Dagen i dag startet ikke helt som jeg tenkte, men jeg har veid inn garnet jeg strikket i går i alle fall.
Tarmen som skal bli til en pannebånd blir stadig lengre, men må bli enda lenger før det er ferdig.
Når jeg veide garnet så er det nå igjen 20 gram av nøstet. Noe som betyr at jeg strikket 16 gram i går (36-20). Skulle gjerne strikket mer, men har alltid flere ting å gjøre så kan ikke bruke hele dagen til å strikke.
Kanskje jeg skal si heldigvis til at jeg ikke strikket i hele går? For i dag våknet jeg opp med et ømt håndledd, så jeg har som mål å ikke strikke i dag (utrolig, men sant). Med tanke på fremgang i garnslankeprosjektet er det litt uheldig, men heller en pausedag enn mer vondt i håndleddet (bare det høyre heldigvis).
Slankeprosjektet for ullgarnet mitt tusler sakte og sikkert videre. Det går ikke alltid like fort, men fremgangen er der.
Etter å ha blitt ferdig med mitt første pannebånd, tenkte jeg at “hvorfor ikke” – og har nå startet på nytt et pannebånd.
Litt krøll med antall masker i starten for å få det flatt ble det, men da var det bare å rekke opp det jeg hadde gjort og starte på nytt. Takk og pris for at det er mulig. Jeg lærer mye av å strikke, rekke opp og strikke på nytt.
Garnet denne gangen heter Babyull og startvekten i går var på 55 gram (jeg hadde et nøste og litt til). Starten i dag er på 36 gram, så totalt sett strikket jeg 19 gram i går. På den annen side – jeg strikket egentlig mer, men jeg måtte som sagt rekke opp.
Dermed er jeg veldig fornøyd med antall gram strikket i går. Tiden vil vise hvor mange gram jeg får strikket i dag.
En ting er sikkert – det blir ikke gåtur ute i dag med det regnværet som er!
Betyr det at hele dagen vil bli brukt til strikking? Absolutt ikke. Må gå over skattemeldingen, gjøre ferdig regnskapet mitt for mars, se etter hus – kanskje se etter jobb?, vaske litt, rydde litt, lage noe god mat, pusle litt, filme en video eller to og sikkert enda mer… Det er ikke bare, bare å ikke ha jobb for øyeblikket.
I fjor var det ikke alt som ble gjort (er det noen gang det?). En av tingene som ikke ble gjort var å kaste ut den siste paprikaplanten. Burde jeg gjort det? Vel, det kommer ann på øyet som ser.
Paprikaplanter pleier å regnes som ett-årig her fordi de liker det godt og varmt og kan dermed ikke stå ute om vinteren.
At min tilfeldigvis overvintret inne, vel, det var rett og slett glemsel, latskap og lite energi.
Så den har stått i sin lille potte (for jeg pottet den heller aldri om til større potte som den egentlig ønsket seg) og jeg har vannet den ujevnt sammen med de andre plantene mine gjennom vinteren.
For flere uker siden så jeg at den var klar for et nytt forsøk – så nå har jeg en flerårig paprikaplante (og lurer på om det er sånn jeg skal gjøre med paprikaplanter fremover).
Den er liten, vokser høyt oppe på stilken, men blader og et par små blomster er på vei!
Jeg har ikke sådd noe mer paprika i år for det har vært litt mye for meg, så dette er en liten ekstra glede. Dessuten – om jeg hadde sådd paprika hadde den garantert ikke vært så tidlig ute som denne er.
De siste dagene har jeg jobbet med noe jeg ikke har gjort før: strikke pannebånd!
Uten mønster, men med en ide om hvordan jeg ønsket det skulle se ut, satte jeg i gang. Heldigvis har jeg en butikkkjøpt pannebånd jeg kunne ta mål av for å gi meg en indikasjon på størrelse – det funket som bare det!
På en måte var den største utfordringen hvordan jeg skulle sette “tarmen” sammen til slutt. Jeg valgte å strikke endene sammen samtidig som jeg felte av – det var litt kronglete, men jeg er fornøyd med resultatet. Jeg mener – det ville uansett bli synlig hvor endene var sydd sammen, så hvorfor ikke gjøre så jeg kun måtte feste trådene (og slapp å sy)?
At det er nødt til å få seg en skyll før det slapper av på en bedre måte er kanskje enkelt å se, men det får jeg gjøre senere en gang.
Siden jeg ikke startet på noe nytt etter at jeg var ferdig med pannebåndet på ettermiddagen i går, ble totalen strikket i går bare 9 gram. Mye mindre enn de fleste andre dager, men absolutt ingen nedtur – jeg fant ut hvordan jeg ville gjøre med avslutningen og ble helt ferdig med mitt første pannebånd! 🙂
Jeg har vært et par dager hos mine foreldre – god mat, mye skravling og selvfølgelig strikket jeg en god del.
Nåværende strikketøy er noe jeg ikke har testet før, men jeg er vel mest spent på avslutningen når jeg kommer dit.
Pannebåndet (eller tarmen som det ser mest ut som akkurat nå) vokser stadig i lengde, og det er stadig mer av garnet som er brukt. Naturlig nok ble det ikke innveiing i går, men på morgenen i dag veide jeg det. Det er 9 gram igjen så totalen for de siste to dagene er ikke det meste, men målet er ikke å være raskest, men heller å kose meg med det jeg lager – og bruke opp garn jeg har…
I løpet av de to siste dagene har jeg dermed strikket opp 37 gram (46-9), så jeg har enda noen gram igjen før jeg avslutter pannebåndet.
