Hvor mange dager jeg har plukket solbær er jeg ikke sikker på. Noen dager har det bare blitt litt, mens andre dager har jeg plukket mer. Det har uansett tatt meg lang tid.
Totalt vet jeg ikke mengden på hvor mye jeg har plukket, men i dag ble det bare omtrent 375 gram. Om jeg er helt ferdig syns jeg er vanskelig å være sikker på, men jeg sier meg i alle fall ferdig nå. Jeg føler jeg har gravd meg så langt innover og nedover og bortover solbærbuskene som det har vært mulig. Sett på alle greinene fra alle kanter, løftet på utallige blader for å få med meg alle de modne solbærene.
Riktignok henger det noen solbær igjen, men de er overmodne og har begynt å skrumpe inn – de lot jeg være…
Neste prosjekt med solbær (og rips) blir å sylte og safte. Sylte har jeg gjort før med villbringebær, men safte har jeg aldri gjort før – så det kan bli et interessant prosjekt…
Plukkeprosjekter er ikke over; jeg har ikke engang startet å plukke blåbær i år – må virkelig få ræva i gir der altså. Plommene og eplene i hagen er foreløpig ikke klare, og heller ikke aroniaen, så det er prosjekter for senere.
En annen utfordring kan bli glass. Som i syltetøyglass. Jeg har noen store, og noen små. De store har jeg ikke lyst til å bruke for da kan jeg ikke spise annet enn syltetøyet jeg åpner de neste to ukene…De små glassene passer bedre siden jeg bor alene, men jeg har ikke så mange av de…så her må jeg kanskje ut på tiggerunde? Uansett, jeg er fornøyd med å ha blitt ferdig med å plukke solbærene. Nå ligger de i fryseren og venter på neste punkt på programmet sitt 😊
Alle de andre gangene jeg har bakt horn i mitt nye hjem, har det kommet gjester. Nesten mer riktig å kalle de gjestearbeidere? Tross alt har de jobbet når de har kommet…
Mine “gjestearbeidere” har jobbet hardt for de nybakte hornene de har fått servert. Flyttejobbing tar på, og da er det lurt med en god lunsjpause.
I dag er første gangen jeg baker horn uten at det kommer gjester. Jeg var tom for horn, og alle tingene mine er flyttet hit – så enkelt er det. Har jeg pakket opp alt? Langt derifra. For å få pakket ut alt, trengs det møbler å ha ting i…servise, bøker, garn, sengetøy… Kontoret mitt er heller ikke ferdig utpakket, men nå har jeg fått tilgang til studiene så det burde skje fort…
I dag har vært en bra dag. Rakk riktignok ikke å plukke så mye solbær på formiddagen som jeg tenkte, men det går sakte og sikkert fremover.
Det nye jeg har gjort i dag, er å teste ut strikkekafe (selv hadde jeg med hekletøyet). Siden jeg aldri har vært på det før, så var jeg litt spent. Både på hvordan det var, hvem som ville dukke opp, hva andre jobbet på og ikke minst: hvordan samtalene ville arte seg.
Resultatet først: vellykket – jeg skal så dra på det flere ganger! Det var hyggelige damer som ønsket meg velkommen; samtalene fløt bra – selvfølgelig var det spørsmål om meg fordi jeg var såpass ny. Et spørsmål jeg har fått en del ganger etterhvert nå er “hvorfor her”? Utgangspunktet var at det var her det var et hus jeg kunne ha råd til. Neste grunn er også ganske enkel: det var første (og eneste) visning hvor jeg har følt i kroppen at “her kan jeg bo”. Så enkelt var det faktisk – selv om det også var veldig skummelt å flytte et nytt sted jeg aldri hadde vært før og jeg ikke hadde noen kjente.
Når jeg nevnte at jeg fremdeles er på utkikk etter de riktige møblene for meg, var det et par av damene som kunne fortelle meg at de kanskje hadde muligheter. Hun ene dro jeg faktisk hjem til når strikkekafeen var over. Dermed fikk jeg se på møblene – nydelige!, men dessverre sannsynligvis akkurat litt for store til der jeg ville ønsket å ha dem. Det ene møblet må jeg tenke litt mer over før jeg bestemmer meg.
Med mye å gjøre, og mye å tenke på, er det viktig å ta pauser. For min del hjelper det ikke å scrolle i timesvis på instagram eller youtube shorts – det er ikke pause og avslapning – det er distraksjon.
Gode pauser for meg kan være ulike ting, men kanskje spesielt å bare rusle ute i naturen eller holde på med håndarbeid.
