Siste innspurt i 2018

Om det er noe du har bestemt deg for å gjøre i løpet av 2018 og du enda ikke har gjort det: nå er sjansen din!

Ta tak i det du ønsker å få gjort; planlegg og gjennomfør. Du har fremdeles tid.

Satte du deg noen mål på starten av året? Lagde du en liste ett eller annet sted som du nå kan sjekke og se om du har kommet nærmere?

Lagde du noen nyttårsforsetter som du har glemt, ignorert eller mistet motivasjonen til å gjennomføre?

Om du har en veldig lang liste kan det være at du ikke rekker alt, men det betyr ikke at du ikke kan få gjort noe.

Rundt slutten av 2017 lagde jeg meg en lang liste med mål, hvorav jeg endret en del av dem allerede etter en måned. Det er nemlig fordelen med mål; du kan endre de og tilpasse de så de følger hvordan livet utvikler seg.

De eneste av de målene jeg faktisk har fulgt med på noen av er de økonomiske, og det gjør jeg hver gang jeg oppsummerer økonomien min i starten av neste måned.

Når jeg nå ser over disse målene jeg lagde skulle jeg ønske at jeg hadde gjort mer med noen av dem, mens andre er det helt ok at har gått i glemmeboka.

Så hvor har jeg tenkt til å sette inn støtet de siste to månedene dette året?

Definitivt fortsette å følge med på og jobbe for de økonomiske målene og legge ut videoer om bøker på YouTubekanalen min Lesejenta hver mandag.

En annen ting jeg har lyst til å gjøre som avslutning på dette året er å forberede neste år. Litt sånn jeg gjør hver søndag kveld; da planlegger jeg uken som kommer. Dessuten planlegger jeg dagen som kommer kvelden før så jeg er klar til å begynne dagen når jeg står opp.

Hva har du lyst til å avsluttet 2018 med å gjøre?

#økonomi #personligøkonomi #privatøkonomi #planer #tanker #planlegging #fremtid #mål

Hvordan sette (realistiske) mål

Hva er realistiske mål?

Svaret kommer nok ann på øyet som ser. Hva som er realistisk for en person kan være urealistisk for andre. Grunnen til at det kan være urealistisk kan faktisk gå to veier: det er for lite, eller det er for stort. Om et mål er for lite når en det kanskje for fort og føler kanskje at det ikke var så stas; eller så gir det deg blod på tann så du jobber enda mer for å nå neste mål enda raskere. Om et mål er for stort kan en bli motløs bare av tanken.

Et realistisk mål vil dermed ofte være noe du tror du kan få til om du jobber målrettet og smart, men som du også føler er så vidt utenfor rekkevidden din så du virkelig må ta i for å nå det.

Jeg jobber stadig med å klare å sette meg realistiske mål.

Noen mål er for små og da jobber jeg heller ikke for å nå de. Noe som gjør at jeg kan feile totalt med små mål – de blir rett og slett for små. Det høres kanskje rart ut, men om målene er for små blir jeg ikke inspirert til å gjøre noe og tenker at jeg kan nå det enkelt. Noe som igjen gjør at jeg ikke får de til.

Noen mål blir for store for meg og da blir jeg enten motløs eller så blir jeg bare sittende i villrede fordi jeg ikke aner hvordan jeg skal begynne for å komme dit jeg ønsker.

Den siste typen mål er mål jeg fint kan gjøre, men som jeg også syns er “skumle” på en eller annen måte. Det er de målene jeg snakker meg selv vekk fra å gjennomføre. Absolutt ikke smart, men siden jeg er menneskelig gjøre jeg innimellom ting jeg vet ikke er smart, men som jeg gjør (eller ikke gjør i dette tilfellet) likevel.

Jeg mener ikke at realistiske mål er enkle, eller at de må ta lang tid. Realistisk mål er noe du kan jobbe mot hvor du har en ide eller en plan om hvordan du skal komme deg fremover mot målet. Du trenger ikke å ha hele planen klar med en gang (spesielt ikke om du ikke vet helt hvordan du skal komme deg i mål), men å ha retningen og faktisk starte på veien mot målet, kan gjøre det hele mer realistisk.

