Trippel trussel?

I området jeg nå bor er det en del jordbruk. Med jordbruk er det også en del dyr, ikke bare ulike planter.

Når jeg går tur har jeg en grusvei jeg liker å gå på (for da slipper jeg så mye asfalt) og da går jeg fordi jorder hvor det gresser okser. Siden et at mine (mange) mål er å få meg småbruk, tenker jeg det er greit å tenke gjennom ting (dyr og sånt…).

Okser, kuer og andre store dyr føles tidvis litt som en trippel trussel: store, potensielt farlige og fantastiske (dyre er de nok også). Andre ville kanskje byttet ut ordet fantastiske med klimatrussel fordi de promper så mye metan, men metan – selv om det er en sterkere drivhusgass enn CO2 – forsvinner det desto fortere.

Poenget mitt? Dyr er ålreight, men jeg tror jeg starter med mindre dyr som vil føles mindre truende når jeg får tak i småbruket mitt. Dessuten, en trussel for noen er kanskje helt dagligdags for andre.

Hvem som truer og hva en trussel går ut på kan dessuten også være subjektivt. Enhver sak har flere sider; minst tre: min, din og sannheten (og sannheten er ofte det første som ryker).

Grått ute, godlukt inne

Været vet du – sånt mange snakker om?

På høsten nå så er det ikke så unaturlig at været er litt gråere, litt våtere, litt tristere og litt mørkere. Det er en del av sjarmen med høsten. Så lenge ting er i orden ute (ta inn inneplanter som har stått ute hele sommeren, tatt inn blomsterknoller som ikke tåler frost, høstet alle grønnsaker og sikkert flere ting), er dette tiden for innesysler. Riktignok er det lite av disse tingene som er gjort av meg i år – jeg har nemlig midlertidig bosted hos mine foreldre…

Forhåpentligvis finner jeg mitt nye hjem snart og da vil livet endre seg nok en gang. Plass til å gro grønnsaker som må høstes og lagres på ulike måter vil være en del av livet mitt (det er i alle fall målet!).

Da vil det være jeg som er kjøkkensjef og lager godlukt på kjøkkenet. I dag derimot, var det min mor som lagde godlukt (hun bakte squashkake – det lukter nå godt av kanel).

Ute blåser og regner det – og det har det gjort i hele dag. Lyset blinket også nettopp, men enn så lenge har vi strøm (satser på at vi rekker å få middagen ferdig).

Te, stearinlys, strikketøy og enten informative bøker eller YouTubevideoer er noen av mine favoritt-ting med høsten, så nå er kosen igang.

Aloe vera kan blomstre?

Jeg har hatt utallige aloe vera planter i løpet av livet. Når de blir for store har de en tendens til å bli krokete og rare.

En gang i blant har det skjedd noe pussig med noen av dem så skinnet ikke holder og den geleaktige innsiden tyter utover – det er skikkelig klissete (og om det ligger på treverk og ikke blir oppdaget med en gang blir det veldig stygge merker som ikke kan vaskes bort…).

Når de blir for store til å passe godt i pottene pleier jeg ta et raus – potte om, klippe av og kaste så det som er igjen får bedre plass i potten og ser bedre ut. Utfordringen da er ofte at de ikke virker til å ha lyst til å ha god plass i potten så det tyter opp med nye, små babyer.

Denne gangen har det derimot skjedd noe jeg aldri har sett før. Riktignok er det min fars aloe vera så den har generelt en bedre oppfølging enn mine vanligvis får. Han har hatt aloe veraer så lenge jeg kan huske, men nå har det skjedd noe nytt: aloe veraen får blomst!

Blomsten er utrolig lang, ikke pen, men også ganske kul – rett og slett fordi det er helt nytt.

Den er faktisk så lang (høy?) at jeg ikke fikk alt i ett bilde. Fra skål til topp på blomsten er det nå over en meter!

Jeg har aldri fått til dette selv, men jeg har hatt utallige aloe veraer – men akkurat hvilken type det er (for jeg er ganske sikker på at det er mange ulike) aner jeg ikke.

Har du noen grønne planter du plutselig har fått en overraskende blomst på noen gang?

 

Varmen har startet

I natt var det tredje frostnatt på rad. Ofte så kommer den første, før det blir litt varmere igjen noen dager, men ikke denne gangen. Eller, kanskje den første lille frosten ville vise seg frem og varte i tre dager før det skal være litt varmere igjen?

Nå er det nemlig neste ni grader ute, så jeg er litt mer tvilende til at det blir frostnatt i natt.

Likevel, nå som høsten virkelig er kommet for fullt (de grønne stueplantene som har stått ute fikk vi endelig tatt inn i dag…ikke alle hadde overlevd de siste tre frostnettene for å si det sånn…), er det på tide å fyre i ovnen.

