Paprika! Eller, snart er kanskje å ta i litt i overkant mye, men første blomst har dukket opp på den ene paprikaplanten min. Jeg har syv vanlige paprikaplanter i seks små potter – de burde absolutt pottes opp, men jeg har ikke kommet så langt. Ups! Ei heller har jeg egentlig helt plass til alle, men et par av dem er veldig små grunnet plassmangel så kanskje det vil gå greit likevel?
Uansett. Den første blomsten har åpnet seg, så nå blir det bare å vente (lenge) i spenning på når blomsten er ferdig med å blomstre og går over til å bli paprika. Paprikaen skal da først bli stor og grønn – til det trenger den både mye bedre plass og den vil sikkert bli glad for litt næring også. En god stund etter det vil den sakte og sikkert endre farge fra grønn til rød – og først da er den spiseklar. Skjønt, det er fullt mulig å spise den mens den fremdeles er grønn, men jeg foretrekker smaken når den har endret til rød farge. Hvor lang tid alt dette vil ta er jeg ikke helt sikker på, men flere måneder er jeg helt sikker på…
Foretrekker du grønn eller rød paprika? Eller kanskje gul eller oransje? Paprika finnes faktisk også i lilla variant, så mulighetene er mange.
Jeg hadde egentlig ikke mer tid til planter i dag, så var på vei inn igjen med et lite brett. Følte meg veldig fornøyd med så langt jeg var kommet og tenkte at dette brettet kunne jeg fint få gjort i morgen. Vel, jeg skal tydeligvis gjøre det i kveld… På vei inn døra hektet genseren seg fast i dørklinka og siden jeg hadde noe i begge hendene var det ikke mulig å få fanget alt. Det lille brettet fikk et ganske så uelegant svalestup rett ned på gulvet – i det minste har jeg ikke vasket det i dag så da får jeg gjort det også til slutt?
Både overrasket, litt lei meg og veldig bekymret for plantet – overlevde de fallet fra halvannen meter høyde? De er tross alt bare så spirer egentlig og er vant til et veldig skjermet liv. De færreste av mine planter har blitt brutalisert på denne måten, så jeg vet ikke hvordan de takler sånn mishandling. Jeg håper alle (eller i alle fall flesteparten) overlever denne grusomme hendelsen og får et fint liv videre når de kommer så langt.
For øyeblikket blir de liggende på gulvet en liten stund fordi jeg skulle inn for å bake horn og deigen har stått en stund over utbaking allerede så her er det harde prioriteringer som måtte gjøres. Kanskje det var derfor det første jeg tenkte på at dette måtte jeg dele på bloggen…
Hvis du lurte på hva jeg har spirt, så er det sinnia og tagetes – begge blomster altså som etterhvert når de vokser opp skal få flytte ut i blomsterbedet.
For en liten tid tilbake nevnte jeg at krigen mot sneglene har startet – bare i dag tok jeg livet av 57 stykker! De er alt for altetende og har allerede fullstendig spist opp en av mine nye petuniaer – til punktet det ikke er mulig å se at det har vært noe der engang… De spiser på kamillen, på kornblomstene, på hostaen, på ringblomstene og alt annet også virker det som. At de forstyrrer blomsterbedene mine på en så brutal måte kunne de tydeligvis ikke brydd seg mindre om. Så jeg føler at min reaksjon er veldig rimelig – de dreper mine planter – jeg dreper dem.
Heldigvis for meg er det også mye i hagen min som går bra. Det vokser og gror og jeg har lagd en liten video hvor jeg viser frem både snegler og hyggelig ting.
Å glede seg over ting tror jeg er en viktig egenskap. Så når jeg sår frø har jeg mye glede foran meg – og noe frustrasjon og tristhet. Når jeg har sådd nye frø, sjekker jeg de hver dag, flere ganger om dagen, for å se om de har spirt. Frustrasjonen kommer når det tar lang tid eller de ikke kommer opp i de hele tatt. Heldigvis er det mest glede. Gleden over nye frø som spirer. I dag er gleden at sinniafrøene jeg sådde 15. mai har bursdag. Når frøene spirer og får hodet over jorden sier jeg gratulerer med dagen til dem.
Jeg vet definitivt hva problemet er; løsningen derimot – den er jeg mer usikker på. Solbærbusken (som ennå ikke ser helt ut som en busk) har allerede fått lus i år – noe er tidlig på… Hva gjør jeg galt og hvordan kan jeg fikse dette?
Busken var angrepet i fjor også, men den fortjener ikke dette! Jeg har en ide til motangrep: grønnsåpevann. Det har jeg testet ut tidligere, men dessverre med varierende hell. Om du har noen gode tips og råd ville jeg satt STOR pris på det!!