Et lite og realistisk mål for meg er å ta oppvasken hver ettermiddag/kveld. På mange måter er dette et miniatyrmål, men det har mye å si for meg. Det er realistisk i og med at det er så lite, men noen ganger føles det urealistisk fordi jeg ikke er noe glad i å ta oppvasken. Den siste uken har jeg jobbet mye med dette målet og jeg har funnet ut at i dette tilfellet er det et spørsmål jeg kan stille meg selv for å faktisk få dette gjennomført: Har jeg virkelig lyst til å våkne i morgen og være lettere irritert på meg selv fordi jeg ikke tok oppvasken kvelden før og kjøkkenet mitt dermed ikke ser ut om morgenen? Vil jeg virkelig gjøre det mot meg selv? Foreløpig har svaret vært et ganske tydelig NEI, og dermed har jeg tatt oppvasken.

Et realistisk mål som innimellom kan være noe vanskelig, men som blir lettere å gjennomføre ved å stille det riktige spørsmålet.

Hvilke realistiske mål har du satt deg i det siste?

#tanker #spørsmål #vaner #selvutvikling #utvikling #ansvar #hus #voksenpoeng

Hvem sammenligner du deg med?

Ryddig, pent, rent, perfekt. Vakre mennsker, fantastisk sminke, veltrente kropper. Nydelige bilder, familieliv, vennskap. Suksess, vaner, hobbier, vellykkethet.

Ligger det noe i oss som gjør at vi ofte automatisk sammenligner oss med andre? Hvorfor fokuserer vi på alt vi ikke kan, ikke har eller hvordan vi ikke ser ut?

En skal jo helst ikke kaste stein i glasshus, men noen ganger gjør jeg det likevel (ofte fordi det er trekk jeg godt kunne endret…). Det er lett å sammenligne seg med noen som er mer av noe en selv ønsker å være og dermed kommer en til kort. Akkurat hvorfor det er sånn vet jeg ikke, men jeg vil gjerne endre det ved meg selv.

Jeg ser på andre som har det jeg ønsker meg, som ser ut som jeg ønsker, som har evner jeg ønsker meg, som kan ting jeg ønsker å kunne – og så sammenligner jeg meg med dem. Samtidig som jeg stadig ser venner som gjør det samme og da forteller jeg dem at det burde de ikke gjøre. De er gode nok som de er; de kan haugevis av ting, trekker frem ting ved dem jeg liker og i hemmelighet (eller noen ganger i full åpenhet) er litt småsjalu på fordi jeg ønsker det selv.

Ny dag, samme feilen: å sammenligne seg med andre en tror på en eller annen måte er bedre enn en selv.

SLUTT!

Om du skal sammenligne deg med noen, sammenlign deg med deg selv. Tenk på hvor du var for ti år siden. Tenk på hvor du var for fem år siden. Tenk på hvor langt du er kommet og hvor mye du som person har endret deg i løpet av de årene.

Forestill deg hvordan du ønsker å være om fem år. Forestill deg hvordan du ønsker å være om ti år. Hva må du gjøre for å komme deg dit? Hvordan har du lyst at det skal være å tenke tilbake på hvordan dagen i dag var når det er gått noen år?

Sammenlign deg med deg selv (med mindre du har en skikkelig dårlig dag; da burde du ikke sammenligne deg med noen!), ingen andre.

Husk også å snakke til deg selv som du ville gjort til venner. Vær like snill når du snakker til deg selv som når du snakker til venner. Når du sammenligner deg med noen; spør deg selv: ville jeg virkelig sagt det til en venn? Om svaret er nei; ikke si det til deg selv heller.

Det er et vanskelig og utfordrende prosjekt, men jeg tror det er verdt et forsøk for alle. Så, har du klart å sammenligne deg mer med deg selv enn med andre den siste tiden? (og har du noen gode triks tar jeg veldig gjerne imot for jeg sliter…)

#tanker #selvfølelse #pusterom

Hva er tiden din verdt?

Jeg vet at jeg sjelden tenker på de i sammenheng. Joda, jeg bruker tid når jeg er på jobb og jeg får penger for det.

