Et av det store spørsmålene i livet som jeg syns kommer opp hele tiden om våren er det “Vil det bli liv?” Dette har selvfølgelig sammenheng med at jeg sår frø om våren og håper på at alle sammen spirer. Eller, jeg håper mesteparten spirer (om alt spirer vil jeg få veldig dårlig plass…). På YouTubekanalen min (Kjersti Gulli) har jeg lagt ut en video med oppdatering på noen ting jeg sådde for noen uker siden, men jeg har også sådd nye ting. Kryss fingrene for meg og håp at det meste spirer? (og kan noen lære meg om det heter mandarin eller klementin – og hvordan jeg skal huske hva det heter?)
Har du gjort noe som gjør at du lurer på det samme som meg – blir det liv? (i så fall, hva har du hatt suksess med før – og hva har feilet totalt?)
Har nettopp gått gjennom økonomien min for februar og føler meg veldig fornøyd. Siden jeg har et mål om å kjøpe meg hus er det greit å ha mest mulig penger tilgjengelig. Riktignok er ikke alle pengene tilgjengelig som at jeg kan ta de ut av banken og vifte med de i hånden. Jeg har brukt det til å betale ned lån så gjelden er i det minste noe mindre. Noen penger brukte jeg jo, men kun mat og bensin er tatt via bankkort. Til jul fikk jeg noe penger og et gavekort og nå er mesteparten av det brukt opp. Siden det ikke var inntekt og dermed heller ikke var innom bankkontoen min føler jeg at det er “luksuspenger” som kan brukes på hva som helst (hovedsaklig mascara, garn og frø i dette tilfellet).
At jeg i dag også har den høyeste plasseringen jeg noen gang har hatt på topplisten på blogg var ikke noe minus. Så nå kan jeg være veldig fornøyd med flere ting i dag (har dessuten vasket og ryddet – noe som alltid er grunn til å være fornøyd!). Spørsmålet blir jo da om jeg nå blir høy på meg selv? Vel, jeg har allerede brukt mer penger i mars så det demper seg litt allerede der (men det var i det minste fornuftige penger og jeg er fornøyd med det også).
Jeg har sådd basilikum og noen av frøene har spirt! Kjempegøy (og praktisk siden jeg er nesten tom for tørket basilikum). Den eneste ulempen nå er det er lenge til de er spiseklare. På pakken stod det at de skulle være klare på 70 dager, og ifølge mine beregninger vil det være i månedsskiftet april-mai. Skulle ønske jeg hadde sådd de før, men jeg måtte jo kjøpe de først. Trodde dessuten det ville være flere av frøene som ville spire, så for et par dager siden puttet jeg i noen flere frø – om det er optimalt tviler jeg på, men tenkte det ville være verdt et forsøk.
Fire små frø spirte, men den ene sliter og jeg tror den er i ferd med å dø. Kanskje ikke egentlig så rart, jeg har hatt hærmygg. Det er umulig å få tatt bilde av dem, men før de blir til mygg er de små larvelignende saker. Når de er i det stadiet er de bittesmå og elsker å gnage på røtter… Så innimellom stirrer jeg jorden i senk mens jeg står klar med en pinsett til å gripe og drepe dem. Om det er virkningsfullt er vanskelig å si for de små djevlene hopper! og blir dermed nesten umulig å få has på. Likevel, det er verdt et forsøk tenker jeg og krysser fingrene og håper at basilikumen overlever så jeg kan nyte den etterhvert.
Å starte på et nytt håndarbeid er alltid gøy. Denne gangen bruker jeg et garn jeg nesten nettopp har kjøpt (overraskende, men sant). Egentlig har jeg gitt meg selv innkjøpsforbud på garn fordi jeg har så mye, men det forbudet er dessverre ikke særlig holdbart – det blir brutt og det er lite konsekvenser. Hm, mon tro om det var konsekvenser at det ikke ville skje?
Uansett, jeg kjøpte garn og tenkte jeg skulle strikke pulsvarmere (ja, jeg har flere par fra før, men ikke i denne fargen eller i dette garnet). Fordelen med pulsvarmere er at mønster er ikke så nøye – med det mener jeg at jeg ikke har mønster, men gjør det sånn jeg har lyst der og da. Denne gangen blir det en liten vrangbord før perlestrikk. Jeg har bestemt meg for at de skal bli lange nok til å lage tommelhull og avslutte med en liten vrangbord også. Foreløpig har jeg bare startet på en – de fleste av oss har to hender, så når nummer en er ferdig er det bare å lage en til som er helt lik. Kanskje jeg denne gangen klarer å faktisk lage de helt like (i motsetning til forrige par jeg strikket hvor det var forskjell på dem…).
Jeg liker veldig godt stedet jeg bor, men jeg ønsker meg mer plass – plass til å gro grønnsaker, blomster og å ha dyr. Satser på å holde meg i Norge (hvor ellers skulle jeg være lissom?); østlandsområdet tenker jeg. Akkurat hvor i østlandsområdet er jeg litt mer usikker på – det kommer jo ann på huset tross alt…
Jeg har ikke vært på mange visninger, men begynner å innse at jeg er sær med hva jeg ønsker så det er ikke så enkelt å finne det jeg vil ha. Så i dag bruker jeg kvelden på finn.no for å se etter hus – vil jeg finne noe jeg vil dra på visning på? Noe av det jeg ønsker meg i et hjem er en stor hage, gjerne en kjeller, et vindu på badet og en vedovn i stua. Å få det til prisen jeg har mulighet til å gi og dessuten vil jeg ikke egentlig for langt vekk fra mine foreldre gjør at det er vanskeligere enn jeg forestilte meg.
