Det er sjelden for tiden at jeg er ute og shopper. Likevel, her om dagen, etter å ha vært på nok et årsmøte, fant jeg noen ting å kjøpe. Ny turbukse har jeg ønsket meg lenge, men jeg syns det har vært vanskelig å finne noe jeg liker. Endelig tenkte jeg da jeg fant en på nettsidene til xxl. Når jeg så var innom, så likte jeg den ikke så godt likevel, synd, men sånn er det noen ganger. Heldigvis var utvalget stort og jeg falt fullstendig for en rød turbukse. Så jeg prøvde den og bestemte meg med en gang selv om den var litt dyrere enn jeg hadde sett for meg.

Jeg er ikke modell, men det er gøy å vise fram det en kjøper. Sokkene på dette bildet har jeg forresten strikket selv, og de er snart utslitt. Sånn sett er det greit at jeg har flere par som er ferdigstrikket.

På xxl fant jeg endelig sko jeg likte, så nå kan jeg kvitte meg med de utgåtte joggeskoene jeg har gått med på jobb. De nye er fargerike og føles helt fantastisk når jeg har de på. Det siste har sikkert en sammenheng med de utslitte jeg sammenligner dem med.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Fine, myke, lilla og på salg – hva mer kan en kvinne ønske seg?

#shopping

Har sett på noen episoder av Luksusfellen nå igjen, et veldig interessant program etter min mening.

Det er sjokkerende, hårreisende, trist og oppløftende. Sjokkerende og hårreisende å se hvor langt enkelte har latt det gå, og hvor lite kontroll de har. Det er trist at noen faktisk har det sånn, at noen er redd for å sjekke posten av frykt for regninger og inkassovarsel. Det er oppløftende å se hvor langt de kommer på en måned.

Skulle ønske at det var noen ekstra programmer på slutten av en sesong som så utviklingen til deltakerne et halvt eller et år etter. Bare for å se om de faktisk har klart det, det er tross alt veldig stramme budsjetter de får å forholde seg til stort sett.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

En del av meg tenker: hvordan i all verden kan de la det gå så langt? Nå som jeg er sykmeldt blant annet fordi jeg er utslitt, tror jeg at jeg skjønner det litt bedre. Det er utrolig hvor mye en kan klare å ignorere om en ikke vil ta det inn over seg. Personer som står dem nær har sikkert ofte ikke skjønt hvor ille det er, fordi det er noe en ikke snakker så mye om. Jeg tror at programmet kan bidra til at det i det minste snakkes mer om, noe som er en veldig god ide.

Jeg for min del har vel alltid visst at jeg har vært heldig når det gjelder penger. Selv om jeg ikke alltid var like fornøyd når jeg var tenåring og bare fikk en sum i måneden som skulle holde, og det ikke var bare bare å spørre om mer – da ville det bare vært forskudd fra neste måned. Jeg har foreldre med hodet på rett plass når det gjelder penger, og jeg lærte meg tidlig verdien av penger. Jeg måtte spare og planlegge innkjøp. På høsten/vinteren når jeg hadde behov både for ny bukse, nye vintersko og ny vinterjakke, ja da måtte planlegging til for å få råd til alt. For noen høres det litt brutalt ut, men det lærte meg økonomi på en veldig effektiv måte.

Dette har gjort at jeg ikke hadde noe problemer med å få boliglån i banken. For at jeg skulle få en type hus jeg ønsket meg, fikk jeg også låne litt penger fra mine foreldre, men det betaler jeg tilbake med renter. Likevel har jeg penger jeg kan spare hver måned. I tillegg til ofte å betale litt ekstra på boliglånet for å kunne bli kvitt det litt raskere. For meg føles ikke dette som skryt, det er en kjensgjerning – jeg er god på mine egne penger. Jeg er veldig takknemlig ovenfor mine foreldre som lærte meg om økonomi fra en tidlig alder. Det har jeg hatt mye igjen for.

Når jeg da ser programmet Luksusfellen får jeg lyst til først å filleriste disse menneskene som har latt det gå så langt, og så får jeg lyst til å hjelpe folk som dem. Folk som har kommet i uføre med pengene sine og ikke helt hva de skal gjøre for å fikse det. Jeg får lyst til å lære dem om budsjett og ansvarlig pengebruk. Jeg får lyst til å hjelpe dem med å fikse økonomien sin; gi dem tips om hvordan de skal få ting til å funke.

Gratulerer med kvinnedagen i dag!

Mange ganger hører man folk nevne at der er en kvinne i sin beste alder. Det er jo for så vidt fint det, men er det en spesifikk alder de tenker på da? Eller er grunnen til at de sier det fordi hun har gjort noe bra, noe stort, eller ser bra ut? Hvorfor brukes ikke det samme uttrykket om menn på samme måte? Jeg tror faktisk aldri jeg har hørt det brukt på den måten om en mann.

