Noen ganger må en finne ut hvordan en kan hjelpe seg selv. Som i natt da jeg ikke fikk sove fordi jeg begynte å hoste hver gang jeg la meg ned. Halve natten gikk riktignok med til hosting og halvsoving før jeg ble lei og tenkte at dette ikke er holdbart i lengden. Så satt jeg en god stund i senga mens jeg funderte over hva jeg kunne gjøre. Ofte føler jeg at jeg tenker saktere midt på natten fordi hjernen har vært i dvalemodus, men jeg syns kanskje den gode ideen kunne kommet litt kjappere?
Så lenge jeg satt i senga gikk det forholdsvis greit, men med en gang jeg la meg ned for å sove begynte jeg å hoste…Å sove sittende var ikke et reelt alternativ så jeg måtte finne en annen løsning. Jeg har mye ting i huset mitt, blant annet en sommerdyne jeg for øyeblikket ikke bruker fordi det er fremdeles kaldt nok til å bruke dundyne. Sengetøy har jeg også nok av. Så midt på natten var det på med taklyset, finne frem et dynetrekk og den ekstra dynen (heldigvis er boden rett på innsiden av soverommet så det var kort vei). Tok på dynetrekket, brettet dynen litt sammen, la hodeputen på toppen, slo av taklyset på soverommet igjen og krysset fingrene for at det ville fungere. La hodet ned på puten som dermed ikke var så langt nede lenger og hostet bittelitt før jeg endelig sovnet og sov nesten helt til morgenen.
Det finnes alltid en løsning. Noen ganger tar det bare litt tid å innse hva løsningen er. Det er viktig å kunne tenke utenfor boksen og se løsninger – ikke bare problemer (tross alt har jeg sovet dårlig de forrige nettene også av samme grunn – når jeg la meg ned på senga begynte jeg å hoste…). Ja, det er lett å klage, men det er også viktig å lære seg å spørre: “hva kan jeg gjøre med dette?”
