Noen går det litt fort i svingene og utfallet blir ikke nødvendigvis helt som forventet… Nå står det riktig, men når jeg tok tak i de to vante krydderglassene for å krydre ytrefileet jeg skulle ha til middag var jeg litt uforsiktig. Jeg tok bare to glass som vanlig og startet å krydre kjøttet. Mens jeg krydret den ene siden før jeg la kjøttet i pannen syns jeg det var noe rart. Det hadde jeg rett i…
Istedefor å få tak i salt og pepper som jeg vanligvis bruker, hadde jeg klart å ta tak i salt og kanel… Å steke kjøtt med kanel lukter noe pussig – mulig kanel ikke er lagd for å bli stekt? Føler egentlig det er ganske utrolig siden jeg bor alene og er den eneste som styrer med krydderhyllen min… Vel, nå skal jeg straks spise ytrefilet med salt, kanel og pepper (det ble pepper på andre siden i alle fall). Ønsk meg lykke til neste gang jeg lager mat (kanskje jeg burde lese på krydderglasset før jeg bruker det?).
Lenge var jeg lei av hjemmebakt brød fordi det stort sett var det vi spiste når jeg vokste opp. Derfor har jeg i mange år kjøpt brød på butikken, men selv om jeg har testet mange av variantene klarte jeg aldri å finne en favoritt. En annen utfordring med kjøpebrød er at enten så puttes det i ting jeg ikke er så glad i eller så blir jeg sjeldent mett av kjøpebrød (jeg tror det er for mye luft i dem? eller de kanskje ikke er grove nok?). Uansett så har jeg lenge visst at kjøpebrød heller ikke var tingen for meg.
Så nå er jeg tilbake til hjemmebakt brød. Ingen av dem blir helt like – og de smaker heller ikke helt likt hver gang jeg baker dem. Rett og slett fordi jeg aldri har helt samme blandeforholdet med det jeg putter i dem. Hvetemel, havrekli, kruskakli, sammalt hvete – grov og fin, sammalt rug og havregryn. Variasjon blir det i alle fall. Siden jeg hadde vært tom for brød en stund var det på tide å bake nytt og det passer jo perfekt første dagen i påsken.
Nå skal det bare avkjøles så det er mulig å skjære skiver og så blir det en sen lunsj – kanskje jeg skal lage eggerøre? Hm, uansett så gleder jeg meg til ferskt brød!
Vanligvis er ikke jeg den som tenker mest over været, bortsett fra å være fornøyd med at det er sol om jeg skal ut og gå tur. I dag regner det, men utover dagen vil det bli opphold og da blir det kanskje en gåtur på meg. Så hvorfor er jeg fornøyd med at det endelig er litt regn i dag?
Enkelt, det er lenge siden, men mest fordi jeg på tirsdag sådde frø ute i plantekassen min. Så lenge naturen vanner så slipper jeg å tenke på om de har fuktig nok jord. Noen planter passer best for varmt vær – sånn som tomater og paprika, men det er også mye som er vel så fornøyd med at det ikke er for varmt. Så vidt jeg vet er det jeg har sådd noe kuldetolerant, men jeg håper likevel ikke det blir mer frost. Skjønt, så vidt jeg klarer å finne ut er siste forventede frostnatt i område jeg bor rundt 24. april…
Når jeg sjekker Pent.no viser den ingen frost fremover så jeg tok en sjanse. Om det blir noe av vil det først komme opp reddiker og salat som tar omtrent en måned før de er klare. Spinaten skal ta omtrent 60 dager og rødbetene omtrent 90. Det er riktignok en ting jeg lurer på. Når skal disse dagene regnes fra? Fra frøene er sådd i jorden eller fra de spirer? Jeg vil vel kanskje tro det er det siste, så jeg kommer til å sjekke hver dag for å se når noe stikker hodet opp av jorda.
Gikk en sakte tur på søndagen som var for å nyte den friske luften. Grunnen til at det gikk sakte er fordi jeg har vært litt syk og da blir det så mye hosting om jeg blir sliten. Så en rolig gåtur mens jeg titter rundt meg på naturens under og hører på all fuglesangen – føles som den beste medisinen. Lurte litt på hva fuglene gikk på riktignok for de var det futt i – kanskje de var høye på våren?
