Jeg tror det er viktig å gjøre en innsats, å være snill, men ikke for enhver pris. Denne gangen var det tid for å være snill med plantene mine – noen av dem i alle fall – de var i desperat nød etter å bli pottet om. Så da gjorde jeg det for noen av dem. Utfordringen for min del er jo at når plantene vokser seg større og må pottes om – må jeg enten ha større potter eller dele dem opp i flere potter.
Plastpotter har jeg en del av nå, men skåler – det er alltid mangelvare. Siden jeg ikke ville ha større potter på flere av dem, ble det til at jeg delte noen av dem i flere potter. Med tanke på hvor mange ganger jeg har gjort dette, vet jeg hva resultatet er. Dermed føler jeg noen ganger at jeg sitter igjen med svarteper – jeg prøver å være snill med plantene mine, men ender med at de tar over hele huset (så om noen bor i Sandefjord og ønsker seg for eksempel en grønnrenner eller tre – bare å si ifra….!). Nå begynner det å bli en stund siden jeg har kunnet bruke spisestuebordet mitt og jeg savner å kunne sitte der og legge puslespill. Så det å være snill er ikke bare bare…
Hvordan gjør du når du potter om – kaster du helt greie planter fordi du ikke har plass til dem; gir du bort; selger du eller lar du plantene overta boligen din?
I går tikket det inn en mail fra Egmont – et fakturagrunnlag som gjør at jeg (utrolig nok) skal få penger for å blogge. Kan ikke påstå at det var største summen, men med tanke på at det kun har skjedd en gang før og jeg har blogget her i over seks år…så føltes det ganske spesielt.
Som sikkert mange andre liker jeg penger – og jeg vil jo gjerne ha mer så jeg kan kjøpe ting jeg ønsker meg (jeg har ikke mange ønsker, men småbruk er dyrt…). Med tanke på hvor mye prisene på det meste går oppover (strøm, bensin, mat og renter er tingene jeg legger mest merke til), tror jeg mange av oss ønsker å få noen flere kroner inn hver måned. Heldigvis for meg bruker jeg ikke mest penger (bortsett fra på de berømmelige regningene – de kommer hver måned og jeg aner ikke helt hvordan jeg skal kvitte meg med de), men jeg foretrekker å alltid kunne ha noe i bakhånd i tilfelle noe skulle skje.
Det helt praktiske med å faktisk få selve utbetalingen må jeg finne ut av, men det meste ordner seg på et vis – så jeg regner med at dette også vil gjøre det. Hva jeg skal gjøre med den lille søte summen vet jeg ikke – inn i det vanlige store sluket eller en egen konto for å kunne øremerke de til noe (ny fryser for eksempel…)?
Noen ganger blir jeg frustrert, men så gjør jeg noe med det og da går det ofte over. Heldigvis. Denne gangen er det strikking det gjelder – det er fort gjort å gjør noen masker feil innimellom. Denne gangen var det plutselig et par vrange masker blant de rette maskene – noe som ble helt feil. Flaks at jeg ikke hadde klipt tråden ennå…
På den annen side – jeg hadde allerede bestemt meg for å strikke bakover før jeg så feilen, så sånn sett blir det bare å strikke mer bakover enn jeg regnet med. Jeg ble nemlig ikke helt fornøyd med hvordan mønsteret sluttet (selv om jeg fulgte oppskriften). Så neste gang jeg strikker dette mønsteret kommer jeg til å stoppe der jeg syns det blir best – ikke der mønsteret påstår at jeg er ferdig.
Bakoverstrikking tar alltid mye lenger tid enn foroverstrikking. Dessverre. Heldigvis strikker jeg med bomullsgarn som ikke er pusete, så det er ikke noe problem. Jeg har strikket bakover (også kalt å ta opp…) med pusete garn innimellom – det er håpløst! Bomullsgarn derimot fungerer supert; så nå har jeg snart strikket en klut – bare for å teste ut et av mønstrene i boken jeg lånte på biblioteket.
