Dagen i dag har nok en gang føltes litt som en berg-og dalbane. Noen dager blir sånn. Ganske så nervøs, veldig spent og prøver å ikke ha for store forhåpninger. Det er en vanskelig kombinasjon.
Poenget er jo å ha store forhåpninger, men også ikke henge ser for mye fast i dem – sånn i tilfelle nedturen blir veldig stor. Jeg har hatt en del av dem i det siste. Forhåpninger som vokser, hus som sees på og så følelsen av å bli fullstendig knust fordi det nok en gang ikke var riktig huset for meg.
Med tanke på at jeg har bodd på “pikerommet” hos foreldrene de siste 9 (!!!!) månedene, har desperasjonen etter å finne hus vokst seg ganske stor – og nedturene blir dermed større og større når det ikke går min vei med huskjøp.
Tidsfristen for å finne seg et sted nærmer seg med stormskritt – eksamen er onsdag 29. mai og jeg skal helst ha funnet et sted så jeg vet hvor jeg kan havne før juni…
Så i dag var jeg på nok en kjøretur. En visning på et hus. Som vanlig så det lovende ut på bilder, selv om det (selvfølgelig) også er ting jeg vil endre.
Jeg kan melde om at dette huset nok er det første huset jeg har sett på og faktisk tenkt at “her kan jeg bo”. Enkelte ting må vurderes noe mer, og jeg må bruke resten av helgen på å tenke (og lese til eksamen), men det er muligheter for at mandag kan bli en spennende dag. Det gjør meg nervøs på mange ulike måter…
For omtrent en måned siden måtte en ting (fjær?) på bilen min byttes fordi den var knekt. Sånt skjer. Jeg dro på verkstedet og de fikset det. Siden det har jeg ikke kjørt mye, men de gangene jeg har kjørt….ny lyd har forekommet…
Jo flere ganger jeg kjørte, jo mer lyd ble det. Bilen min begynner å dra på åra, så den har litt lyder sånn dann og vann, men de lydene kjenner jeg. Nye, rare lyder er ubehagelig når det kommer til bil. Syns jeg i alle fall.
Så når den nye lyden kom, og den ble værre for hver gang jeg kjørte, ringte jeg i går for å få ny verkstedtime. Godt var det, for jeg fikk hastetime i dag morges. Kanskje ikke så rart – når en ringer til et verksted som har fikset bilen og sier at “etter at dere fikset bilen min kom det en ny, rar lyd i bilen” – er det forståelig at de vil forsikre seg om det ikke er noe de har gjort feil.
De hadde ikke gjort noe feil, men det var noe skrue-greier som ikke var blitt festet helt ordentlig. Så lyden og følelsen av at noe ikke satt helt fast som det burde – var riktig. Heldigvis var det superraskt å fikse for dem; og helt gratis for meg.
Liker bilverkstedet “mitt”. Hyggelige, serviceinnstilte og hjelpsomme (når jeg er der med bilen og det er noe galt, jobber de hardt for å forklare meg det så jeg forstår – og de vet når de kan slutte å forklare…).
Så nå føles det trygt å kjøre bilen min igjen. Heldigvis!
I dag fikk jeg tilbakemelding på siste oppgaven jeg leverte på studiene (økologisk landbruk). Oppgaven ble godkjent 🤓 så nå er det bare eksamen som gjenstår for dette semesteret.
Oppgaven kunne leveres på flere ulike måter; rapport, power point presentasjon eller video. Jeg tenkte først å levere en rapport, men ble usikker på hvordan jeg skulle gjøre det. Dermed ble det video.
Å filme seg selv mens en graver i jorda er ikke det enkleste. Følte meg litt snål som graver i jorda og snakker til kameraet – lurte også litt på hva naboer eventuelt ville tenke om de så meg…
Uansett, det er noe med å levere en oppgave. Så måtte vente et par uker før svaret kommer. Heldigvis ble det godkjent!
Så om forkjølelse kan forsvinne blir livet enda bedre 😊
Som “vanlig” gikk ikke dagen helt som planlagt – gjør det noen gang det? Joda, noen dager har bare bittesmå endringer som ikke er så nøye og ikke betyr så mye. Andre dager har store endringer som kan bety veldig mye.