Siden jeg gikk søndag morgen møtte jeg omtrent ikke andre mennesker, så det var litt som å være alene i naturen – på en god måte. Fuglene var tidvis nesten overdøvende, men det føles så utrolig riktig når de tar helt av på den måten.
På morgenen i dag regnet det – noe jeg tipper jorda i hagen var glad for – det blir jo tørt og den trenger fuktighet. Siden det har begynt å bli så vårlig ute ser jeg veldig frem til å begynne å grave i jorda igjen. Når formen blir litt bedre kan jeg begynne å så i plantekassen min ute. Tross alt er det mulig å så enkelte ting før nattefrosten er omme…så salat, reddiker, gulrøtter, rødbeter og spinat er det jeg kommer til å starte så fort jeg orker. Joda, noen av tingene bruker noe tid på å vokse opp og bli spiseklare, men salat og reddiker tar bare en måned (skjønt, jeg vil tro de bruker noe lenger tid fordi nettene fremdeles har frost…). Har du fått med deg at jeg gleder meg til å gro spiselige ting ute igjen? Blomster også, men en ting av gangen.
Jeg pusler meg gjennom puslespillene mine for å forsikre meg om at jeg har alle brikkene. Tross alt lever jeg fremdeles i håpet om å finne et hus som passer til meg så jeg kan kjøpe det og flytte. Da er det greit å ha ting på stell, så jeg pusler meg gjennom puslespillene jeg har for å være sikker på at jeg har alle brikkene.
Dette er et gammelt puslespill så brikkene henger ikke akkurat sammen når jeg pusler det, men jeg koser meg med det likevel. Heldigvis gikk det med dette som det har gått med de andre: jeg ble ferdig og alle brikkene er her. Så det var en liten smakebit på min ettermiddag…puslespill.
Hvordan er det med din fredags ettermiddag (og kveld)?
Med tanke på at det er 1. april i dag – er du lettlurt?
Selv tror jeg ikke at jeg er lettlurt, men kanskje jeg tar feil? Da jeg var liten spurte jeg om stadig nye ting, men som voksen godtar jeg mer og dermed blir jeg enklere å lure. Så kanskje stille mer spørsmål er en måte å ikke være så lettlurt på? For så vidt noe vi alle burde – stille mer spørsmål – og slutte å være så lettlurte…
Noen ganger må en finne ut hvordan en kan hjelpe seg selv. Som i natt da jeg ikke fikk sove fordi jeg begynte å hoste hver gang jeg la meg ned. Halve natten gikk riktignok med til hosting og halvsoving før jeg ble lei og tenkte at dette ikke er holdbart i lengden. Så satt jeg en god stund i senga mens jeg funderte over hva jeg kunne gjøre. Ofte føler jeg at jeg tenker saktere midt på natten fordi hjernen har vært i dvalemodus, men jeg syns kanskje den gode ideen kunne kommet litt kjappere?
Så lenge jeg satt i senga gikk det forholdsvis greit, men med en gang jeg la meg ned for å sove begynte jeg å hoste…Å sove sittende var ikke et reelt alternativ så jeg måtte finne en annen løsning. Jeg har mye ting i huset mitt, blant annet en sommerdyne jeg for øyeblikket ikke bruker fordi det er fremdeles kaldt nok til å bruke dundyne. Sengetøy har jeg også nok av. Så midt på natten var det på med taklyset, finne frem et dynetrekk og den ekstra dynen (heldigvis er boden rett på innsiden av soverommet så det var kort vei). Tok på dynetrekket, brettet dynen litt sammen, la hodeputen på toppen, slo av taklyset på soverommet igjen og krysset fingrene for at det ville fungere. La hodet ned på puten som dermed ikke var så langt nede lenger og hostet bittelitt før jeg endelig sovnet og sov nesten helt til morgenen.
Det finnes alltid en løsning. Noen ganger tar det bare litt tid å innse hva løsningen er. Det er viktig å kunne tenke utenfor boksen og se løsninger – ikke bare problemer (tross alt har jeg sovet dårlig de forrige nettene også av samme grunn – når jeg la meg ned på senga begynte jeg å hoste…). Ja, det er lett å klage, men det er også viktig å lære seg å spørre: “hva kan jeg gjøre med dette?”