De fleste får penger fra jobben de har. Veldig mange har en årslønn, som selvfølgelig deles inn i månedslønn når de får den utbetalt. Sånn har jeg det i min ene jobb.

Den andre jobben min er timebasert, noe som gjør at jeg vet hva timelønnen min er (naturlig nok).

I begge jobbene har jeg et visst timeantall jeg jobber og så får jeg lønn. Sånn er det for de fleste, men har du noen gang regnet på hvor mye du får utbetalt per time etter skatt?

Det hadde ikke jeg før nylig. I den ene jobben er jeg faglært, mens den andre jobben er en ekstrajobb og jeg får ikke noe ekstra for utdannelsen jeg har der. Dette gjorde at jeg tok det for gitt at lønnen hadde en god forskjell. Det stemte, men jeg ble likevel overrasket over forskjellen.

Hovedjobben min kan regnes på litt ulike måter. For jeg har en 80% stilling, men jobber mer når det er skoledager noe som gir meg ferier som høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie. Om jeg regner lønnen for den teoretiske 80% stillingen min har jeg utbetalt omtrent kr 208 etter skatt; regner jeg de timene jeg faktisk er fysisk på jobb blir det kr 189 etter skatt.

Ekstrajobben min er lavere betalt siden det ikke er krevd noe ekstra utdannelse; der er utbetalingen min etter skatt kr 129 i timen.

Så disse to jobben verdsetter tiden min ulike i forhold til hva jeg får utbetalt i lønn.

Hvorfor er så dette interessant?

Tenk over den siste tingen du kjøpte; hva var prisen og se på det i forhold til hvor mange timer du måtte jobbe for å betale for den ting.

Et eksempel: jeg kjøpte ny matboks, den kostet meg omtrent kr 150, så på ekstrajobben måtte jeg jobbet over en time for å få betalt den, mens om jeg tenkte i forhold til hovedjobben min hadde jeg ikke behøvd å jobbe en helt time engang.

Et annet eksempel kan illustrere det bedre: jeg betaler kr 1.200 på studielånet mitt i måneden. På hovedjobben min må jeg jobbe 6,5 timer for å betale den regningen, mens på ekstrajobben må jeg jobbe tre timer lenger, altså 9,5 timer for å få betalt samme regning.

Forskjellen øker jo større sluttsummen er, og det gjorde i alle fall meg mer bevist på hva tiden min er verdt når jeg er på jobb. Noe å tenke på er hvordan du bruker tiden din ellers også. Det heter seg jo det at:

Så hvor mye er du villig til å selge tiden din for?

#økonomi #penger #tanker #spørsmål #jobb #arbeid #lønn

Hva stopper deg fra å oppnå drømmen din?

Noen ganger tør vi ikke innrømme for andre hva vi drømmer om, mens andre ganger snakker vi om det helt til andre blir lei.

Om du tror drømmen din er for stor, for uoppnåelig, for uvant – så kan det være at du ikke tør å snakke om den, ei heller innrømme for deg selv at du ønsker det. Det kan være at om du skulle si det til noen at de ikke ville tro på deg – at du ville få det til; at du ikke egentlig selv tror at du kunne fått det til.

Eller, det kunne være at om du jobbet for det ville du fått det til. Hva om du forteller noen hva du drømmer om og det viser seg at de tror du kan få det til, og ikke bare det, men at de faktisk kan hjelpe deg med å oppnå drømmen din på en eller annen måte.

Så hva er det egentlig som stopper deg fra å nå drømmen din?

Vel, aller først er du nødt til å vite hva du faktisk ønsker. Ikke bare noe du har litt lyst på, men hva du faktisk virkelig ønsker deg, hva du ønsker å få til. Noen vet dette med en gang, mens for andre tar det tid å finne ut av. For noen er det innlysende hva de ønsker seg, mens andre ikke tør å innrømme det.

Kjensgjerningen er: du må vite hva du vil og om du ikke vet det, kan det være en ide å prøve å finne ut av det. Hva er det du ønsker deg av livet ditt? Du trenger ikke ha et fast mål i tankene, men en retning kan være en god ide.