Dagen i dag var en liten strek i regningen. Største utfordringen er det nesa mi som har hatt…jeg er nemlig blitt forkjøla (og burde sikkert legge meg tidlig i dag også) og pusser nesa for harde livet. Gode tips til hvordan raskt komme over en forkjølelse vil bli mottatt med takk.
Fordi jeg for tiden er arbeidsløs, kunne jeg faktisk bruke dagen rolig. Hadde jeg hatt en jobb, hadde jeg dratt på jobb (og kanskje blitt sendt hjem når folk rundt meg var lei av å se/høre at jeg pusset nesa hele tiden?) for det er sånn jeg er. Ganske sta og nekter ofte å gi meg…
Planen for dagen var å ringe verksted for å få time til å finne ut av hva den rare lyden i bilen er, ta en sykletur, lete etter jobb, forberede meg på eksamen (som er neste uke), lete etter hus (har funnet et som ser interessant ut, så må få til visning) og strikke litt (yes, endelig en bit av dagens plan som faktisk er gjennomført).
Satser på at morgendagen bli bedre! På den lyse siden – om jeg blir ferdig med årets forkjølelse allerede nå ville det vært supert (jeg pleier å ha en forkjølelse hvert år…).
Først: jeg fant nøkkelen så jeg fikk vært på årets første sykkeltur! Det var en kort sykkeltur, men siden hovedpoenget var å starte tilvenningen til sykkelsetet for rumpa mi…så var det en vellykket tur!
Så: Jeg tror jeg er i ferd med å bli forkjølet. Lenge siden sist jeg pusset nesa så mye i løpet av så kort tid. Den (nesa) begynner allerede å bli litt sår. Jaja, sånn er livet noen ganger.
Har hørt om mange som liker å ta seg en lur i løpet av dagen, sånn er ikke jeg. Dessuten bruker jeg linser som jeg ikke kan sove med, så det ville vært styr om jeg ville sove i løpet av dagen (har sovet med linser totalt to ganger – det føltes som tortur når jeg våknet…og de neste to dagene…først var det vanskelig å i det hele tatt få åpnet øynene, og så var det som om noen hadde pusset på innsiden av øyelokkene og på øyeeplene med sandpapir… frarådes!!). Uansett, selv om jeg ikke hadde brukt linser så ser jeg ingen grunn til å bruke godt dagslys å sove i.
Likevel, i dag har jeg omtrent halve dagen bare hatt lyst til å enten ta meg en lur eller bare legge meg…. Så nå begynner jeg kanskje å nærme meg litt mer tiden hvor jeg blir mer komfortabel med å legge meg…om noen timer i alle fall… Kanskje jeg skal legge meg rundt 9 i kveld – så jeg kan føle meg bedre i morgen?
Noen dager går ikke helt som tenkt. Joda, det er sol og fint vær i dag også, noen skyer og kanskje litt mer vind enn jeg skulle ønske for årets første sykkeltur.
Jeg fant den ene sykkelvesken min. Syns det er praktisk å ha sykkelveske når jeg sykler – på den måten slipper jeg å ha sekk på rykken, men kan likevel få med meg ting som vannflaske, sykkelpumpe, nøkler og reperasjonsutstyr om det skulle bli bruk for det (selv om jeg ikke vet hvordan jeg gjør det…).
Dilemmaet i dag er at jeg ikke har syklet siden jeg flyttet midlertidig inn hos foreldrene mine. Tar det som en selvfølge at årets første sykkeltur gir meg vondt i rumpa. Det kan jeg leve med. Utfordringen er at jeg ikke aner hvor sykkelnøkkelen min er. For jeg har jo lås på sykkelen og den er alltid låst med mindre jeg faktisk sykler…. Så dagens dilemma for sykkelturen starter før jeg i det hele tatt får gjort noe…mon tro hvor nøkkelen er??
Nå som det blir så varmt utover dagen, føler jeg det er best å starte med en gåtur på formiddagen – mens jeg fremdeles kan gå uten å smelte helt bort. Tross alt er det strålende sol fra skyfri himmel i dag også – så det er viktig å huske solkremen og å drikke nok.
