Det virker til å være mye snakk om mangfold – at det er viktig at det er mye av det, men hvor bra er det egentlig?

Misforstå meg rett – jeg tror at mangfold er viktig, men ikke for enhver pris. Om et samfunn for eksempel blir for homogent – hvordan skal det da få nye tanker og utvikle seg (helst i en positiv retning)?

På den annen side – om et samfunn får for mye mangfold kan det for mye av det gode. Om ingen klarer å enes om noe som helst vil det ikke være et samfunn – da vil det være en haug med forskjellige mennesker som eksistere i nærheten av hverandre. Det gir ikke noe fellesskap og dermed heller ingen hjelp.

For at et samfunn skal fungere må det ha noen felles verdier i bunnen – litt som en grunnmur på et hus.

Jeg tror ikke noen ville tenkt at det var greit å bygge et hus uten grunnmur – det ville ikke stått støtt og før eller siden ville det falt sammen. Det fallet kan gå sakte og gradvis eller det kan se ut som det står en god stund før en liten stolpe gir etter og alt kommer kræsjende ned…

Et hus trenger mange ulike deler – grunnmur, vegger, dører, vinduer, tak, isolasjon, gulv, rom… du skjønner poenget. Folk skal bo i huset og det er hyggelig med familie og venner på besøk, men et hus er et begrenset område – det er begrenset plass så det vil aldri være plass til alle. Derfor trengs flere hus.

Heldigvis er det mange ulike hus i verden, så alle burde klare å finne et hus som passer for dem. Uansett hvilket hus de er i, må de uansett passe på at grunnmuren og underlaget er stabilt…

Så mangfold er bra, vi trenger mangfold, men om vi ikke kan enes om grunnmuren så spiller det ingen rolle hvor mange dører og vinduer vi har…