Jeg vil påstå at vi er alle kvinner i vår beste alder. Rett og slett fordi det beste med oss endrer seg hele tiden fordi vi, som personer, endrer oss hele tiden. Vi utvikler oss og vokser og lærer nye ting. Etterhvert som tiden går blir en ofte også bedre kjent med seg selv. En finner ut av hva en ønsker ut av livet og alt som hører med. Det er også noe som endrer seg. Noe jeg ønsket meg for ti år siden er ikke nødvendigvis det jeg ønsker meg i dag.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Væremåten min og hva jeg tenke på for femten, ti og fem år siden har endret seg. Jeg var i min beste alder nå jeg var tjue, men i dag er jeg også i min beste alder. Fremdeles gjør jeg både dumme og smarte valg, jeg gjør ting jeg blir flau over, men jeg gjør også ting jeg er stolt av. Alt dette gjør at jeg lærer og utvikler meg til å bli den er jeg er akkurat nå, i morgen kan jeg ha utviklet meg mer og dermed ikke er helt den samme. Likevel er jeg en kvinne i min beste alder.

Det snakkes mye om å være den beste utgaven av seg selv, men det kan vel også endre seg dag for dag? Dessuten kan en ikke være best i alt. Jeg tror jeg heller går for å være meg selv, det høres mer riktig ut i mine ører. Jeg kan godt la meg påvirke av andre (det er umulig å la være), men jeg vil ha valgfriheten til å kunne ha mine egne meninger og kunne ta mine egne valg.

For meg, som aldri har vært så opptatt av kvinnedagen, er det dette det handler om. Å kunne være den jeg er, å ha egne meninger og kunne gi uttrykk for dem, å håpe at det en dag gjelder for alle kvinner. At våre stemmer blir hørt og verdsatt på lik linje som alle andre. Dette gjelder ikke bare kvinner, men alle, og jeg vet at jeg ikke er alene om det håpet. Det å vite at mange ønsker det samme, at vi er sammen om dette. Dette har betydning og er verdt å kjempe for.

#kvinnedagen

Jeg har hatt et par dager nå hvor jeg har sitti mye i sofaen. Jeg ser på serier og filmer på Netflix, fargelegger litt, har fylt ut noen skjemaer, vært mye på internett generelt, har sett på småbruk som ligger til salgs på finn.no og drømt meg bort. Selvfølgelig har jeg gjort andre ting også, som å vaske og rydde litt, måke snø og gå tur.

Ulempen med å sitte så mye er at jeg får vondt i ryggen. Likevel gjør jeg det noen ganger når jeg ikke har energi til å gjøre noe særlig. Jeg blir sittende, og så blir jeg irritert på meg selv fordi jeg vet det gir meg vondt i ryggen.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

En skulle tro jeg ble rastløs av å sitte så mye stille, og det gjør jeg. Likevel blir jeg sittende fordi jeg mangler energi om dagen. Jeg sliter også litt med å fokusere på en ting av gangen, jeg kan sitte å holde på med noe, så tar jeg meg plutselig i å tenke på noe helt annet enn det jeg holder på med. Egentlig litt fascinerende syns jeg.

Uansett, resultatet er at jeg sitter mye, jeg får vondt i ryggen og begynner å gå hvileløs rundt i stua – så da beveger jeg meg jo. Jeg sitter dessuten i sofaen når jeg ser forelesningsstreamer, og de er jo nyttige å se så noen ganger er det bra å sitte stille. Det er viktig å få frem de positive sidene ved ting.

Det er viktig å gjøre ting som gir en glede i livet, noen ganger er det viktigere enn andre ganger føles det som. Akkurat nå for tiden er det viktig for meg å gjøre ting som gleder meg. Bloggen for eksempel, ikke på grunn av lesere eller kommentarer – selv om det er utrolig gøy å se at noen faktisk har vært innom bloggen min, og spesielt om noen har lagt igjen en kommentar. Nei, grunnen til at bloggen min gir meg glede er fordi jeg liker å skrive. Det trenger ikke alltid være like bra eller fornuftig eller spennende eller med masse bilder, det er selve skrivingen som gir meg glede. Det å kunne sette meg ned foran et tastatur og bare la fingrene og tankene flyte ut og se at det fyller skjermen mer og mer.

Når jeg var yngre likte jeg veldig godt norsktimene hvor vi skulle skrive stil. Jeg tror noe av grunnen til det var fordi da kunne jeg sette meg ned og dikte opp historier. Selv om vi ofte fikk temaer vi skulle holde oss til, fikk jeg alltid til å legge inn litt av meg i historien. Ikke som at jeg skrev meg selv inn i historien, men heller det at min stemme kom tydelig fram uansett hva jeg skrev. Desverre sluttet jeg å skrive historier når det ble slutt på norsktimene hvor vi skulle skrive stil. Jeg har mange ganger tenkt at jeg skulle ønske at jeg ikke hadde sluttet å skrive historier. Jeg mener, jeg elsker å skrive, jeg elsker historier så hvorfor ikke kombinere det?