Om det er min favoritt-ting med høsten vet jeg ikke, men det er nok i alle fall en av dem.

Så nå koser jeg meg med fyr i ovnen. Tror jeg kanskje skal lage meg en kopp te, strikke litt og finne noe som er både underholdene og som jeg kan lære noe av – med andre ord: finne en passende video på YouTube (det er tross alt der jeg finner mye av både underholdning og læringsmateriell).

Ha en fortreffelig aften – pass på å hygge deg litt på en tirsdagskveld selv om verden fortsetter å gå av hengslene 🦇

Andre frostnatt på rad

I går våknet jeg til sesongens første frostnatt her jeg bor, og jammen var det ikke frostnatt i natt også. To frostnetter på rad som starten på vintersesongen (ja, jeg vet det er høst foreløpig).

Lufta har en helt annen klarhet og kjøligheten biter godt på morgenen. På grunn av dårlig plass er det fremdeles noen vanlige grønne stueplanter som står ute – jeg tror de vil få en stadig større utfordring med å overleve med mindre de får en plass å flytte inn…

Solsikkene er de søteste solsikkene jeg noen gang har fått til å vokse (de var ment til å være større), men jeg tror ikke det har det så godt lenger… Skal ikke se bort fra at en frostnatt til tar helt kvelden på dem.

Kålroten – som jeg trodde var død – hadde endelig fått nye blader på topp og startet og vokse litt igjen fordi det var så varmt så lenge. Nå derimot – jeg vet ikke hvor mye frost den tåler den heller.

Er det puls, er det liv?

For meg er strikking en del av et godt liv. Annet håndarbeid også for så vidt, men jeg rekker ikke gjøre alt på en gang.

Høsten er kommet – det er tross alt oktober nå. Vinteren kommer etterhvert, men først er det en snikende kulde som kommer – med varmende sol om dagene (om den titter frem i alle fall). På hustrige dager er det kjekt å ha noe som kan hjelpe med varmen, og da er pulsvarmere et godt tilskudd til garderoben.

Da jeg var liten lærte jeg en sommer hvor det var veldig varmt at det å ha isende kaldt vann på håndleddene var gull for å kjøle seg ned. Den lærdommen har jeg tatt med meg videre i livet og innsett at det burde gjelde andre veien også. Om det er kjølig og en trenger litt ekstra varme, så er det viktig å holde håndleddene varme – altså er strikkede pulsvarmere (gjerne i noe ullgarn) en genial oppfinnelse. De kan dessuten strikkes på så mange ulike vis i så mange ulike garn (også i bomullsgarn om en syns ull klør, selv om bomull ikke blir like varmt).

En annen artig ting med pulsvarmere er at du ikke trenger mer enn et nøste, men det kommer noen ganger litt ann på hvilket garn du bruker og hvor mye mønster og hvor lange du strikker dem.

Pulsvarmerne i dette innlegget er strikket i løpet av den siste måneden, så det tar ikke så lang tid å strikke de heller.

Jeg håper å få solgt noen av pulsvarmerne (og andre ting jeg har strikket – og heklet) etterhvert; kanskje noen vil kjøpe for å ha selv eller gi bort som julegaver kanskje?

Forbannet lille svarting fra skauen!

I går gikk jeg en kort tur før middag. Selv om jeg bor på landet, er det overraskende lite annet enn asfalt å gå på i umiddelbar nærhet. Så jeg gikk den ene veien jeg kan som er grus. Etter litt grusvei kom jeg til en jordekamt hvor bonden (?) hadde lagd en liten kant en kunne gå. Dermed gikk jeg dit den førte meg og da endte jeg opp i skogkanten.

Noen skritt inn i skogen for å se om det var en god sti der, og så husket jeg på at dagen før (altså på fredagen) hadde mine foreldre kommet hjem etter en skogtur og plutselig hadde jeg en flått vandrende på hånden.

Dermed snudde jeg, tuslet ut av skogen og hjem til middag. Siden jeg hadde tatt på meg turklær, ville jeg skifte før middag. På badet, nesten naken, i ferd med å ta på meg en hvit bh – da så jeg den – den lille svarte jævelen som tuslet på den hvite bh-en min – en flått hadde tydeligvis tenkt å smake på meg. Panikken tok meg og jeg vrengte av meg bh-en igjen mens jeg børstet febrilsk for å få bort flåtten. Den datt ned på gulvet og var i ferd med å løpe avgårde når jeg river tak i min fars tøffel som stod på badegulvet og hamrer løs på den lille jævelen.

Den forbanna flåtten – en liten svarting fra skauen jeg ikke egentlig har mye kjennskap til, men som jeg nå har innsett er umulig å drepe ved å prøve å slå den ihjel. Å drukne den i varmt vann er tydeligvis mer effektivt.