Uansett kan det føles som om det er mye som stopper deg selv etter at du har funnet ut hva du vil, hva drømmen din er. Samfunnet rundt deg er ikke vant til tankegangen din og det gjør at du føler en viss motstand. Familie og venner skjønner kanskje ikke hvorfor du har drømmen du har, eller de til og med motarbeider deg. Ofte kan det være at folk motarbeider deg i det tilfellet fordi de vil spare deg. Noe som kanskje kan høres litt merkelig ut, men ofte er det fordi de ikke vil at du skal feile og bli skuffet. Økonomi kan selvfølgelig være noe som stopper deg om drømmen din koster masse penger.

SVARET på hvem som stopper deg fra å nå drømmen din er DU!

DU kommer med unnskyldninger. DU lar andres meninger påvirke deg sånn at du ikke følger drømmen din. DU lar økonomi stå i veien for drømmen din.

Det høres brutalt ut, men det er sant.

Joda, jeg skal ikke nekte for at omstendigheter kan gjøre drømmen tilnærmet umulig, men jeg oppfordrer deg likevel til å se mulighetene. Slutt å kom med unnskyldninger. Slutt å la andre påvirke deg til å legge fra deg drømmen din. Slutt å klage over økonomien. GJØR NOE MED DET.

Se mulighetene. Finn alternativer. Spør om hjelp. Start i det små. Endre tankesettet ditt slik at du får større tro på deg selv. Minn deg selv på drømmen og spør hva du er villig til å ofre for å nå den. Er du ikke villig til å ofre noe som helst, kan det være at du ikke har funnet det virkelige drømmen din.

#økonomi #drøm #drømmeliv #tanker #selvdisiplin #selvfølelse #motivasjon #selvutvikling

Hvordan slutte å utsette ting

Først: trøst deg med at du ikke er alene om det; det er mange av oss!

Så: slutt å utsett det du er nødt til å få gjort. Høres på mange måter enkelt ut, men for de fleste av oss er det også veldig vanskelig.

Å vite hva en må eller burde gjøre er noe annet enn å faktisk gjøre det.

Trikset du kan starte med først er å finne ut av hvorfor du faktisk utsetter det du tenkte å gjøre.

Er det fordi du virkelig ikke har lyst til å gjøre det? Er det fordi du føler at det må gjøres, men du skjønner ikke poenget med å gjøre det? Kan det være fordi du ikke vet hvordan du gjør det du har planlagt? Kan det være fordi noen andre har bedt deg om å gjøre det og du egentlig ikke bryr deg om det blir gjort eller ikke? Kan det være at du rett og slett trenger en pause?

Det er mange grunner til at vi utsetter ting, men ikke alle er like gode (eller logiske for andre enn deg selv).

Hvis det er noe du ikke vet hvordan du gjør; kan du undersøke litt og finne ut av hvordan du skal gjøre det? Eventuelt spørre noen om hjelp til å få det gjort?

Om det er ting du virkelig ikke har lyst til å gjøre; er du sikker på at det faktisk må gjøres? I så fall, kan du finne en måte å delegere det til noen andre? For eksempel; om du hater å vaske huset: har du mulighet til å betale et vaskebyrå for å gjøre den jobben et par ganger i måneden? Hva er mest verdt for deg? Slippe å vaske og bruke tiden til andre ting; eller å beholde pengene, men å måtte vaske selv?

Vær ærlig med deg selv når du tenker gjennom de ulike spørsmålene.

Husk at en del ting faktisk er mer slitsomt å gå og tenke på at du burde ha gjort enn å faktisk bare gjøre det med en gang så du er ferdig med det. Sett av tid til å få gjort det du er nødt til og gi deg selv en liten premie av noe slag når du er ferdig. Belønninger skal ikke undervurderes, men brukes med måtehold for at de skal ha en effekt.

Et eksempel fra eget liv: vaske kjøkkenet, inkludert skuffer og skap og i tillegg rydde er ikke noe jeg liker å gjøre. Likevel gjør jeg det innimellom fordi jeg er nødt. Følelsen av et rent og nyvasket kjøkken er en god følelse, men å lage meg litt ekstra god mat jeg vanligvis ikke lager fordi det koster litt er belønningen min. Dette var noe jeg gjorde når jeg avspaserte i høstferien fordi jeg var “nødt” til å få vasket. Jeg satte av tid og visste hva jeg ville gi meg selv i belønning.

