Selv om det er greit varmt nok inne, blir jeg noen ganger litt kald av å sitte stille i flere timer og studere. Kanskje ikke egentlig så rart – blodet flyter normalt raskere rundt i kroppen om en beveger litt på seg. Til tross for at jeg har på ullsokker er det enkelte utsatte kroppdeler som ikke har forstått hvordan holde seg varm.
Føttene ble kaldere og kaldere – rene istapper (ja, det blir ofte det), og selv om det ble fyrt i vedovnen, hjalp det ikke så mye.
Dermed tok jeg ansvar for meg selv (det er ofte en lur ting for de fleste av oss…). Tok på meg litt ekstra før jeg tuslet ut i de 8 minusgradene med en bitende vind.
Heldigvis var det ikke mye vind, men en trenger ikke mye vind for at luften som beveger seg føles ekstra kald ut når det er såpass med minusgrader. Jeg har vel ikke helt vendt meg til vintertemperaturene ennå – det kommer etterhvert.
Gåturen ble på omtrent en halv time og føttene var endelig gode og varme. Rumpa, låra, knea, kinnnene og fingertuppene derimot – de områdene var det litt værre med.
Nå har alle de utsatte områdene blitt varme igjen, og føttene – ja, de har blitt kalde igjen…Skal ikke være så enkelt…