Greit, det er mye vi som mennesker aldri kommer til å enes om. Frihet, religion, politikk, menneskeverd, rettigheter, ære, ytringsfrihet, kultur – og haugevis av andre ting. Det er mye å ta av som det finnes mange meninger om.
Vanskelig er det også å være enige i å være uenige og at folk skal kunne leve som de ønsker. Noen virker ikke til å tåle at folk har ulike meninger, men ønsker at alle skal være enige med dem – og om en ikke er enig så vil det få varierende konsekvenser.
Jeg tror det er sunt at ikke alle er enige i alt til enhver tid – vi trenger mangfold og det fremmer diskusjon, læring og utvikling. Å nekte noen å gjøre noe bare fordi du ikke er enig – vel, da må du ha sterke grunner for å si det sånn. Å nekte noen å delta på noe bare fordi de har andre meninger enn deg…kanskje ikke det smarteste for å si det sånn.
Riktignok er ildtoppen (planten) inne i vinduskarmen, men den blomstrer for harde livet. Den lever godt foreløpig i alle fall. Om den ønsker å flytte ut når det blir varmt nok vet jeg ikke, men foreløpig er det rundt null så da hadde den stryki med ganske raskt for å si det sånn.
Jeg blomstrer ikke – jeg er tross alt et menneske og ikke en plante. På den annen side hender det jo at en omtaler folk og sier at de blomstrer, så kanskje jeg har tatt helt feil? Er vi alle en form for blomsterplanter?
I dag har jeg brukt dagen på å lese og prøve å tilegne meg så mye informasjon som mulig – livet som student er sånn. Se forelesninger, lese pensum, gjøre quiz som hjelper til med å huske og forstå materialet, og å skrive oppgaver. Eksamen er det heldigvis bare en av, og det er lenge til enda.
Husletingen blomstrer i alle fall ikke om dagen. Joda, det legges ut hus for salg på markedet, men det er få av de som treffer mine behov. Dermed er letingen tidkrevende for jeg må finne ut av hvilke kriterier de treffer mest på (for enn så lenge er det ingenting som har truffet alle kriteriene). Så mens frustrasjonen bygger seg opp fordi hver nedtur når jeg leser om et hus og innser at det ikke vil fungere, føles det litt som en knyttneve i ansiktet (eventuelt overkjørt av traktor…det begynner å føles litt der). Da er det godt å ha blomstrende planter i hus – jeg kan se på dem, smile og drømme meg bort noen sekunder 🌻
Når det gjelder håndarbeid, har jeg innsett at jeg får dilla på ting. I høst var det for eksempel pulsvarmere – det ble mange av dem (og et gratis mønster).
Her om dagen prøvde jeg noe jeg ikke hadde gjort før (ja, jeg har nok litt av Pippi i meg?) og det gikk ganske bra. Jeg strikket nemlig min første lue. Så ble det to til i rask rekkefølge, så da var de tre.
For øyeblikket jobber jeg med lue nummer fire, men den er litt vanskeligere for der har jeg ikke noe mønster å ta utgangspunkt i.
Hvorfor har jeg lue-dilla for øyeblikket? Vel, det har med garnlageret å gjøre. Eller, mer riktig så har det med hvilket garn jeg har tilgjengelig å gjøre. Tross alt bor jeg fremdeles på pikerommet hos mine foreldre og det meste av tingene mine er pakket i esker jeg ikke helt har tilgang til om dagen. Så da blir det å finne løsninger med det garnet jeg faktisk har tilgjengelig – og siden det begynner å minske så er det om å gjøre å finne mindre prosjekter å lage.
Det blir nok snart noen flere pulsvarmere også, fordi luene bruker omtrent to nøster med garn. Pulsvarmerne trenger sjeldent mer enn ett nøste.
Leter stadig etter hus å kjøpe, for når jeg flytter vil jeg i det minste finne igjen noe av garnet som er pakket bort…
Det er viktig med variasjon – det er i alle fall det jeg har hørt?
På den annen side er det noen ganger greit å velge. Utfordringen er når jeg vil strikke noe, men ikke har mønster og kunnskapen heller ikke er helt tilstrekkelig. Derfor blir det å prøve seg fram. Prøve, feile, og prøve igjen. Repetere prosessen til det blir slik en ønsker.
For øyeblikket tester jeg ut luer. Eller, jeg tester ut å lage min egen lue. Den første ble ikke helt som tenkt for å si det sånn, dermed begynte jeg på den andre.
Dagens startet litt annerledes i dag, så da ble det ikke strikkeoppdatering i løpet av dagen. Ups?
Startet morgenen med en live-forelesning (jeg hørte på altså, jeg holdt ikke noen forelesning), så var det litt stress med å komme seg til et NAV-møte. Litt krøll med tider, oppmøte og hvem jeg egentlig skulle møte, men det ordnet seg heldigvis. Det meste gjør det på et eller annet vis en eller annen gang.
Så det møtet gikk heldigvis bra når alt kom til alt.
Etter det tuslet jeg rundt i byn og besøkte mange klesbutikker jeg ikke tror jeg har vært innom før. Det hjalp dessverre ikke, fant hverken skjørt eller skjorte som jeg ser etter. Vel, sånn er det når jeg har et bilde i hodet av hva jeg ønsker i klær, men ingen som ser ut til å selge det for øyeblikket – bedre lykke neste gang?
