Pulsvarmere til salgs!

Siden jeg fant en eske i går – og har strikket mer siden jeg fyllte den opp, har jeg nå hele 29 antall par pulsvarmere til salgs. Noen korte, noen lengre – alle myke. En liten julegave til noen som ofte er kald på hendene, som praktisk pynt til bekledningen eller kanskje en liten gave til deg selv? Uansett, her er det mye forskjellig å velge mellom!

0: Sorte pulsvarmere i BabyAlpaca Silk (70% alpaca, 30% silk); 14 cm lange; kr 250,-

1 og 2: (ETT PAR SOLGT) Lyseblå pulsvarmere i BabyAlpaca Silk (70% alpaca, 30% silk). Begge parene er 13 cm lange. Pris: kr 250 per par.

3: Gammelrosa pulsvarmere i BabyAlpaca Silk (70% alpaca, 30% silk). 14,5 cm lange. Pris: kr 250.

4: Rødlilla pulsvarmere i Fin (50% babyalpakka, 50% silke). 14 cm lange. Pris: kr 250.

5: Grønne pulsvarmere i Juvel (100% ull). 17 cm lange. Pris: kr 150.

6: Blå pulsvarmere i Baby Silk (80% babyalpakka, 20% silke). 19 cm lange. Pris: kr 250.

7 og 8: Røde pulsvarmere i Daletta (100% ull). De lange er 16 cm og de korte er 8 cm. Pris: kr 200 for begge samlet.

9: Brune pulsvarmere i Vesleull (100% ull). 11 cm lange. Pris: kr 250.

10: Rosa pulsvarmere i Merino Extra Fine (100% ull). 20 cm lange. Pris: kr 250.

11 og 12: Rosa og lilla pulsvarmere i Merino Extra Fine (100% ull). De rosa er 15 cm og de lilla er 16 cm lange. Pris: kr 200 per par.

13: (SOLGT) Beige pulsvarmere i Baby Silk (80% babyalpakka, 20% silke). 20 cm lange. Pris: kr 250.

14: (SOLGT) Lilla pulsvarmere i Hverdags (60% fineste alpakka, 40 % peruviansk ull). 19 cm lange. Pris: kr 200.

15: Lyseblå pulsvarmere i Baby garn (100% merinoull). 20 cm lange. Pris: kr 250.

16: Rødlilla pulsvarmere i Fin (50% babyalpakka, 50% silke). 17 cm lange. Pris: kr 250.

17: Rødlilla pulsvarmere i Fin (50% babyalpakka, 50% silke). 15 cm lange. Pris: kr 250.

18: (SOLGT) Gammelrosa pulsvarmere i BabyAlpaca Silk (70% alpaca, 30% silk). 17 cm lange. Pris: kr 250.

19: Lilla pulsvarmere i Alpakka (100% ren alpakka). 10 cm lange. Pris: kr 100.

20: Gammelrosa pulsvarmere i BabyAlpaca Silk (70% alpaca, 30% silk). 14 cm lange. Pris: kr 200.

21: Lyserosa pulsvarmere i Fin (50% babyalpakka, 50% silke). 10 cm lange. Pris: kr 150.

22: (SOLGT) Blå pulsvarmere i Fin (50% babyalpakka, 50% silke). 16 cm lange. Pris: kr 200.

23 og 24: Off-white pulsvarmere i Baby Merino (100% ull). De lange er 18 cm lange og de korte er 6,5 cm. Pris: kr 300 samlet for begge.

25: Rosa pulsvarmere i Baby Ull (100% merino ull). 8 cm lange. Pris: kr 100.

26: Flerfargede pulsvarmere med tommelhull i Trekking fach (75% ull, 25% nylon). 17 cm lange. Pris: kr 150. Obs. disse er veldig smale.

27: Eplegrønne pulsvarmere med tommelhull i Baby Merino (100% ull). 17 cm lange. Pris: kr 250.

28: Lilla pulsvarmere med tommel i Viking Bjørk (90% bomull, 10% merino ull). 23 cm lange. Pris: kr 250.

29: Lyseblå pulsvarmere med tommelhull i Ellen by Permin (55% ull, 45% bomull). 17 cm lange. Pris: kr 150.

Det var altså alle pulsvarmerne jeg for øyeblikket har til salgs. Prisene står under bildene. Jeg kan godt sende i posten, men da må kjøper betale porto.

I løpet av de neste dagene vil det komme flere håndlagde garnprodukter til salgs 🎁

 

Jeg fant en eske!

