jeg trives med å gjøre noe med, så det er lystbetonte mål.
Noen ganger står vi alle ved ulike veiskiller i livet og lurer på hva vi skal velge.
Skal vi velge det trygge og vante eller skal vi ta en risk? Skal vi basere valgene vi tar på de rundt oss, skal vi ta med de rundt oss på valget eller skal vi velge noe kun for vår egen del? Hvordan vet vi hva det beste valget egentlig er? Kan vi endre valget om vi innser at det ikke var det riktige valget eller er vi nødt til å følge veien vi har valgt?
Valg kan være store eller små, men hvem av valgene som til syvende og sist har mest betydning vet vi ikke før i ettertiden. Jeg har i alle fall ingen krystallkule som gir meg det rette valget eller gir meg muligheten til å se inn i fremtiden.
Noen ganger lurer jeg veldig på hva jeg skal ha til middag og alle spørsmålene over er relevant for det valget. Andre ganger kan jeg funderer på hvor jeg ønsker at småbruket jeg drømmer om skal være, hvordan jeg vil ha det og hvordan jeg skal klare å komme dit.
Hvilke store eller små valg har du tenkt over i det siste?
Jeg har gjort det, jeg har klart å strikke et par votter med mønster!
Tenk, at for bare en måned siden visste jeg ikke hvordan jeg skulle strikke votter – spesielt tommelen. Det er utrolig hva som kan forandre seg i løpet av kort tid. Jeg har knekt en strikkekode og er spent på fortsettelsen.
Lenge strikket jeg bare sokker fordi det og skjerf var det eneste jeg visste hvordan jeg skulle strikke. Riktignok har jeg ikke strikket mange skjerf, det ble litt for ensformig i lengden. Sokker derimot, har jeg strikket en god del av – uten mønster av noe slag, men det er noe mer enn bare frem og tilbake (helen har tre komponenter og så er det avslutningen når jeg kommer til tåen).
Å strikke votter – med mønster – er en utvidelse av reportoaret mitt. Hva blir det neste?