Jeg strikker på min først jakke og møter innimellom på utfordringer som gjør at jeg noen ganger har behov for litt hjelp. Dette er en av de gangen… Har begynt å strikke på venstre forkant, men den ser ikke ut som jeg forventet at den skulle se ut…
Den venstre forkanten trekker seg mye mer sammen enn jeg forventet (eller kanskje ikke – det er tross alt en vrangbord). Problemet er at det ikke blir så pent; spesielt ikke nederst i kanten – på bildet i mønsterheftet er kanten ganske rett – den går ikke pussig inn sånn min nå gjør:
Jeg føler jeg har fulgt oppskriften til punkt og prikke, men den skal vel ikke gå inn sånn?? Burde jeg ta opp igjen og bare passe på å ha mange flere masker for å få det rett og jevnt? Hm, når jeg tenker over det så virker det logisk, men om du har noen gode tips mottas de glede 🥰 Jeg har fremdeles mye å lære når det gjelder strikking, så det er masse godt i vente!
Håper du har en fin dag og kveld og koser deg med håndarbeid om det er noe du syns er gøy!
Høsten er tiden for te og stearinlys – i alle fall etter min mening. Skjønt, årstiden for te er alle årstidene. Stearinlys – gjerne hele vinterhalvåret (ser sjeldent poenget med stearinlys midt på sommer når det er lyst ute) – det er noe eget med det å se flammen på stearinlyset (syns jeg i alle fall). Hva jeg skal velge av bok og strikking derimot – det er noen ganger litt vanskeligere. Nå om dagen har jeg bare lyst til å strikke hele tiden, men jeg skal på lesesirkel neste fredag og da ville det jo vært lurt om jeg hadde rukket å lese ferdig boka først… (boka er The book thief av Markus Zusak forresten – har du lest den?)
Frihet er viktig – også når det gjelder hvordan en person velger å kle seg. Frihet til å velge om en skal ha på seg skjørt eller bukse. Friheten til å velge om en skal gå med t-skjorte eller singlet om sommeren når det er varmt. Friheten til å velge klær en føler seg komfortabel med. Frihet til å ikke la andre diktere hvilke klesplagg som er godkjent.
Dessverre finnes ikke denne friheten alle steder. For eksempel i Iran – hvor regimet har bestemt at kvinner ikke får vise håret sitt – de er faktisk så redde for håret kvinner har på hodet at de har bestemt at det skal skjules. Hvordan noen kan syns at hår er så skummelt forstår jeg ikke, men det var det med den friheten da…Friheten til å kunne velge. Greia er jo ikke egentlig at de er redd for håret på hodet til kvinnene, men at de vil kontrollere dem. Vi har alle en grense for hva vi kan tolerere – og i mange tilfeller blir den grensen trukket veldig langt. Det en del ser ut til å enten glemme eller rett og slett ikke tenke på, er hva som vil skje når grensen er nådd; når strikken er strukket så langt at den ryker (alle som har lekt med strikk en eller annen gang i livet vet at en strikk kan strekkes langt – og hvor vondt det gjør når den ryker…).
Jeg er heldig: jeg bor i Norge; ingen dikterer hva jeg må ha på meg av klesplagg og jeg kan la håret flagre fritt om jeg ønsker.
La oss håpe at de som har strukket strikken for langt innser hvor lite smart det var…og at de virkelig får kjenne på følelsen av å bli truffet av strikken som nå (forhåpentligvis) ryker med et smell.
Noen dager er mer hektiske enn andre – sånn er livet noen ganger. Det gjør at fremgang ikke nødvendigvis er en rett strek som har samme tempo fremover hele tiden; noen ganger blir det pauser, mens andre ganger blir det krøll på tråden som må rettes ut…
Jeg strikker fortsatt på den mørkeblå jakken – og koser meg med det når jeg har tid. For- og bakstykket og armene henger nå sammen. Raglanfellingen tar form. Så det er stadig fremgang, selv om det ikke alltid går like fort (eller sakte for den saks skyld). Hvor lang tid jeg totalt sett vil bruke på denne jakken aner jeg ikke. Dessuten må jeg etterhvert få kjøpt knapper til den – det i seg selv vil sikkert ta litt tid for hva slags knapper vil jeg syns passer best?
Uansett, vi er allerede langt utpå lørdagen og jeg må henge opp litt klesvask – heldigvis er det tid til mer strikking senere i dag så fremgangen vil fortsette 😊
På jobb i dag ble jeg gjort oppmerksom på en bok som kan bli litt farlig for meg – jeg har nemlig en tendens til å ville mer enn jeg har kapasitet til. At det er fort gjort å henge seg opp i ting en syns er artig å holde på med…vel, det gjør ikke saken enklere.