Tviler på om jeg noen gang kommer til å klare å skrive en lenger sammenhengende historie som noen faktisk er villige til å gi ut, men det er stadig litt gøy å leke med tanken. Tenk om jeg faktisk hadde klart å skrive en god historie? Tenk om jeg hadde klart å skrive så bra at jeg fikk utgitt en roman? Vel, det er viktig med drømmer. For øyeblikket kan jeg i det minste trøste meg med at jeg har både denne bloggen og bokbloggen min, begge steder hvor jeg skriver litt til stadighet.

Ei venninne og jeg har tenkt tanken om at vi kanskje kan skrive en bok sammen. Vi satt faktisk og snakket om det for et par uker siden, og kom opp med ideer. Må si jeg syns det var spennende, og enklere når vi kunne snakke frem ideene sammen, de føltes mer virkelige da siden vi fikk snakket gjennom ulike momenter ved ideene.

Det vanskelige blir jo å finne på en god nok ide som kan gi en hel roman og faktisk få den utgitt. Norge er jo tross alt et lite land, selv om det gis ut masse bøker. Det er tross alt mange som skriver og ønsker å få noe utgitt, så det er et nåløye som ikke er enkelt å komme seg gjennom. Jeg har aldri vært så god på å gi meg, så jeg kommer nok til å fortsette å drømme om å skrive historier. Jeg kommer nok også til å prøve å skrive historier, så får vi se hva som skjer. Først vil jeg ha noen gode ideer jeg kan bygge videre på i alle fall, så det blir å ta små museskritt, eller er det skilpaddeskritt som blir mer passende? Uansett, skilpaddene kommer seg jo også frem, det tar bare litt tid, kanskje det blir sånn for meg også?

Jeg trodde her om dagen at våren kanskje var kommet; jeg burde visst bedre. Så feil er det fort gjort å ta.

Dette var det jeg våknet opp til å dag; i går var det gulgrønt grass der, nå er det dekket med snø.

Dermed har jeg satt meg til med en tekopp og en bok. Etterhvert i dag er planen å jobbe litt med en oppgave som har innleveringsfrist til uka. Likevel har jeg ikke tenkt til å la det stresse meg. Jeg har som tidligere nevnt vært veldig sliten, og her om dagen toppet det seg litt for mye, så nå er jeg sykmeldt de neste to ukene. Så beskjeden fra legen var å slappe av og gjøre ting jeg liker. Siden jeg generelt liker å lære nye ting, så har jeg dermed ingen problemer med å skulle jobbe litt med studier, jeg vil bare passe på å ikke stresse med det.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Gladnyheten er at jeg sjekket i går om resultatet på konte-eksamen jeg tok i februar var kommet. Fristen for sensur var mandag 6. mars, men jeg lever jo alltid i håpet om at svaret kommer tidligere. Jeg tok jo eksamen opp igjen fordi jeg strøyk første gangen. Derfor var det ekstra gøy å se resultatet i går, jeg fikk B på eksamen i grunnleggende regnskap. Så det var definitiv glede over den karakteren!
 

I går var det lesesirkel hos meg; vi var seks jenter som satt og snakket om boken Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Jeg kunne ikke bidra mest i diskusjonen om selve boken fordi jeg hadde ikke lest den ferdig. Det gikk helt greit, for grunnet temaene diskuterte vi også mange andre ting, blant annet samfunnets normer og forventninger.

Når vi startet med lesesirkelen vår bestemte vi oss for at vi skulle lese klassikere, det har vi gått bort fra etter å ha lest mye vi ikke har likt. Derfor har vi nå begynt en ny greie med at en av oss foreslår en bok vi har lest og likt. Dette gjør vi rett og slett for å slippe å lese bøker ingen av oss hverken liker eller får noe ut av.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Dette er boken vi har bestemt oss for å lese til neste gang: Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd. Den handler er om sørstatene i USA i 1964, tror ikke jeg har lest så mange bøker om det, så er spent på hva jeg kommer til å syns om den. Neste gang vi skal møtes er fredag 28. april, så satser på at jeg rekker å lese ut boken før den tid.

Vil tro det er en del som har lest denne boken, men om du har lyst til å lese den sammen med meg så er du velkommen til det. Jeg har sett på booktube (en egen liten del av youtube) at mange driver med “buddy-reads”, men jeg har ikke helt forstått hvordan de egentlig foregår. Jeg forestiller meg at de avtaler å lese en del og så kanskje snakke om det de har lest etterhvert, før de kanskje tar en “hoveddiskusjon” til slutt når de har lest hele boken ferdig. Det hadde vært spennende å teste ut noe i den duren; noen som vil være med?