Så i dag lagde jeg hjemmelagd pizza som jeg har kost meg med mens jeg har sett på utallige bilder. Har jeg klart å bestemme meg? Nope, men jeg er ikke ferdig med å bla gjennom bilder og lese om husene enda heller, så håpet lever!
Mars, april og mai er vårmånedene så vi er bare så vidt i startgropen. Det kan fort komme mer snø, det er fremdeles ganske kald, men det er også en sol som tidvis varmer.
Våren er tiden for fornyelse; alt i naturen våkner til liv. Fuglene kvitrer som besatt, sola begynner å varme litt igjen, lufta blir mindre bitende om det blåser og det dukker opp små, grønne spirer i hagen. Det er favoritten min med våren – at alt våkner til liv og jorden vil tine og det vil bli mulig å holde på i hagen og gro grønnsaker og blomster.
Kan ærlig innrømme at jeg ikke husker forrige gang jeg var hos frisøren – det tyder på at det er en stund siden for å si det sånn… Så det var på tide. Håret var slitt og tuppene var begynt å splitte seg – et tydelig tegn på at jeg burde gjort dette tidligere. På den annen side – bedre sent enn aldri. Så nå er jeg nyklipt og håret mitt ser sunnere ut enn det har gjort på lenge.
Også i dag er jeg på topplisten. Når jeg klipper bildet av listen får jeg ofte med to blogger på kjøpet på toppen av bildet, men disse to bloggene har jeg aldri besøkt før.
Veralynn nyter balkonglivet med en kjip skulder og en bok (hvilken får vi ikke vite). Jeg tenker automatisk at dette er en hverdagsblogg og jeg liker å innimellom se en smakebit av andre personers liv (nysgjerrigheten lenge leve).
Tomsmatprat skriver om trøfler – noe jeg aldri tror jeg har smakt (men så er ikke jeg så kreativ i matveien heller). Med tanke på både tema og navnet på bloggen tenker jeg matblogg. Jeg skjønner hvorfor mange liker matblogger – det er mye informasjon og tips der, men jeg er for mye vanemenneske i matveien til at jeg tror jeg noen gang kommer til å være så intressert i det. Heldigvis er vi forskjellige!
Jeg mener selvfølgelig ikke å grave i jorda ute enda – tross alt fremdeles ganske kalt så bakken er vel frossen mange steder. Det betyr ikke at hagesesongen må vente; å forkultivere frø inne så du får en tidlig start på sesongen med en gang det er mulig å plante noe ut kan være en perfekt tjuvstart på sesongen. (dessuten er det ikke å tjuvstarte om en skal få enkelte ting til å rekke å bli ferdige før frosten tar de til høsten igjen…)
Foreløpig har jeg hovedsaklig bare kjøpt mer frø enn jeg har plass til å gro, så jeg vet ikke om det teller? Har også startet å forkultivere stemorsblomster, løvemunn, paprika og basilikum.
Mars er den første vårmåneden, så nå er det vår! Utrolig nok føltes det sånn ut også når jeg var ute og gikk tur i sola. Snøen og isen har smeltet nok til at noe av turen gikk i lysløypa (som er en bred gruset sti når det ikke er vinter). Sola varmet så jeg stoppet opp noen ganger, lukket øynene og vendte ansiktet mot sola – bare for følselsen av å suge den i meg. Fuglene kvitret som besatt og jeg glemte fullstendig å ta bilder fordi jeg nøyt naturen.
Ellers har jeg nok en gang dukket opp på topplisten (i bunnen, men jeg er der). Bak tallene skjuler det seg mennesker – og ja, de fleste skjuler seg fordi de færreste sier hei. Å “klage” på det er litt som å kaste stein i glasshus for min del, for det er sjeldent jeg sier hei hos andre (jobber innimellom med saken?). Dessuten er det helt forståelig, jeg foretrekker å bli kjent med folk før jeg skravler masse med dem – og ja, jeg ser utfordringen med det…!
Det får meg til å lure – om jeg bare skriver “Hei” i kommentarfelt på blogger jeg er innom – hva vil folk syns om det? Vil de tro jeg bare gjør det for å få folk inn på min blogg? For det ville ikke vært målet (misforstå meg rett, det ville vært hyggelig, men i dette tilfellet absolutt ikke poenget) – målet ville vært å si hei. Ikke mer, ikke mindre. Bare et lite signal om at jeg har vært innom og at jeg har lest det som er skrevet – for det er jo ikke alltid jeg har noe å si til det som skrives – jeg vil bare at folk skal vite at noen har vært der. Hm, må tenke over dette – hva tenker du? Ville du likt det eller vil du helst at jeg ikke skriver noe med mindre det er noe mer enn “Hei”?