Denne gangen var det en strikkebok med mønster til kluter og håndklær – og vi bruker vel alle kluter og håndklær til stadighet? Riktignok har jeg egentlig nok av begge delene – ferdig kjøpt – noe av det bare ligger ubrukt i skapet, men noe av det begynner å bli såpass slitt at det snart vil være modent for utskiftning. Først blir det jo å bruke opp alt jeg har, men det er jo ikke noe i veien for at jeg kan strikke nye alternativer er det vel? Jeg har jo mye garn jeg ikke har bestemt hva jeg skal gjøre med, så hvorfor ikke se om jeg har noe som kan passe til å strikke noen kluter og håndklær? Skjønt, jeg vil strikke ferdig jakken jeg holder med på først…har gått i den fellen før hvor jeg har sånn ti-femten prosjekter på gang samtidig… Jeg har begynt et nytt og bedre liv hvor jeg bare har et prosjekt gående av gangen? (bortsett fra det sokkeparet og votteparet jeg må fikse selvfølgelig…)
Uansett, denne boken hadde mange fine mønster, så det er vanskelig å velge hva jeg eventuelt vil starte med først.
Lenge har jeg sett etter hus, men foreløpig ikke funnet noe som passer meg i en prisklasse jeg har råd til. Så jeg fortsetter selvfølgelig letingen. Det jeg har gjort mens jeg leter er litt ulike ting – ryddet, kastet ting, gitt bort ting, prøvd å selge noen ting – alt dette er bra for det gjør at jeg har mindre ting i huset nå enn jeg har hatt på mange år (den “triste” biten er at det omtrent ikke syns at jeg har fjernet haugevis av ting fra huset – jeg tror jeg har hatt for mye ting??).
Den siste tiden har jeg derimot startet å fylle det ene rommet i huset med tomme esker – jeg lever jo i håpet om at jeg skal finne et hus veldig snart. Så kontoret (som i utgangspunktet er et soverom, men siden jeg bor alene hadde jeg mer bruk for et kontor enn et ekstra soverom) er nå ganske fullt av esker…Hvor mange esker jeg vil ha behov for aner jeg ikke, men nå har jeg i alle fall en veldig god start…og begynner å få lagringsutfordringer med alle eskene. Når jeg får kjøpt hus, må jeg jo rydde nåværende hus så det kan selges og da kan jeg jo ikke ha et kontor fullt av esker…så hvor gjennomtenkt dette egentlig var har jeg nå begynt å lure på. På den annen side – nå har jeg esker jeg kan fylle så det enklere å flytte – så jeg håper mitt nye hus snart dukker opp så jeg kan kjøpe det.
Om du vet om noen fine hus som skal selges kan det jo være at jeg vil kjøpe det? 😅
For omtrent en måned siden fikk jeg nye naboer. Jeg har såvidt sett dem – når jeg enten har vært på vei inn eller ut. Så har sånn sett aldri fått hilst ordentlig på dem – bare sagt HEI i forbifarten. Hvordan de er som personer vet jeg dermed ikke, men jeg har tatt det for gitt at de er ok folk – det er egentlig en generell greie jeg har – alt alle er ok inntil noe annet er bevisst.
Når jeg kom hjem fra jobb i går hang det klistret en lapp på døren min – ble ganske nysgjerrig – så brettet den kjapt ut (selv om matvarene jeg hadde på armen ble litt tungt) og skummet kjapt gjennom. De nye naboene skal endelig vise frem sitt nye hjem til folk de kjenner. Så de sa ifra om sammenkomsten på “gamlemåten” som de skriver. Jeg er dermed nå overbevist om at de nye naboene er hyggelige 😊
Dessuten, at jeg ikke er på gule sider? (jeg trodde omtrent alle var der? og hvorfor er ikke jeg der? ikke at jeg har stort behov for det, men jeg ble litt overrasket?) Jeg vurderte om jeg skulle skrive lapp tilbake med teksten:
Så hyggelig! og velkommen til nabolaget. Spill musikk og ha det gøy!
Pleier du å si ifra til naboene dine om du skal ha fest (om du bor veldig nærme naboene dine vel og merke…)?