Ofte trenger ikke belønningen være stor, men rett og slett en liten påskjønnelse til deg selv.

#selvutvikling #prosjekt #planlegging #tidsstyring #belønning #utsettelse

Student uten studielån?

Det ærlige svaret: vet ikke, men den positive og nysgjerrige delen av meg tenker: hvorfor ikke?

Grunnen til at jeg lurer er fordi jeg nå har betalt på studielånet mitt i omtrent 7 år. Jeg har stort sett holdt meg til nedbetalingsplanen, bortsett fra noen ekstra kroner hver måned dette året. I løpet av den tiden har jeg betalt tilbake 27,8% av lånet. Jeg har med andre ord hele 72,2 % igjen å betale. Akkurat nå føles det litt demotiverende. Ifølge lånekassen sine sider kommer jeg til å betale på dette lånet til 2031.

Joda, utdanningen jeg tok gjorde at jeg fikk jobb som bibliotekar, med tilhørende lønn. Vel og bra, men i dagens samfunn blir det stadig sjeldnere at folk beholder samme type jobb resten av livet. Kommer jeg til fortsatt å jobbe som bibliotekar om 13 år?

Så lenge en holder seg i Norge og studerer her koster ikke selv skolegangen all verden. Bøker, artikler og annet pensum kan ofte kjøpes billig på nett, deles med andre eller lånes fra biblioteket. Utgiftene en har som student er ofte mange av de samme som alle andre har: bolig, mat, transport, forsikring, strøm osv. Forskjellen er at som student er studiene “heltidsjobben” og “inntekten” er studielånet som jo faktisk er et lån som må betales tilbake.

Det er sagt og diskutert mye når det gjelder studiestøtten, eller studielån som jeg foretrekker å kalle det. Omtrent 1 av 3 heltidsstudenter jobber allerede ved siden av studiene (kilde: SSB). Jeg var en av de som jobbet en del ved siden av. Det er en fordel jeg hadde som student: jeg bodde i studentbolig som var billigere enn der jeg bor nå. Som student midt i Oslo hadde jeg heller ikke utgiften med en bil.

Jeg har skaffet meg mange flere månedlige utgifter nå enn hva jeg hadde som student. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg hadde vært flinkere til å holde meg til lavere utgifter.

Så om en skal være student uten å ta opp studielån så må en nok jobbe en god del ved siden av og det har en tendens til å gå utover studiene. Konklusjonen min er at det er nok mulig, men studiene kommer nok også dessverre til å bli nedprioritert om en skal gjøre det. Hvis ikke en klarer å vente med å studere, spare opp nok penger til å bare jobbe bittelitt og holde utgiftene nede – da burde det være mulig. Skjønt, det er nok ikke noe de fleste ville testet ut.

Å ta opp mer studielån kommer jeg ikke til å gjøre, heller prøve å betale det ned raskere enn det som er planlagt. Å studere mer kunne jeg derimot gjerne tenke meg å gjøre, men da vil det bli på deltid ved siden av jobb.

Hva tenker du om at studielånet betales tilbake over 20-25 år? (for de fleste er det samme tidshorisonten som boliglånet som jo ofte er ganske mye større…)

#penger #økonomi #studielån #boliglån #student #studentliv #etterstudentlivet #tanker #tilbakeblikk

Hvilken økonomispiral er du i?

Ofte kan det føles som om de som har det bra bare får det bedre og bedre, mens de som sliter bare ender med å slite mer og mer.

Jeg tror at det er en sannhet med visse modifikasjoner, men følelsen er nok der uansett. Hvorfor det er sånn kan jeg ikke forklare, men la oss se på det et øyeblikk.