For flere måneder siden pakket jeg sammen alt jeg hadde fordi jeg hadde solgt huset mitt. Å måtte flytte ut derfra var en naturlig fortsettelse. Å flytte inn til mine foreldre kanskje ikke fullt så naturlig, men siden jeg ikke hadde funnet nytt hus å kjøpe så ble det sånn.

Så nå lever jeg i esker og finner ingenting – det er i alle fall sånn det føles.

En eske jeg tenkte det kunne være greit å finne nå før jul var en eske med ferdiglagde håndarbeid. Grunnen til at det var greit å finne den var et håp om å kanskje få solgt noe av det og dermed få noe ut av huset (til mine foreldre). På den måten ville det blitt i alle fall noe færre ting her…

Nå er det for mørkt til å få tatt gode bilder av arbeidene, så det får bli i morgen. Så om du er på utkikk etter håndarbeid å bruke som julegaver – enten til deg selv eller andre – kanskje du finner noe blant det jeg har lagd?

For å være ærlig husker jeg ikke alt som er i esken, men jeg vet det er strikkede kluter, heklede og strikkede pulsvarmere, heklede julehjerter, heklede snøkrystaller, strikkede babytepper og mer til.

Stadig mer til salgs (i alle fall snart)

Om du er ny her: velkommen!

Om du har vært her før: velkommen tilbake!

Garn, håndarbeid, strikking, hekling – alt gøy – og det kan også være praktisk. For eksempel når jeg strikker pulsvarmere.

Eller, pulsvarmere jeg bruker selv har jeg mer enn nok av. Så pulsvarmere jeg strikker nå har jeg et håp om å få solgt. Riktignok må jeg feste tråder først – ville jo ikke solgt noe som ikke var helt ferdig og god nok kvalitet.

Noen mønster liker jeg bedre enn andre, og det jeg holder på med nå har jeg først strikket i en gammelrosa farge – og nå er det lyseblå som er på gang.

Garnet er silkemykt – med tanke på at det har 30% silke i seg er kanskje ikke det det rareste. Det har også 70% alpaca, så jeg vil tro de er varme nok.

Om jeg klarer å finne esken med ferdiglagd håndarbeid jeg har jobbet med i løpet av det siste året, håper jeg å kunne samle mange ting for å kunne legge det ut for salg (det kommer til å bli en kjempelang bloggpost for å si det sånn…).

Uansett, disse pulsvarmerne er snart klare for salg 😊

Elektrisiteten som forsvant

Nei, jeg snakker ikke om strømmen i huset som gir lys og varme og lar kjøleskap, fryser og andre ganske essensielle ting fungere.

Det er flere typer elektrisitet – eller, i alle fall føles det litt sånn. Kanskje det egentlig bare er varianter av elektrisitet? Jeg vet egentlig ikke helt hva elektrisitet og/eller strøm er, men det er en form for kraft.

Uansett, dagens elektrisitet som forsvant (selv om det er noe igjen, men det er så lite at det ikke er noe å bry seg om), er av en annen karakter.

I mange år har jeg slitt med en spesifikk elektrisitet – den som kommer hver vinter, kanskje spesielt når en fyrer med ved inne. Elektrisiteten som er i håret… Stadig vekk ser jeg nesten ut som om jeg har stappet fingeren i en kontakt så håret står til alle kanter. I seg selv er det irriterende nok, men det gir meg støt til stadighet og henger seg fast overalt fordi det vil bli kjent med alt i nærheten. Håret er langt nok til at det kan rekke mye. Den gnistrende lyden (kan en lyd egentlig gnistre?) hver gang jeg samler håret og drar det gjennom en delvis knyttet neve for å få “dratt ut” litt elektrisitet.

Det er et helt prosjekt som aldri tar slutt.

Eller, nå har det roet seg betraktelig.

Håret mitt har vært tørt lenge og jeg har vist det, men aldri gjort noe med det. Nå var jeg blitt såpass desperat at jeg prøvde noe nytt. Jeg gav det en kur. Kuren var ikke billig, men den ble kjøpt hos en frisørsalong som virket til å ha greie på det de gjorde.

Så etter kun en kur er nå håret nesten ikke elektrisk (bare litt på toppen, men der skulle jeg ikke bruke kuren så det kan ha en sammenheng…).

Tydeligvis var det ikke mye som skulle til – en gang og mesteparten av elektrisiteten er vekk. Riktignok er jeg bare på dag to, men det er ekstremt lovende syns jeg. Vi får se hvordan det tar i vei. Enn så lenge er jeg fornøyd med at ikke håret gnistrer og vil ha kontakt med alt som er delvis innen rekkevidde…

Nyt første dagen i desember!

