Årets andre sykkeltur ble lenger enn jeg tenkte. Eller, egentlig ikke lenger, men heller mye brattere enn jeg forventet.
Sånn er det når en ikke husker hvordan hele veien var i forhold til opp og ned…på en tur jeg innimellom tok for omtrent 25 år siden…
Joda, jeg visste det var grusvei mye av veien – helt greit. Jeg visste også at en lite stykke på midten ville veien være mindre vei og mer steinete og hullete strekning (teoretisk sett en vei, men selv med en god sykkel var det så jeg vurderte å gå…).
Det jeg ikke husket var hvor mye oppover det ville være sånn omtrent fra halvveis og frem…Kanskje jeg hadde fortrengt det?
Uansett, veldig fornøyd med meg selv når jeg kom frem til et nydelig vann og kunne slappe av og drikke litt saft. Det trengtes etter nesten en times sykling hvor litt over halvparten var oppover…
Hjemover gikk det raskere for å si det sånn. Bare litt over en halvtime…så nå som jeg vet det er mye oppover vil jeg være mer forberedt neste gang. Må bare huske håndkle så jeg kan dyppe beina i vann etter å ha omtrent smeltet på vei til vannet…
Stranda er ikke stor; bare et par små svaberg. Syns jeg også husker at det går ganske bratt nedover i vannet, så om en ikke er forsiktig kan en gå med vann til ankel, så kne, og så over hodet…. For de som liker sånt er det sikkert supert, og vannet helt i kanten var veldig behagelig (men jeg tror nok det var kjøligere lenger ut, men jeg hadde ikke med badetøy så testet ikke…).
Følte meg litt utslitt en stund etter jeg kom hjem – lengste sykkelturen jeg har vært på på lenge – og det var varmt…
Nå har sola forsvinnet bak skyer og det tordner… Kanskje værgudene har tenkt til å vanne litt igjen?
Ååå, der så det stille og rolig ut 🙂 Deilig 🙂
Ja, det var helt nydelig. Bittesmå fisk som svømte rundt helt i vannkanten også – så idyllisk en kan få det 🐟