Det kan kanskje virke som denne rapporten kommer sent, men fikk ikke mail fra Egmont før i dag.
Teoretisk sett tjente jeg kr 24,51 på bloggen i desember, men i praksis tjente jeg ingenting. Grunnen til det er at teori og praksis er ulike ting. En må tjene over en viss sum før det blir utbetalt – helt logisk etter min mening. Å skrive en faktura for et så lite beløp – mesteparten ville gått bort i gebyrer og skatt.
Noe som gjør at jeg foreløpig er et stykke unna en utbetaling, men jeg nekter å gi meg. Dessuten, jeg blogger ikke for pengene – da hadde jeg sluttet for mange år siden…
Å sitte og taste på et tastatur og se tankene mine utfolde seg svart på hvitt på en skjerm – av en eller annen grunn føles det riktig og jeg koser meg.
Likevel, en gang i blant legger jeg ved litt reklamelinker nederst – et klikk eller to fra deg kan hjelpe meg nærmere drømmen om et småbruk.
Lesesirkelen skulle egentlig vært på fredagen som var, men på grunn av Covid-19 ble den selvfølgelig utsatt. På en måte var det litt “heldigvis” denne gangen – jeg er nemlig ikke ferdig med å lese boka ennå.
Boka er Ready Player One av Ernest Cline. Jeg har lest boka en gang før, men det er mange år siden så det er veldig minimalt hva jeg husker. For øyeblikket er jeg på side 136 av 372 sider, noe som ifølge Goodreads er 37 %. Ikke helt noe å skryte av med andre ord.
Jeg har omtrent tre uker på meg til å bli ferdig med boka. Før leste jeg en bok som denne i løpet av et par dager, men leselysten har forlatt meg så å komme dit jeg er nå har allerede tatt meg flere uker. Jaja, jeg satser på at jeg blir ferdig i tide.
Selv om vi har lesesirkelen for å lese og diskutere bøker, blir det også alltid mye annen prat – noe jeg setter stor pris på (tross alt en lesesirkel med herlige damer!).
Det snør ute og jeg tenkte jeg skulle vente med å måke til det sluttet å snø. Så da fikk jeg den glupe ideen med å starte på noe jeg har tenkt på en stund: rydde i klesskapet.
Først var ideen at jeg skulle sjekke om det var noe jeg ikke hadde brukt på veldig lenge – har jeg virkelig behov for det eller kan jeg kvitte meg med det?
Når jeg begynte å dra ut skuffene og se i dem, fant jeg en ny tanke. Hva med å først ta ut klær jeg ikke er sikker på om passer lenger, prøve dem og kanskje jeg kan begynne å bruke noen av dem igjen? Skjønt, mest sannsynlig blir det å kvitte seg med det.
Den tanken kom fordi mye av det jeg ikke bruker lenger er fordi jeg ikke syns at passformen var optimal. Riktignok er det et par feilkjøp i haugen også, men jeg velger å tenke at de ikke teller på samme måte – de burde jeg heller bare kvittet meg med for lenge siden.
En annen grunn til at jeg begynte å se på hva jeg har i skapet er fordi det er salg om dagen og jeg har innimellom lyst på noe nytt – så da må jeg ha plass til det…
Håper du har en fin dag og takk for at du leser.
Legger med litt reklame-klikk under her – jeg sparer tross alt til småbruk.
Det er den tiden av måneden igjen. Nok en innbetaling er gått til studielånet.
I hele fjor betalte jeg bittelitt ekstra på lånet hver måned. Selve terminbeløpene i fjor varierte mellom kr 1.141 på det høyeste i februar og kr 1.044 på det laveste i desember, men jeg betalte trofast kr 1.200 hver måned. Grunnen til at terminbeløpet ble mindre skyldtes ikke så mye at jeg betalte ekstra, men at rentene gikk ned. Likevel, alle ekstra kroner teller.
Derfor startet jeg dette året med å betale enda litt ekstra; kr 1.500 betalte jeg denne måneden, men terminbeløpet gikk fremdeles begrenset ned. Terminbeløpet neste måned er nå på kr 1.041, men jeg ser at rentene skal gå så vidt oppover i mars så den utviklingen kan bli interessant.
Jeg syns det er vanskelig å vite hvor mye litt ekstra nedbetalt spiller inn på terminbeløpet siden det også er veldig avhengig av rentesatsen.
