Frihet er viktig – også når det gjelder hvordan en person velger å kle seg. Frihet til å velge om en skal ha på seg skjørt eller bukse. Friheten til å velge om en skal gå med t-skjorte eller singlet om sommeren når det er varmt. Friheten til å velge klær en føler seg komfortabel med. Frihet til å ikke la andre diktere hvilke klesplagg som er godkjent.
Dessverre finnes ikke denne friheten alle steder. For eksempel i Iran – hvor regimet har bestemt at kvinner ikke får vise håret sitt – de er faktisk så redde for håret kvinner har på hodet at de har bestemt at det skal skjules. Hvordan noen kan syns at hår er så skummelt forstår jeg ikke, men det var det med den friheten da…Friheten til å kunne velge. Greia er jo ikke egentlig at de er redd for håret på hodet til kvinnene, men at de vil kontrollere dem. Vi har alle en grense for hva vi kan tolerere – og i mange tilfeller blir den grensen trukket veldig langt. Det en del ser ut til å enten glemme eller rett og slett ikke tenke på, er hva som vil skje når grensen er nådd; når strikken er strukket så langt at den ryker (alle som har lekt med strikk en eller annen gang i livet vet at en strikk kan strekkes langt – og hvor vondt det gjør når den ryker…).
Jeg er heldig: jeg bor i Norge; ingen dikterer hva jeg må ha på meg av klesplagg og jeg kan la håret flagre fritt om jeg ønsker.
La oss håpe at de som har strukket strikken for langt innser hvor lite smart det var…og at de virkelig får kjenne på følelsen av å bli truffet av strikken som nå (forhåpentligvis) ryker med et smell.