Når hjernen blir for full og blir litt panisk – må en finne en måte å roe den ned på. Hjernen min har vært mye panisk i det siste; kanskje ikke så rart: å flytte et nytt sted hvor jeg ikke kjenner noen, ikke kjenner stedet, må finne ut av mange ting jeg aldri har gjort før – føles veldig overveldende.
Etter å ha strikket to par med korte sokker (må feste tråder på det siste paret), har jeg startet et nytt prosjekt: hekle vinduskapper. Jeg har to kjøkkenvinduer. De er ikke like i høyden. Om jeg skulle hengt opp vanlige gardiner, ville de blitt liggende delvis på benken og/eller for nærme komfyren etter min mening. Så da måtte jeg komme opp med annen en løsning. Jeg er nemlig ikke så glad i “nakne” vinduer. Jeg liker at vinduer har noe som rammer dem inn. Derfor har jeg nå begynt å hekle på vinduskapper jeg tenker å henge opp. Nei, det vil ikke bli innramming på vanlig måte, men det vil bli bedre enn ikkenoe.
Dessuten – jeg hadde garn og jeg ville roe hjernen litt. Sånn sett passer denne kombinasjonen bra. Om jeg velger å endre det ved å lage noe annet senere, helt greit. Dette er et prosjekt som passer meg ypperlig akkurat nå – så jeg er spent på om jeg vil bli fornøyd med resultatet 🧶
Noen ting tar lenger tid enn andre – plukke solbær for eksempel.
Hvor lang tid jeg (foreløpig) har brukt på det vet jeg ikke, men det begynner å bli en del. Ble riktignok lite plukking i dag. Fikk renset det jeg plukket i går. Et spann som ble til 750 gram ferdigrensede solbær som nå får et opphold i fryseren.
Om bærene skal brukes til saft, er det ikke noe behov for å rense de. Skal de brukes til syltetøy eller andre ting derimot, er det lurt at de er renset.
Jeg har lagt i fryseren omtrent like mengder rips og solbær som ikke er renset og som jeg tenker kan bli til saft. Alt som er igjen av solbær som jeg plukker nå; vel, noe tenker jeg kan bli syltetøy (spent på om jeg liker det…) og noe kan bli andre ting – om noen har tips til andre ting??
Hver gang jeg løfter på en gren, dukker det opp nye solbær jeg ikke hadde lagt merke til. Eller så går jeg andre veien rundt buskene og da dukker solbærene opp som troll av eske. Det føles litt som historien som aldri tar slutt fordi det er såpass mye solbær.
Den ene lyspæren i taklampen på kjøkkenet lyser ikke. Helt greit det – bare å bytte den. Ikke sant?
Jeg har lyspærer som ligger igjen fra forrige eier som skal passe. Problemet mitt: jeg forstår rett og slett ikke hvordan jeg skal få ut lyspæren… Lyspæren og skjermen er for nærme hverandre til at jeg kan stikke fingrene mellom for å få ut pæren. Jeg har forsøkt å skru på skjermen, men enten så tør jeg ikke ta i nok eller så er det et triks jeg ikke har fått med meg – for skjermen sitter godt fast.
Tidligere har jeg vært borti andre typer lamper hvor det føles som en må ha en IQ-test eller ha en doktorgrad eller noe for å få skiftet lyspærer (bilen min for eksempel – der er både teori og praksis vanskelig). Så om noen har noen tips til hvordan jeg skal få ut pæra og få stappet i en ny, så alle tre pærene lyser – ville jeg satt pris på det 🤭
Å lese bøker er noe jeg har gjort det som føles som hele livet. De fleste lange perioder har det vært mest romaner, men også fagbøker i ulike temaer.
Det siste året har det generelt vært lite lesing av romaner; fagbøker derimot har det vært mer av. Riktignok ikke mange fagbøker heller, men i det minste en akseptabel del – jeg har tross alt vært student.
Før jeg flyttet fra mine foreldre – hvor jeg bodde i hele ti måneder (!) – startet jeg å lese en bok fra min mors bokhylle. En bok jeg har sett filmatisering av. En bok jeg har hatt lyst til å lese i årevis! Nå har jeg endelig fortsatt å lese på boken; ikke hver dag, men noen sider her og der. En meget fascinerende bok jeg liker godt.
At jeg dessuten leser en engelsk bok på norsk – kan nesten ikke huske forrige gang det skjedde? Er boken skrevet på norsk, leser jeg den på norsk. Er en bok skrevet originalt på engelsk, så leser jeg den på engelsk (etter en veldig dårlig opplevelse med en oversatt bok har det blitt normen min). Boken er Barnepiken av Kathryn Stockett; den heter The Help på engelsk.