#bøker #boktips #samlesing

Selv om det sludda i går, så var det vår når jeg kom hjem i dag.

Snøklokkene er kommet! Det er hardføre blomster som noen ganger kommer voksende opp gjennom snøen. Mine foreldre har alltid hatt snøklokker langs husveggen. Der jeg bor nå er det ikke snøklokker i hagen og jeg savner det. Det er noe med det å se de blomstene tidlig på våren.

Annonsørinnhold

Sommersalg hos de erotiske nettbutikkene: Pirrende kupp du gjør nå

Nå skal jeg ordne litt i stand hjemme så det ser greit ut her når jeg får besøk i kveld.

Nå er tiden inne for å forvirre de fleste av oss. Årstidene skifter, og været hopper fram og tilbake.

Det er ikke mange dagene siden det føltes som vår, men i dag har det vært kaldt og det har kommet sludd. Det siste var ganske irriterende når jeg gikk fra butikken og hjem og hadde glemt å ta hetta på jakka over hodet. Siden jeg bare har to hender (ville sett rart ut med flere), gav jeg opp å få på hetta. Jeg hadde sekk på ryggen og bæreposer i hendene.

Hadde det ikke vært for at jeg skulle ha besøk i morgen, hadde jeg ikke vært innom butikken i dag. Grunnen til at jeg gjorde det i dag var fordi jeg liker kald brus, ikke romtemperert. Så nå blir det kald brus når jentene kommer til lesesirkelen i morgen. Jeg har jo vært litt ute i siste liten med ting i det siste, men denne gangen er jeg for sent ute. Jeg har nemlig ikke lest ut boken enda, og jeg rekker ikke å lese resten av boken før i morgen kveld.

Boken vi skal diskutere er Tusen strålende soler av Khaled Hosseini – en bok jeg har vært nysgjerrig på en stund, men ikke fått lest. Selv om meningen var at jeg skulle være ferdig til i morgen kveld, er det altså ikke skjedd. Det gjør det selvfølgelig ganske mer utfordrende å diskutere den, men jeg får henge med så godt jeg kan og så får jeg heller lese ut boken senere. Kan ikke rekke alt.

Noe jeg er spent på er hvilken bok blir den neste vi velger å lese.

Der var årets første årsmøte i boks. Jeg sitter i styret i NBF avd. Vestfold som kasserer, og heldigvis for meg ble både regnskap og budsjett godkjent. NBF står for Norsk bibliotekforening – en interesseorganisasjon for alle som liker og er glad i bibliotekene.

Ja, jeg er nok en smule subjektiv når det gjelder dette området. Hele livet har jeg brukt biblioteket mye. Det startet med lille biblioteket hjemme, hvor jeg etterhvert fikk dra alene. Jeg ble godt kjent med bibliotekaren der, og leste masse. Siden jeg brukte folkebiblioteket mitt mye, brukte jeg aldri skolebiblioteket noe særlig, hverken på barne-eller ungdomsskolen.

Selv på videregående brukte jeg stort sett folkebiblioteket mitt, og det er vel egentlig det jeg har gjort hele livet. Brukte biblioteket på høgskolene jeg gikk på, men selv da brukte jeg mitt lokale folkebibliotek.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Årsmøtene i NBF avd. Vestfold er stort sett veldig enkle, mange ganger er det ikke engang spørsmål fra salen mens vi går gjennom listen. I dag var det et par spørsmål til en pågående sak, noe som gjorde at leder kunne forklare litt mer og det satte vi pris på at ble gjort. Noen ganger er det kritikkverdige forhold i bibliotekene, og dette må tas tak i. Organisasjonene gjør det, men noen ganger skulle jeg ønske at også lånerne, brukerne, kundene, innbyggerne i kommunene sa ifra om ting. Still spørsmål, ta det gjerne til pressen – kanskje det kan gjøre at det skjer noe. Pressen regnes tross alt ofte som den fjerde statsmakt – hvorfor ikke bruke den til vår fordel?

Det ble også delt ut Bibliotekpris Vestfold. Årets pris gikk til Tina Malén Hansen fra Horten bibliotek, og Bastøy fengselsbibliotek (usikker på hvilke betegnelser som skal brukes her). Jeg syns det var en veldig velfortjent pris som gikk til et fantastisk menneske. Det var gøy å se at hun fikk prisen, og at hun fikk merke den annerkjennelsen fra både de som hadde nominert henne og oss andre som setter stor pris på henne. Prisen er et trykk av Svein Nyhus som gis ut til vinnerne (jeg kunne godt tenkt meg å vinne fordi det bildet er så spesielt og vakkert). Jeg er heldig som har ved et par tilfeller fått jobbe sammen med Tina.