De som plutselig har litt lite penger igjen og litt for mye måned må kanskje låne litt av kredittkortet for å komme seg gjennom bare denne måneden. Det går greit i starten, og i starten av neste måned for da betales kredittkortet ned med en gang. Utfordringen kommer her om det ikke har blitt gjort noe eller skjedd noe i løpet av måneden, mest sannsynlig ender den på samme måte som forrige måned. Litt for lite penger, litt for mye måned. Det går jo rundt på et vis. Så skjer det som ikke kan skje: en ekstra regningen eller en uforutsett utgift. Så blir det enda mindre penger og enda mer måned igjen på slutten. Spiralen blir større og større og vokser etterhvert med et gallopperende tempo. Også kalt en gjeldsspiral.

Den andre varianten er for de som er litt heldigere. Der er det mer penger igjen når måneden er slutt. De har et overskudd og kan dermed sette penger på sparekonto eller investere på andre måter. Også her blir spiralen større og større og kan vokse med et etterhvert gallopperende tempo.

Forskjellen mellom disse kan det være ulike grunner til. Noen er ikke vant til å håndtere penger; ofte fordi de aldri har lært det. Noen har lagt til seg dårlige vaner de ikke klarer å kvitte seg med. Noen har angst og klarer ikke å gjøre noe med problemene som tårner seg opp og de får heller ikke til å spørre om hjelp. Mens andre igjen har vokst opp blant andre som kan dette og har lært dem å følge den gode spiralen. Andre kan jobbe så hardt de kan, men likevel strekker det ikke til fordi livet har gått litt mer på tverke enn de forventet. Noen kan ha flere jobber for å få inn nok penger, men må hele tiden kjøpe fast food for å få spist mellom jobbene og de må betale barnevakt så de kan jobbe, noe som igjen gjør at de må jobbe enda mer for å få betalt barnevakten.

Det å stoppe en dårlig spiral med gjeld kan være vanskelig. Ofte er det flere ting som må til: innrømme at det er en utfording, få hjelp fra noen (NAV har for eksempel økonomisk rådgivning), innse at en må si nei til noe eller slutte med noe. For noen kan det også være en ide å endre tankesettet rundt økonomi.

Å fortsette en god spiral er ofte enkelt, men det er også muligheter for forbedring og ny læring som kan gjøre at den gode spiralen blir enda bedre.

Personlig har jeg vært heldig. Jeg vokste opp med foreldre som var flinke med egen økonomi og lærte det videre til meg. Så jeg har en god spiral gående. Etterhvert som jeg de siste årene har lært enda mer om økonomi og innsett hvor lite jeg egentlig vet, merker jeg at jeg ønsker meg en enda bedre spiral. Noen ting syns jeg er vanskelig fordi jeg ikke har noen basiskunnskaper om det, mens andre ting er enklere fordi jeg har grunnkunnskap om det.

Innimellom tenker jeg at jeg har veldig lyst til å hjelpe en del av de som sliter økonomisk ved å gi dem verktøyene til å hjelpe seg selv. Dele kunnskap jeg selv har og gi noen en liten dytt (eller ett tupp i ræva) så de kan stoppe gjeldsspiralen og komme seg nærmere den gode økonomispiralen.

Hvilke tips ville du gitt til en med en gjeldsspiral?

#penger #økonomi #tips #spiral #økonomiskrådgivning #gjeld #sparing

Alt kan bli økonomi

Ønsker du deg noe nytt? Det koster penger.

Har du lyst til å reise? Det koster penger.

Vil du vise noen at du setter pris på dem ved å gi dem en liten oppmerksomhet? Det koster stort sett penger for det er ofte ting en gir, eller noen ganger en opplevelse som en konsert eller lignende ting.

Trenger du et sted å bo? Har du behov for å forflytte deg fra et sted til annet og det er over en viss lengde: bil, sykkel, taxi, buss eller vennekjøring. Mat? Klær? Hobbyer?

Det meste koster penger enten du liker det eller ei. Noe som igjen gjør at det er en dyd av en nødvendighet å faktisk ha disse pengene. Om du ikke har disse pengene blir du enten stående utenfor eller må bruke kredittkort (som blir enda dyrere i lengden etterhvert som rentes rente effekten slår inn for fullt).