Noen er det vanskelig å vite hva som er best og/eller mulig.
For eksempel er det et stort garderobeskap med kun stenger til å henge på inni og skyvedører på det ene rommet. Skyvedører kan være fint det, men jeg trenger hyller og/eller skuffer til mitt bruk. Dessuten, garderobeskapet er stort. Faktisk så stort at den ene hyllen som faktisk er øverst i skapet ville jeg hatt vanskelig for å bruke fordi det er så høyt.
Så da blir spørsmålet: skal jeg bygge hyller og sette inn? skal jeg prøve å kjøpe hyller å sette inn? eller skal jeg gjøre et forsøk på å selge hele garderobeskapet? (eller gi det bort om ingen vil kjøpe det?) Det ser ut som det har et par svake punkter, så hvordan skulle jeg eventuelt prissatt det?
Det beste ville nok være å få solgt det (og si at den som kjøper det må komme og demontere det og bære det ned trappen selv…). Selv om jeg nå har fått jobb (starter om under to uker), er penger mye i tankene mine…
Å enten kjøpe noe mindre eller prøve å bygge noen hyller selv – vel, jeg har aller mest lyst til å prøve å bygge hyller og det ligger noe materialer på låven (som jeg foreløpig ikke vet om jeg kan bruke – materialene altså; om de vil passe).
Forrige gang mine foreldre kom en tur, hadde mamma først vært ute i hagen. Jeg tror hun har forstått hvor godt jeg syns margerter er. Dermed hadde hun plukket med seg et lite spann. Jeg renset de selv – en liten stund på trappa ute i sola – kunne ikke vært bedre.
I dag hadde jeg de til middag (eller, de jeg ikke smakte på mens jeg renset dem…). Hadde jeg vært litt mer forutseende hadde jeg delt de opp og brukt de til flere måltider – da kunne jeg nytt de flere ganger. (den andre maten på tallerken er ytrefilet og fløtegratinerte poteter; spesielt de fløtegratinerte potetene ser aldri hundre prosent delikate ut, men gud så godt de smaker!)
Det gjorde at det bare ble en form for grønnsaker til dagens middag – sånn blir det noen ganger. Til mange andre middager spiser jeg frosne grønnsaker fra butikken; helt greit det altså, men disse margertene var noe helt spesielt.
Var de spesielle fordi de kom fra foreldrene mine sin hage? Nei, eller jo? Jeg mener, de frosne jeg kjøper på butikken er helt greie, men de har absolutt ikke samme smak som de jeg spiste i dag! Når jeg tenker over det; de frosne fra butikken smaker egentlig ikke så veldig mye. Disse derimot, de hadde smak!
Du kan tro jeg gleder meg til neste år – da satser jeg på at jeg får sådd, at de gror og at jeg kan høste massevis av egenproduserte margerter! Er det en del jobb? Ja, men du så verdt det er – den smaken…jeg tror jeg kommer til å drømme om den i mange netter – og tenke på den med lengsel og glede frem til jeg kan spise egne neste år…
Jeg er glad jeg gjorde litt hagearbeid ute i går kveld, for i dag er jeg ikke sikker på om det skjer noe ute. Det er så grått og vått at jeg til og med har slått på taklyset på kjøkkenet.
Frem til nå har det vært lyst nok om morgene til at jeg ikke har tenkt å tenke på å slå på taklyset på kjøkkenet mens jeg har spist frokost. Ja, jeg spiser senere frokost i dag, men jeg har vært oppe siden omtrent halv syv.
Så vidt jeg kan se på værmeldinger skal det grå vare en god stund i dag, så da blir det innedag i dag. Kanskje jeg endelig får suset meg til å koke syltetøy av villbringebærene jeg plukket på søndag… Pakket ut litt mer på kontoret, vasket litt, lett etter møbler… mer enn nok å ta meg til selv om jeg ikke vil gjøre hagearbeid i regnværet.
At været er grått ute, er egentlig bare en påminnelse om at jeg også har ting å gjøre inne. Finne lamper for eksempel – for de færreste rom i andre etasje har taklamper… Det er tydeligvis ganske vanlig nå? At rom ikke har taklys for det så jeg i haugevis når jeg var rundt på visninger for å finne hus å kjøpe. Taklys ser nesten litt ut til å være mangelvare? Eller er det bare jeg som sitter fast i “gamle dager” hvor taklys var vanlig? Uansett, grått vær er perfekt te, pledd og sofavær (men jeg skal som sagt prøve å få gjort noe fornuftig i løpet av dagen også 😉)