Heldigvis kan jeg avslutte dagen med litt strikking – får heller vise det fram i morgen i stedefor 🧶
Riktignok har jeg hverken fått jobb eller funnet hus, men jeg har likevel hatt en god start på dagen i dag.
Jeg festet nemlig alle trådene både på ullshortsen, og på lua jeg strikket ferdig allerede i går. Min første lue faktisk.
Selvfølgelig ser jeg noen ting jeg kan forbedre, men det er jo noe av utviklingen med håndarbeid. Å lage noe og være fornøyd med det en har lagd, men også kunne se ting en kan forbedre. På den måten blir jeg litt bedre for hver gang (kanskje).
Med tanke på at det tar tid å feste tråder, kanskje spesielt i mørkt garn (?), er det nå blitt et godt stykke ut på dagen føler jeg. Tross alt var jeg oppe før syv, så jeg har også rukket å spise frokost.
Været er kjølig i dag, men fint (sola tittet frem mens jeg festet tråder) så det blir nok en gåtur ute i dag – og jeg satser på at jeg ikke er like uheldig som jeg var på gårsdagens gåtur.
Riktignok startet jeg på nytt prosjekt i går (ikke i dag), men det er likevel store muligheter for nye ting i dag også.
Jeg har ikke blitt ferdig med å feste trådene på ullshortsen, for trådfesting har jeg en stygg tendens til å utsette… Så i går startet jeg på noe jeg aldri har gjort før: jeg startet å strikke på en lue.
Tross alt har jeg begrensede mengder med likt garn igjen, så her er det om å gjøre å benytte garnet jeg har til mindre ting. På den måten får jeg både lagd ting og brukt opp noe mer av garnet jeg for tiden har tilgang til. (du kan tro jeg gleder meg som en liten unge til når jeg endelig vil ha tilgang til alle tingene mine igjen).
Mønsteret var et av de enkleste mønsterene jeg kunne finne som brukte garn jeg hadde; Eiken fra Drops design. Garnet er Karisma fra Drops som jeg brukte til genseren min jeg nettopp ble ferdig med, men foreløpig ikke har rukket å bruke enda (dessuten er det blitt varmere…).
I går ble jeg ferdig med delen jeg liker best: selve strikkingen. Så nå er det bare å feste alle trådene.
Trådfesting er delen jeg liker minst og som jeg alltid føler tar lengst tid i forhold til hva som er mulig å se av fremgang. På den annen side – det må gjøres.
Så i dag blir det å feste tråder på ullshortsen (jeg håper jeg blir ferdig i dag, men det er noe jeg bruker lang tid på). I tillegg til alle andre ting jeg ønsker å få gjort selvfølgelig… Tross alt er det søndag og da må det bli litt kos. For eksempel startet jeg dagen med en kopp te, så var det å lage eggerøre til frokost, og nå er jeg her 😊
For tiden bor jeg på pikerommet hos mine foreldre. Kan ikke påstå at det er ideelt for å si det sånn. Jeg savner å ha tilgang til tingene mine, kunne gjøre som jeg ønsker når det passer meg, og ikke minst: være alene når jeg har behov for det. Spesielt det siste er viktig for en introvert som meg.
Så hvorfor kjøper jeg ikke bare noe? Vel, jeg har som sagt noen krav. Vedfyring, vindu på badet, nok plass både inne og ute, og i en prisklasse jeg faktisk har råd til. Det er vel de største, andre ting er mer ønsker (garasje, kjeller, noen naboer som ikke bor for nærme).
Følelsen av å være fortapt gjør at det er vanskelig å velge; jeg er redd for å velge feil, jeg er redd for å ikke få til det jeg ønsker, jeg er redd jeg vil mistrives. Å skulle lese så mange salgsoppgaver og tilstandsrapporter og fremdeles ikke få det fulle bildet før jeg er på visning og nok en gang bli skuffet – det har skjedd en del ganger etterhvert nå for å si det sånn…
Jo lenger jeg bor på pikerommet, jo mer føles det dessuten som om jeg gir opp fordi jeg ikke har energi til å lete mer – jeg er blitt skuffet så mange ganger og siden jeg bor med andre har jeg aldri nok tid alene til å hente meg inn igjen med energien heller. Skal ikke være så lett gitt.
Å leie noe sted er heller ikke lett når alt er så dyrt, så det stopper seg selv det også.
Hm, nå høres jeg veldig ut som jeg syns synd på meg selv her (og jeg gjør nok det litt), men jeg er også veldig heldig med at jeg faktisk kan kræsje på pikerommet. Er det “lov” til å synes synd på seg selv til tross for at jeg har flaks med noe?
Tips til å slutte å føle seg fortapt? og ikke minst: hvordan velge blant flere hus jeg ikke helt vil ha, men som er de eneste jeg har råd til?
Fester tråder har jeg ikke kommet til enda, men venstre bein derimot. Det fikk god fart på en fredagskveld.
Riktignok ble jeg ikke ferdig, men det er varmere i været nå så jeg trenger den ikke akkurat nå uansett. Ullshortsen altså. Vær trenger vi hele tiden for uten det ville vi ikke eksistert – såpass viktig er det med vær.
Tilbake til strikkingen. Jeg har kommet et godt stykke på venstre bein (høyre bein var jeg ferdig med for flere dager siden). Bare litt igjen før vrangbord og avslutning.
Været er grått og trist i dag også, så gåtur ute er lite sannsynlig – så da blir det nok mye strikking (jeg kan avsløre at jeg allerede har begynt litt, men tok bilde av gårsdagens fremgang før jeg startet i dag).