En nyttig, men uspiselig sopp

Om jeg hadde begynt å snakke om sopp vil jeg tro de fleste (inkludert meg selv) først og fremst ville tenkt på sopp som vokser i skogen. Den spiselig varianten, eller noen av de burde absolutt ikke spises (fluesopp er et godt eksempel). Dessuten burde en ha god kunnskap om sopp når en plukker det for spising.

Noen sopper er spiselig, noen er giftige og farlig, og noen (min favoritt) kan ikke spises i det hele tatt.

Jeg har smakt sopp for ikke så lenge siden – alle var enige om at det ble et bra (?) ansiktsutrykk, men at jeg nok ikke kom til å smake sopp igjen med det første.

Så da er det bra at favorittsoppen min ikke kan spises uansett. Min elskede stoppesopp ble lagd av min far og den er ofte i bruk. Tross alt så strikker jeg en del sokker og for å gjøre det enkelt for meg selv å feste trådene i tåen på sokkene, bruker jeg stoppesoppen. Av navnet ville kanskje noen tro at den kun brukes når en stopper sokker, men de færreste ting kan brukes på kun en måte.

Dermed stapper jeg soppen i tåa på sokken for å strekke den ut og det blir dermed lettere å feste tråden uten at jeg krøller garnet sammen så det blir klumpete.

Hvor lenge jeg har hatt soppen min vet jeg ikke, men den blir jo heller aldri slitt så den vil sikkert overleve meg – og det er en tanke jeg liker 😊

Kald på føttene, så gikk en tur i kulda…

Selv om det er greit varmt nok inne, blir jeg noen ganger litt kald av å sitte stille i flere timer og studere. Kanskje ikke egentlig så rart – blodet flyter normalt raskere rundt i kroppen om en beveger litt på seg. Til tross for at jeg har på ullsokker er det enkelte utsatte kroppdeler som ikke har forstått hvordan holde seg varm.

Føttene ble kaldere og kaldere – rene istapper (ja, det blir ofte det), og selv om det ble fyrt i vedovnen, hjalp det ikke så mye.

Dermed tok jeg ansvar for meg selv (det er ofte en lur ting for de fleste av oss…). Tok på meg litt ekstra før jeg tuslet ut i de 8 minusgradene med en bitende vind.

Heldigvis var det ikke mye vind, men en trenger ikke mye vind for at luften som beveger seg føles ekstra kald ut når det er såpass med minusgrader. Jeg har vel ikke helt vendt meg til vintertemperaturene ennå – det kommer etterhvert.

Gåturen ble på omtrent en halv time og føttene var endelig gode og varme. Rumpa, låra, knea, kinnnene og fingertuppene derimot – de områdene var det litt værre med.

Nå har alle de utsatte områdene blitt varme igjen, og føttene – ja, de har blitt kalde igjen…Skal ikke være så enkelt…

Nesten likt, men helt forskjellig

Mer strikking av pulsvarmere på planen. Selv om garnet er sykt mykt, blir det ikke pulsvarmere til meg fordi det er alpakka i garnet. Ganske glatt er garnet å strikke med også, så her er det viktig å velge riktige pinner.

Først ble det ett par pulsvarmere av garnet, men jeg hadde mer garn igjen. Så nå jobber jeg med neste par som er nesten likt når det gjelder mønster, men parene ser helt forskjellige ut.

Jeg trodde de ville se ganske like ut selv med en liten forskjell, men har funnet ut at jeg tok visst feil – sånt skjer innimellom og er helt greit.

Resultatet er uansett bra på begge. Det vil i alle fall bli det når jeg er ferdig – både med å feste alle tråder og strikke ferdig.

På paret jeg nå jobber med har jeg strikket den ene omtrent ferdig, men siden noe av målet er å bruke opp mest mulig garn strikker jeg den andre pulsvarmere fra den andre enden av garnet uten at jeg har felt av og klipt tråden på den første.

Det er nok for sent å melde seg på julemesser for å få solgt håndarbeid til jul (og dessuten er mye pakket i esker…), men kanskje jeg blir klar til å selge julegaver til neste år på en julemesse et sted?

Pulsvarmere kan være geniale julegaver til de som er litt frosne, til de med kalde hender og ømme håndledd eller til de som bare liker å pynte seg litt med praktiske ting som også kan være lekre og dekorative.

Ville du kjøpt pulsvarmere som julegave til noen – eller til deg selv?

Oppgulp eller kritisk tenkning?