Hvorfor betaler jeg ekstra på studielånet når “alle” sier at studielånet er det beste lånet å ha? Enkelt; det er et lån, rentene løper og det spiller dessuten inn som gjeld når de ser på totalen for hva en kan ha i huslån (eller totalt lån generelt). Med mindre lånet gir deg avkastning (noe det gir banken, men ikke meg), så er det ikke noe å trakte etter.
Studielånet blir jeg ikke kvitt med det første, men jeg ser uansett frem til dagen hvor betalingene etterhvert blir mindre og forsvinner.
Hender det at du betaler ekstra på studielånet ditt?
Mye har skjedd i løpet av uka og jeg lærer stadig nye ting. Om du lurer på hvor utviklingen startet, skrev jeg om det i forrige uke her.
For planter er lys nesten alfa og omega, vann og næring også selvfølgelig, men uten lys blir det dårlig stelt. Jeg var litt usikker på når jeg skulle sette lyset høyere, så jeg testet.
Testen varte ikke lenge før jeg fjernet den ekstra armen som gjorde lyset høyere opp. De skal få lov til å ha lyset nærme en stund til for å si det sånn.
Den “store” bladsalaten sådde jeg 29. desember og den fikk lyset nærme hele tiden. Den lille terten til venstre ble sådd 8. januar og spirte 11. januar. Så det er helt naturlig at det er størrelsesforskjell på dem – de er tross alt ikke like gamle. Noe som er vanskelig å se på dette bildet er at den lille har strekt seg før den prøver å lage flere blader.
Hvor viktig lys er, er lett å se:
Denne saken har strekt seg masse, men er ellers ikke utviklet. Den ble også sådd 8. januar. Den står i en liten trekasse ved siden av Click&Grow, så den har ikke lys rett over seg. Vekstlys er helt tydelig viktig når jeg ikke har sørvendte vinduer og vi bare er i januar hvor dagene ikke er lengst.
Jeg syns det er gøy å følge utviklingen og se hva som påvirker og på hvilken måte. Vann og næring er en selvfølge. Lys er viktig at er nærme nok – både rett over, men også ikke for langt over. Noe annet jeg fremdeles lurer på er hvor lenge det vil ta før bladsalaten er stor nok til å spise litt av den.
Jeg vil påstå at her jeg bor, når det er over -10 grader, så er det kaldt. Hos mine foreldre tenkte jeg ofte ikke over at det var skikkelig kaldt før det var minst -15, men gjerne ikke før det var -20. På den annen side, de bor på landet og jeg bor nå ved sjøen – lufta er annerledes her.
Når temperaturen inne er under 19 grader syns jeg det er kjølig inne. Til min målers sitt forsvar – den står i vinduskarmen og om jeg hadde flyttet den til kjøkkenbordet eller i det minste til siden for vinduet, ville den vist en høyere temperatur. Tross alt er veggen tykkere enn glass og blir ikke så kjølig som det glasset gjør.
Noe av det jeg liker å bake, som er veldig enkelt og smaker godt, er horn. Oppskriften fikk jeg på ungdomsskolen tror jeg, så å si at jeg har lagd dem utallige ganger stemmer godt.
De er ikke fyllte, så jeg deler dem i to og har pålegg på. Favoritten er ost og skinke – hvorfor gjøre mye ut av det når helt enkelt kan være like godt?
Nå har jeg dermed nybakte horn hele helgen som kommer. Det er noe av utfordringen – når jeg først har bakt dem har jeg en tendens til å ikke la de bli liggende, men spise de opp nesten med en gang virker det som.
Horn er nok det jeg baker mest av når jeg har bakedag – brød er også kjekt fordi begge deler kan fryses.
Lenge tenkte jeg at personlig økonomi var et fint mål, men så begynte jeg å lure.
Hvordan kan personlig økonomi være et mål? Å ha kunnskap om det kan være et mål. Å vite hvordan jeg kan bruke det for å få en sunn personlig økonomi hvor jeg ikke bruker over evne kan være et mål.
Betyr ikke det at den personlige økonomien ikke nødvendigvis er et mål, men heller et verktøy? Et verktøy for å oppnå noe en ønsker: ingen forbruksgjeld, ikke være blakk før lønnen kommer, ha kontroll over økonomien så du kan sove godt om natten, kjøpe ting du ønsker deg, økonomisk frihet.