Hvorfor er det så viktig å gjøre et godt førsteinntrykk? For å få folk til å like oss – eller er det kun for å få en sjanse til?
Jeg mener, stort sett ellers syns jeg at jeg hører det er viktig at folk liker oss for den vi er. Så om en person gir et fantastisk førsteinntrykk, men det ikke egentlig stemmer – ville du ikke følt deg litt lurt? Bare som et eksempel: du kjøper et bord som er i en farge du elsker, men etter en stund finner du ut at det er malt og originalfargen er en annen farge du ikke liker. Så hva gjør du med bordet når det ikke samsvarer med førsteinntrykket? Du kan jo selvfølgelig prøve å male over det igjen, men malingen vil ikke holde og originalfargen vil alltid dukke opp igjen. Jeg vet at jeg ville følt meg lurt.
Så å gi et godt førsteinntrykk – hva legger du i det? Tror du at folk gjør seg til for å gi et godt førsteinntrykk – til det punkt hvor det er såpass forfinet, polert og foredlet at de aldri vil helt klare å leve opp til det i lengden?
Hva jeg gjør selv blir jeg faktisk litt usikker på når jeg tenker meg om. Jeg tror jeg er ganske lik meg selv, men hvordan andre oppfatter meg er det vanskelig for meg å vurdere. For så vidt vanskelig å vurdere uansett om det er snakk om førsteinntrykk eller hundre-og noe-inntrykk…
De siste dagene har jeg jobbet hardt med tilvenning – av å bruke briller fremfor å bruke linser. Med tanke på at jeg sikkert har brukt linser i over tolv år (tror jeg i alle fall) føles det veldig merkelig å bruke briller. Hele verden flyttet på seg i starten, men nå tror jeg øynene – og hjernen? – begynner å bli noe mer vant til briller. Å ha en dings som flytter seg frem og tilbake på nesebroen og bak ørene hele tiden er en veldig uvant følelse.
Nå er det over to uker siden jeg hentet brillene på butikken, men i helgen var første gang jeg klarte å bruke de hele dagen – og da gjorde jeg det to dager på rad!! Så snakk om fremgang. Målet fremover er å bruke enda litt mer tid på å venne meg til brillene og så ringe brillebutikken for å endre linseabonnementet mitt. I stedefor å bruke linser syv dager i uken er målet å gå ned til fem dager i uken – da vil abonnementet dessuten bli billigere. Hvor mye billigere er jeg ikke sikker på, men noe av målet med brillene er faktisk økonomisk.
Alle disse abonnementene en har blir mye penger totalt sett hver måned og dette er et mål jeg har for dette året (tydeligvis) – å gjøre et forsøk på å minske hvor mye jeg “automatisk” betaler hver måned. Har jeg månedlige utgifter jeg kan enten kutte helt eller i det minste nedskalere? Joda, å kjøpe brillene var ikke det billigste, men så lenge jeg tar godt vare på brillene vil det være billigere enn linser i lengden.
Nok en gang er vi på den ene av to veldig irriterende dager i året – den dagen klokka stilles. Hvorfor sier jeg at den er irriterende? Fordi det ødelegger døgnrytmen min i en uke eller to etter klokka er stilt. Til de som er usikre: de to gangene i året vi stiller klokka stilles den alltid mot sommeren – eller som de (tydeligvis) sier i England: Spring forward, fall back.
Riktignok har de fleste av oss duppeditter som stiller seg selv (laptopen og mobilen min gjør det i alle fall selv), men noen av oss har andre ting som ikke stiller seg selv. Jeg har ei vanlig klokke på armen som jeg må stille, og vekkeklokka mi må jeg også stille selv. Greit å passe på at den ringer riktig så jeg kommer meg på jobb i tide.
Blir vi noen gang ferdig med dette klokkestillestyret? Jeg lever i evig håp om det. Dessuten, det er ikke bare jeg som sliter med det – mange husdyr (ikke nødvendigvis hund og katt?) sliter også når klokka stilles. Kuer for eksempel og melking av disse har jeg hørt at blir litt ute av lage en stund etter at klokka stilles.