Overskriften kan henspille på mange ulike ting – meninger om nyhetene for eksempel…

Nyhetene har masse å si i forhold til hva som jeg vil kalle for oppgulp, mens kritisk tenkning ser ut til å mangle i større grad. Verden er full av synspunkter og nyanser og alle saker kan sees fra mange sider. Fakta vil likevel være fakta, og følelser og meninger er noe annet enn fakta (men de ser ofte ut til å vinne?).

Uansett, nyhetene er ikke det som interesserer meg mest akkurat nå (selv om de kan sees på som viktige, men hva som er viktig er en definisjonsforskjell utfra ulike folk…).

For øyeblikket jobber jeg med finpussen på en oppgave som skal leveres til skolen. Det er riktignok lenge siden forrige gang jeg gikk på skole, så det er kanskje ikke så rart at ting har endret seg. En ting som enten har endret seg mye, eller så har det med studieretningen å gjøre, er oppgaveskriving.

En skulle kanskje tenke at oppgaveskriving er vel sånn det alltid har vært – skriv en god oppgave og husk å ta med kilder.

Joda, sånn er det fremdeles, men det er en ting som er ulikt. Når jeg har studert tidligere og skrevet oppgaver har jeg alltid fått kritikk for å ta inn egne meninger og synspunkter. At det en skriver skal kunne begrunnes – greit nok, men det jeg tidligere har fått beskjed om ved oppgaveskriving er at egne meninger kun kan tas med inn i oppgaven om noen andre også har ment det så jeg kan vise til kilder. For meg har det betydd at jeg må være flinkest mulig på å lage oppgulp av andres meninger. Greit nok, jeg ble god nok på det til slutt.

Nå derimot, i denne oppgaven er det mine anbefalinger som er viktigst. Sånn jeg leser det betyr det at jeg nå plutselig skal ha egne meninger og drive med kritisk tenkning og begrunne anbefalingene mine – gjerne med gode kilder, men likevel – det kan være mine egne meninger – og de skal tillegges betydning?

Kan ikke si noe annet enn at jeg føler meg litt på tynn grunn. Tross alt har skolen tidligere jobbet hardt for å få meg til å bli god på oppgulp og ignorere egne meninger – og nå skal jeg plutselig gjøre det helt motsatt?

Jeg er fornøyd med den retningen tingene tar, men det tar tid å omgjøre femten år med god indoktrinering fra skolen…

Ønsk meg lykke til? (for om under to uker er det eksamen…)

Bare to uker igjen!

Jeg vet det er akkurat en måned igjen til jul, men akkurat nå har det ingen betydning for meg.

Akkurat nå er det to ting som står i hodet på meg: oppgaven jeg må levere inn (helst i dag, men absolutt siste frist er mandag) og eksamen.

Tenk at det er akkurat to uker igjen til jeg har eksamen! Eller, om akkurat to uker sitter jeg panisk og prøver å få noe fornuftig ut av hjernen så jeg kan få levert en god nok eksamensbesvarelse til tiden…

Om du lurer på hva jeg studerer: økologisk landbruk.

Studiet er deltid og nettbasert og kjempeinteressant! Samtidig som jeg studerer ser jeg fremdeles etter hus og jobb, så jeg har nok å finne på om dagen. Ingen grunn til å kjede seg, men jeg bruker strikking som tankepauser og avslapning når jeg får helt spader av de andre tingene.

Forresten vurderte jeg å ta en liten gåtur ute i dag i den nydelige sola, men jeg er redd jeg vil blåse bort om jeg prøver så jeg venter og håper det vil blåse mindre etterhvert (kanskje når jeg har skrevet ferdig og levert oppgaven?).

En ny start

Avslutninger på noe er ikke alltid like gøy, men nye starter kan være spennende.

Burde jeg feste trådene på sokkene jeg nettopp strikket ferdig? Ja, men jeg foretrekker å gjøre det i dagslys (og ja, jeg vet det er dagslys akkurat nå, men nå skal jeg straks spise og så er det å fortsette med skolearbeid).

Så hva gjorde jeg i går kveld og i dag morges? Hadde en ny start på håndarbeid. Garnet er Drops BabyAlpaca Silk – et garn jeg så vidt vet ikke er i salg lenger, men jeg har hatt det en stund for å si det sånn…

Jeg hadde bare litt over ett nøste igjen, så da er det pulsvarmere som står på planen. Sannsynligvis vil det rekke til to par, men det første paret blir i alle fall ett med små fletter – hvor lange de blir vet jeg foreløpig ikke.