Hva du bruker verktøyet personlig økonomi til er opp til deg selv. Selv har jeg noen ideer om hva jeg ønsker å bruke dette verktøyet til (småbruk har jeg nevnt mange ganger etterhvert…).
Hva ønsker du å kunne eller lære om personlig økonomi, hva vil du bruke det til, hvorfor ønsker å du lære de tingene? Det er mange spørsmål en kan stille, men spørsmålet om hvorfor gir deg nok også mange av de andre svarene og det gir deg dessuten et grunnlag for hvor du kan begynne læringen.
Det finnes mange bøker om temaet personlig økonomi (eller privatøkonomi som det mange ganger også kalles). Mulig det er bare meg, men jeg tenker at de sier mye av det samme bare på ulike måter – noe som faktisk er veldig bra siden folk er forskjellige og har forskjellige måter å lære på. Vi trenger at temaet tas opp i ulike vinklinger og at det blir mer naturlig å snakke om det. Tross alt påvirker det oss alle sammen, og ikke alle har den samme bakgrunnen så utgangspunktet er ulikt.
For å gjennomføre store mål kan det ofte lønne seg å ha en plan. Det kan også være lurt å minne seg selv på at en plan ofte er gjenstand for endringer etterhvert som den skrider frem…
Mitt store mål begynte som en stor drøm: småbruk. Et sted hvor jeg kan gro grønnsaker, blomster og ha dyr. Et sted med naturen like utenfor stuedøren hvor jeg ikke må dra avgårde for å kunne gå en fredelig tur og kanskje en gang i blant se noen dyr i deres rette element. Et sted jeg som introvert kan lade og slappe av, men også et sted hvor jeg kan invitere venner og familie til å samles og kose seg.
Selv om et småbruk er den store drømmen, vet jeg at selv store mål gjennomføres ved å ta mindre steg av gangen. Kan jeg gå rett fra rekkehus til småbruk? Mest sannsynlig ikke fordi det er en viss prisforskjell for å si det sånn.
Derfor har jeg et annet større mål før jeg kommer til det STORE målet med småbruk. Jeg har innsett at jeg nok må ha en enebolig, et “øvelselshus”, før jeg kommer meg til småbruket. Fordi jeg bor i rekkehus har jeg ikke samme ansvaret for det utvendige som jeg vil ha når jeg eier en enebolig. Dessuten, jeg har heller ikke den hagemuligheten jeg ønsker å ha for øyeblikket. Det er mye jeg trenger å lære, som rekkehuset mitt ikke nødvendigvis kan gi meg nok læring i.
Til selve planen (frem til jeg får en ny god ide):
Finansieringsbevis og nok penger til å kjøpe en enebolig med litt tomt så jeg i det minste kan ha en stor grønnsakshage – og kanskje noen høner.
Betale ned ekstra på boliglånet, i tillegg til å spare penger til småbruk.
Kjøpe småbruk.
Ganske enkel plan er det ikke?
Selvfølgelig er det mange flere mindre steg mellom de store stegene, men det er de tre største stegene jeg vet om.
Alle de store stegene baserer seg på økonomi, og selv om jeg klarer meg greit med nåværende økonomi, vil det nok totalt sett være behov for mer inntekter. Hvordan jeg skal løse den biten er et steg jeg ikke helt har kontroll på enda, men jeg jobber med saken. Så nederst i denne bloggposten legger jeg ved noen reklamelinker. En krone her og en krone der – alt hjelper. Takk for at du leser!
Har du noen STORE mål eller drømmer du jobber med?
Sylvia Earle er en fascinerende dame med et hjerte for havet. Havet som er så stort at det er vanskelig å forestille seg det, og det vanskelig å se for seg at vi kan ødelegge noe som føles så uendelig.
Dokumentaren er på halvannen time, men det var overraskende korte 94 minutter. Så mange scener fra havet over ting jeg ikke ville klart å se for meg, så mye utrolig som lever i den dype blå verdenen. Fargerikt, glinsende, farlig, nydelig, selvlysende, døende. Havet rommer så mye, inkludert mye søppel vi mennesker har lagt fra oss (dessverre).