Selv om du bare har lyst til å gå en tur i skogen kan det også føles som det koster penger noen ganger. Ikke alle sko er like gode å gå tur i, ei heller alle typer klær – selv om her er det mange som nok bruker mer penger enn de strengt tatt er nødt til.

Ofte kan det også vise seg at det å bruke litt penger en gang i blant faktisk kan spare deg penger over lenger tid. Denne tanken kom til meg mens jeg satt i tannlegestolen. Jeg har heldigvis en meget ålreight tannlege, noe som er fint for meg da jeg har slitt litt med litt tannlegeskrekk. Dermed var det mange år jeg ikke gikk  til tannlege.

Lenge gikk dette fint, men for en del år siden (etter mange år uten å besøke tannlegen) måtte jeg bite i det sure eplet. Den ene tannen verket mer og mer og til slutt gjorde det så vondt at jeg trosset skrekken og kom meg til tannlegen. Rotfylling og to andre hull var resultatet. Det var dyrt og ubehagelig. At jeg på den tiden også var student gjorde det ikke lettere for økonomien.

Nå får jeg innkalling til tannlegen to ganger i året. Ja det koster, men jeg har klart meg uten å få flere hull fordi å dra til tannlegen er forebyggende.

Dermed bruker jeg penger på tannlegen et par ganger i året for å spare at jeg ikke trenger ut med store summer på grunn av hull og rotfylling. Så i dette tilfellet bruker jeg penger for å spare mer penger (og tenner…).

Jeg er sikker på at det finnes utallige slike eksempler hvor en bruker litt penger for at det skal bli billigere totalt sett. Så jeg utfordrer deg til å komme med eksempler på ganger du har brukt penger for å spare penger i det lange løp.

#økonomi #penger #tannlege #tannlegeskrekk #tannpine #sparing #forbruk

Listemania

Siden jeg skriver mye om økonomi på bloggen tenkte jeg at jeg skulle forslå noen lister du kan lage med det som bakgrunn. Selv om nok ikke alle er like glad i lister som det jeg er, kan det være du finner noen du kan bruke.

  • Hva slag type lån du har, hvem du har denne gjelden til og hvor mye gjeld du har til hver. For eksempel regner jeg at jeg har fire lån; studielån, privatlån og et boliglån som er delt i to.
  • Hvor du har mulighet til å tjene penger. For veldig mange blir denne listen veldig kort: jobben. Greia er at om det plutselig skjer noe i livet kan det være greit å ha en liten sideinntekt om du har muligheten til det. For eksempel har jeg en 80%-stilling som er hovedjobben min, og så har jeg en liten bi-jobb ved siden av.

  • Bøker du ønsker å lese, gjerne noe som kan bidra til utvikling og læring. Noen tips kan være “Rich dad, poor dad” av Robert Kiyosaki, “The power of habit” av Charles Duhigg, “Secrets of the millionaire mind” av Harv Eker og “The success principles” av Jack Canfield.

  • Hvilke stor utgifter du vet kommer i den nærmeste tiden og som du må spare penger til. Oppussing, nye vinterdekk (eller sommerdekk) til bilen, ny bil, ny sykkel, julegaver, bursdagsgaver, bryllupsgaver osv. Her er det mange muligheter som det kan være greit å ha en oversikt over.
  • Steder du ønsker å reise og hvor mye penger du tror du vil bruke på turen. På den måten kan du begynne planleggingen nå! Så lenge du vet hvor mye du har behov for og når du ønsker å dra, kan du planlegge ut fra det når det gjelder sparingen din.
  • Hvem du kjøper julegaver til hvert år. Fordelen her er nok en gang planlegging. Du har ofte en god ide hvor mye penger du ønsker å bruke på hver så da kan du planlegge hva du skal kjøpe så det ikke kommer som noen overraskelse uken før jul som gjør at du må bruke kredittkort.
  • Hvilke nye ting du har lyst til å lære. Spille gitar, taekwondo, et nytt språk, ta salto, danse salsa… mulighetene er uendelige.

Noe som kan være en ide etter å ha lagd de ulike listen dine, er å finne ut hva du vil prioritere og så jobbe mot et mål.

#planlegging #lister #mål #økonomi #penger