Nei, jeg tok ikke bilde – jeg var for opptatt med å sitte på huk i bare underbuksa og sokkene mens jeg hamret løs på flåtten. Den endte til slutt opp i søpla som fort ble tatt ut av huset.

Jeg sjekket resten av meg selv før jeg kledde på meg og spiste en middag med litt ihjelkokte poteter… Sjekket meg selv også før leggetid i går og på morgenen i dag – en vet aldri, så det er best å sjekke for sikkerhets skyld.

Det tar nok en liten stund før jeg går i skogen igjen for å si det sånn, får vel holde meg på asfaltveier og grusveier og vekk fra skogen…

Så har du vært i skogen i det siste? SJEKK DEG FOR FLÅTT!!

Rumpevarmer!

Endelig har jeg strikket noe praktisk for meg selv: rumpevarmer!

Å bli kald på rumpa – spesielt om vinteren – bare fordi jeg innimellom liker å gå med skjørt, er fryktelig irriterende. Dermed har jeg fundert en stund på hvordan jeg kunne hjelpe meg selv. Nå har jeg kanskje funnet løsningen.

Rumpevarmer er mitt navn på det; mønsteret jeg har brukt heter Winter Warmer og kaller det for ullshorts (eller, de kaller det tydeligvis for tights). Uansett, jeg kjøpte garn og var spent på hvordan det ville gå.

Når den ligger på gulvet ser den litt pussig ut, men den er ganske fin på 😊

Svaret er at det gikk kjempefint, men jeg har noen ideer til små endringer jeg vil gjøre om jeg strikker en til.

For eksempel må jeg finne en måte å gjøre linningen med like mange masker, men likevel ha litt mer hold i den. Beina kunne kanskje vært et par masker videre og istedefor å sy sammen kilen (jeg klarer ikke å sy så det blir helt flatt) må jeg lære meg å strikke den sammen.

Når jeg felte av nederst på beina (som slutter litt over knærne mine) brukte jeg en felling som er litt mer elastisk enn den fellingen jeg vanligvis bruker.

Så jeg håper at denne vil gjøre susen til vinteren. Den var både artig å strikke og det gikk fort, så jeg håper det er noe jeg vil bruke mye for jeg har lyst til å strikke en til!

Er ikke klimaendringer så enkelt som noen vil ha det til?

Er det noe mange har lagt merke til så er det hvor mye det snakkes om klima.

“Alle” de store og viktige menneskene er enige i at vi mennesker, med vårt utslipp av CO2, er grunnen til at klimaet nå endrer seg. Om en prøver å si imot eller gjør forsøk på å stille kritiske spørsmål, blir en ofte stemplet som klimafornekter eller klimaskeptiker.

Jeg tror ingen egentlig er klimafornekter – jeg mener – det er vel ingen som tviler på at klimaet finnes? Det samme med klimaskeptikere – ingen er vel skeptiske til at klima eksisterer?

På meg virker det som om de som er enig i at klima går i feil retning og at vi alle må støtte opp om grønn energi glemmer å huske at for det første: klima er globalt – og naturen og klima samhandler på en måte som gjør at om vi ødelegger naturen for å redde klimaet vil det gå dårlig. Å se klima og natur i sammenheng er ganske viktig vil jeg påstå.

Nå virker det som om noen har stilt noe kritiske spørsmål (artikkelen som gjorde meg oppmerksom på det), og jeg er spent på hvordan saken vil ta i vei – eller kanskje den bare blir gjemt og glemt? Link til SSB med artikkel.

Hva tenker du om klimaet? Hvem som snakker om det og ikke minst, hvordan de snakker om det?

Sokkebonanza?

Å strikke sokker, spesielt nå som jeg strikker de fra tå-opp, er alltid en glede. Så egentlig burde jeg passe på å alltid ha passende garn til å strikke sokker av. Det kan være litt utfordrende siden jeg for tiden har gitt meg selv forbud mot å kjøpe garn (jeg har garn i haugevis – riktignok er mesteparten pakket bort i esker for øyeblikket).

På den annen siden jeg har strikket ferdig et par sokker (og jeg har startet på nok et nytt par).

Garnet disse sokkene er strikket i, er det samme garnet jeg brukte til å strikke et ullpledd (som også er pakket ned for tiden).

Det ser kanskje ikke ut som bonanza-stemning siden jeg bare viser frem ett par sokker, men jeg har omtrent fem-seks-syv par eller noe pakket ned som egentlig er klare for salg (men de er som det meste annet: pakket ned i en eske…). Kanskje jeg kan lage en samlepost (om jeg finner esken med ferdige arbeider) hvor jeg kanskje kan få solgt noe av det? Mye av det ville passet perfekt som julegaver!!

Om du driver med håndarbeid – hvilke typer håndarbeid? Selger du noe av det (i så fall hvor og hvordan)? og hvordan i svarte svingende klarer du å finne ut hvilke priser du burde legge deg på?