Hvordan jeg skal få det sammen på slutten er jeg litt usikker på – kan jeg strikke det sammen, kan jeg hekle det sammen eller kanskje jeg må sy det sammen? Uansett, det må jeg finne ut av når jeg er nærmere slutten på garnet.
Det er ikke som jeg har noe mønster, så her er det bare å ta kreativiteten til hjelp.
I går morges snødde det – heldigvis smeltet det i løpet av dagen. Siden det ikke ble gåtur i går, ble det desto mer strikking (eller ble det egentlig mer?).
Nå er det strålende sol ute, så en gåtur ville vært helt fantastisk – kanskje etterhvert? Viktig med litt D-vitamin 🙂
Uansett, jeg strikket (selvfølgelig) i går også. Jeg ble ferdig med nok et par med pulsvarmere (har kommet ut av tellinga på hvor mange par som er klare til salg nå). For at mønsteret skulle passe ut, ble det dessverre igjen 3 gram av det nøstet.
Hva gjør jeg når jeg er ferdig med en ting? Starter en ny ting selvfølgelig. Denne gangen noe jeg ikke har gjort før: pannebånd. Jeg har ikke noe mønster, men jeg hadde en ide. Trodde det ville gå bra, men etter å ha strikket et par cm rakk jeg det opp igjen for det stemte ikke helt. Pannebåndet blir strikket som en tube og så tenker jeg å sy sammen endene til slutt. Da blir det dobbelt – og det er lurt for varmen, men da er det jo viktig at maskeantall stemmer så det blir flatt. Heldigvis ser jeg nå ut til å ha funnet ut av det.
Garnet til pannebåndet er Lanett og startvekt på nøstet var 50 gram. Før jeg startet strikkingen på morgenen i dag var vekten blitt 46 gram.
Så totalt sett strikket jeg opp: (32-3) + (50-46) = 33 gram i går. Absolutt en vekt jeg er fornøyd med.
Nok en gang har jeg startet noe nytt på pinnene. Det jeg lager blir ferdig, men jeg blir nok aldri ferdig med alt. Tross alt er det mye garn å komme seg gjennom (innveiing fra 1.april sier kanskje sitt?).
I går ble jeg ferdig med nok et par med pulsvarmere. Brune med fletter. Garnet var Vesleull som er 100% merinoull superwash. Faktisk den lille resten fra når jeg strikket en genser.
De ble strikket på pinne 3mm og jeg la opp 54 masker. Med en rapport på 6 masker gjorde det at jeg fikk 9 fletter rundt. Startet og sluttet med en liten vrangbord (1 rett, 1 vrang) på 6 runder og hadde 7 runder mellom hver flette. 11 cm lange ble de og de veide 22 gram.
Kun to gram av det garnet ble igjen og det ville ikke vært nok til et mønster til, så da fikk jeg en liten rest igjen dessverre. Målet er jo å bruke opp alt.
Siden jeg ble ferdig med de brune pulsvarmerne, måtte jeg finne noe nytt å starte.
Nok et par med pulsvarmere er dermed på pinnene. Garnet heter Hverdags og er lilla.
Tydeligvis hadde jeg brukt noe av det garnet tidliger for ved innveiing var det 42 gram i nøstet. Ved starten av morgenen i dag var det gått ned til 32 gram.
Så totalen for garnbruk i går var: (9-2) + (42-32) = 17 gram.
Det er viktig å ha drømmer; noen er kanskje litt urealistiske til tider, men det er alltid mulig å gjøre små endringer for å gjøre drømmer til mål som er mulig å nå.
Jeg har ofte mange ideer – ikke alle er like realistiske og gjennomførbare. Et mål jeg har (som mange har fortalt meg er urealistisk) er å ha et småbruk. Det er livet jeg drømmer om. Et småbruk hvor jeg gror mesteparten av grønnsakene jeg spiser, har dyr og gror blomster – gjerne for salg. Selvfølgelig er det også mange andre brikker i det puslespillet, men det er vel de større bitene av målet.
Å få til ting som kan virke umulig kan ta lang tid, være vanskelig, “kreve” mye penger og ja, noen ganger føles umulig. Bare fordi det noen ganger føles sånn, betyr ikke at det stemmer. Det umulige tar bare litt lenger tid.
Mens jeg planlegger og jobber mot målet mitt, er det godt å noen ganger kunne drømme seg bort litt – det syns i alle fall jeg – og da er det noen ting som er mer inspirerende enn andre.
I går gjorde jeg ferdig pulsvarmerne jeg hadde startet på dagen før? (wow, de var raske å strikke tydeligvis, men så var det bare smal vrangbord – 1 rett, 1 vrang) Garnet var Drops Merino Extra Fine i lilla – tror jeg har forelsket meg i det garnet og ønsker å strikke genser av det…
Etter litt tenking bestemte jeg meg for å bruke opp resten av garnet Vesleull som jeg strikket min andre genser av. Det var bare 24 gram igjen i nøstet når jeg startet, så resultatet vil bli et par med korterer pulsvarmere – denne gangen med fletter.
Med 54 masker i rundet fikk jeg plass til hele ni smale fletter rundt det hele. Jeg visste allerede at garnet var godt å strikke av, så det går som en drøm 🙂
Totalt brukte jeg dermed (24-9) + 15 = 30 gram på gårsdagens strikking.
Selv foretrekker jeg dusj – tenk så styr å vaske langt hår i badekar… Dessuten har jeg aldri helt skjønt hvorfor folk er så glad i å ligge i badekaret? Jeg har testet flere ganger og syns det var kjempekjedelig hver gang. Som barn var det riktignok litt gøy for da var det leking med vann, men som voksen? Nope, tar meg heller en dusj 🙂