På turen jeg gikk fikk jeg se andemor med hele ni unger svømmende i elva. Jeg tror i alle fall det var ni stykker; de var for langt unna til å få tatt et godt bilde av, og de klumpet seg sammen så det ble vanskelig å telle dem.
Her om dagen så jeg også et rådyr i skogen, så naturen viser seg fra sin beste side om dagen.
Min første georgine har også startet å stikke hodet opp av jorden. Når jeg får kjøpt meg hus, blir det nok flere georginer (mamma har såpass mange at jeg tror jeg kan trygle meg til et par stykker til – til neste år…).
Ull-lue kan gjerne strikkes om sommeren. Det syns i alle fall jeg, så det er det jeg gjør. Så lenge det ikke er for stort arbeid som må ligge på fanget mens jeg strikker (noe som ville blitt alt for varmt i sola), så er det ikke noe problem å strikke med ullgarn.
Mønsteret er etter eget hode, men lua kommer til å bli dobbel – noe som er grunnen til at den ser veldig pussig ut mens jeg holder på. Jeg koser meg mens jeg holder på, og funderer hardt på hvordan jeg skal få festet den siste tråden godt nok… vil jo ikke feste tråden på utsiden hvor den kan komme til å bli synlig… Tips til hvordan feste en tråd på innsiden når lua ikke kan vrenges vil mottas med stor TAKK!
Jeg tipper at kanskje enkelte har en viss redusert form i dag med tanke på at det var 17. mai, selve grunnlovsdagen vår, i går. For min del er formen grei, men så var jeg ikke mest aktiv i går heller. Gikk en tur i skogen (har lagd meg det som en av tradisjonene for grunnlovsdagen vår), nøyt sola og varmen, strikket, spiste god mat, leste på en tjukkas og nøyt frihet vi har.
Formen til den ene striperenneren min er derimot ikke så bra. Det startet med tre stykker i potta, men nå er det bare en igjen. En stund så det stygt ut, men så så det ut som om den kom seg. Nå er jeg derimot ikke så sikker lenger. Planter altså. Noen trenger ikke noe stell i det hele tatt, mens andre er mer divaer. Divaplanter er for så vidt ikke noe for meg, men striperennere har stort sett vært greie (selv om de ikke formerer seg like mye som vanlige grønnrennere). Så hva som skjer akkurat nå er jeg litt usikker på. Får ikke gjort annet enn å krysse fingrene og håpe at den kommer seg gjennom hva den enn strever med og kommer seg i form igjen.
Helt siden jeg var liten har jeg lest mye. Eller, jeg burde kanskje si at jeg pleide å lese mye frem til for et par år siden?
Uansett. Jeg har i flere år vært med i en lesesirkel. Hvor ofte vi møtes er ganske sporadisk og jeg har heller ikke vært alle gangene. Bøkene vi har lest har vært veldig variable – og ikke alle har vært like godt mottatt, mens andre har skapt gode diskusjoner.
Til neste gang vi møtes så skulle vi lese en bok av Ken Follett: The pillars of the earth. Det var absolutt en tjukkas av en bok. En historisk roman. Satser på at jeg husker nok fra boken når vi skal møtes og diskutere den, men med tanke på hvor tjukk den var – hele 1.104 sider (!) så klarer i alle fall ikke jeg å huske alt.
At jeg likte boka var det ingen tvil om. Jeg likte faktisk boka såpass godt at jeg lånte meg bok to i serien. World without end er bok to i serien om Kingsbridge og den har hele 1.111 sider – en skikkelig tjukkas med andre ord. Jeg nærmer meg halvveis og koser meg masse med den.
Så vidt jeg kan finne er det fire bøker i serien, i tillegg til en prequel. Hvor tykke de andre bøkene er, aner jeg ikke, men jeg har en følelse av at de også er tjukkaser. Heldigvis. Med tanke på at jeg har slitt med å finne romaner som interesserer meg de siste årene, er det godt å vite at jeg har flere tjukkaser å se frem til. At forfatteren også har skrevet andre historiske romaner – vel, lesing fremover virker dermed lovende igjen. På tide!
Leser du bøker? og i så fall: hvilke type bøker leser du? og foretrekker du tynne bøker eller tjukkaser?