Det er mye i livet som kan regnes som store begivenheter og vi har nok mange ulike meninger om det (og kanskje noen som er ganske sammenfallende). I dag er en stor dag fordi natten gikk bra. Jeg pottet nemlig opp og om noen planter i går og de hadde sin første natt ute. Stemorsblomstene, solsikkene og tagetesene hadde hatt noe tilvenning til utelivet, men jeg pottet de opp i går og de har overlevd sin første natt ute i sine nye hjem. Jeg pottet også opp noen løvemunn og de fikk også teste sin første natt ute – uten å ha vært forberedt på utelivet i det hele tatt.
De som jeg var mest spent på om ville klare natten var coleusene. De hadde en del røtter, men de hadde bare stått i vann – nå står de i jord og har hatt sin første natt ute uten tilvenning til utelivet. Så jeg var litt bekymret for de. Heldigvis ser det ut til at det har gått greit, så nå er det bare å passe på å vanne akkurat passelig så de koser seg med livet. Etterhvert, når de blir litt større, skal de flyttes ut i blomsterbed. Grunnen til at de må bli litt større, er at da innbiller jeg meg at de vil ha større sjanse til å overleve et snegleangrep.
Selvfølgelig blir det mer hagearbeid i dag – jeg har mer som skal pottes opp…men jeg skal også få bakt litt (må ha lunsj til neste arbeidsuke) og strikket enda litt mer på genseren.
Værgudene har gitt klarsignal for utesesongen. En strålende sol som varmer, en ganske skyfri himmel, men kanskje litt mer vind enn ønskelig? Uansett, det er bare å ta på en tynn jakke så bryr jeg meg ikke så mye om vinden. Årets første klipp av grasset – alltid en stor begivenhet fordi spørsmålet er om gressklipperen starter i år også. Kanskje plante ut noe av det jeg har forkultivert? Definitivt potte opp noe av det jeg har forkultivert – og noen stiklinger jeg jobber med. Kanskje til og med potte om noen av de grønne stueplantene mine?
Dagen i dag vil i alle fall være grønn – og det er gjerne noen av de beste dagene etter min mening.
Jeg håper du også lager deg en nydelig dag i dag fyllt med ting som gir deg glede 🙂
Jeg titter ofte ut på blomsterbedene mine om morgenen. Det pleier å være en stille glede, men på tirsdag var det annerledes. Omtrent femten-tyve centimeter opp på veggen så jeg til min store fortvilelse årets første snegle. Vi (sneglene og jeg) har hatt en langvarig krig som jeg føler at jeg taper. Så når jeg så årets første snegle tenkte jeg at kanskje i år kan være året jeg er bedre på geriljakrig enn sneglene.
Det ble på med en hanske (for å plukke de sneglene som sitter midt i blomsterbedet for å legge de et mer passende sted før avlivningen) og finne det hjemmelagde spydet jeg deler sneglene med. Målet var den ene sneglen jeg hadde sett. Dessverre er snegler mye mer drevne i geriljakrig enn det jeg er, men jeg tok meg tid til å se – noen av de var bare litt over en centimeter store (eller små?), så jeg tviler på at jeg fikk tatt alle… Likevel, tallet for tirsdags morgen ble 56 snegler!
Onsdag etter jobb fant jeg bare ni, men da var det midt på ettermiddagen (etter litt regn). De er generelt lettere å finne tidlig om morgenen eller sent om kvelden. Så nå har sneglekrigen offisielt startet og jakten er i gang.
Ønsk meg lykke til å jakten og så håper jeg at din hage er sneglefri!
Det ser dessuten ut til at snegler liker de nye petuniaene jeg kjøpte og plantet i blomsterbedet, så da har jeg lært noe nytt… noen som vet om planter sneglene ikke spiser??
Hage er for mange et pågående, evigvarende prosjekt – og det er det for meg også. Noen ting har jeg startet fra frø inne, noe starter jeg fra før direkte ute og noen planter kjøper jeg ferdig. Jeg har blomsterbed, plantekasse og potter. Det er blomster og grønnsaker og jeg storkoser meg når jeg holder på. Lærer stadig noe nytt, så kan svare på stadig mer når andre spør meg om ting – noe som er et av mine favoritt-temaer: hage!
Jeg svarte på Bunny’s fargeutfordring og fikk som resultat at jeg var en jordnær person – føler det stemmer på mange områder – jeg liker å holde på med henda i jorda og jeg har et ganske realistisk syn på verden (syns jeg i alle fall selv). Uansett, om du vil se mer av hagen min ligger det en ny video ute på YouTubekanalen min.
For en stund tilbake puttet jeg flere ulike frø i jorda i plantekassen jeg har på verandaen. Regnet med at jeg måtte vente en stund, men ventetiden burde vært over nå. Eller, ikke for at ting skulle være ferdig vokst, men at det skulle ha spirt i det minste. Reddikene kom opp ganske grei og to av spinatfrøene spirte. Rødbeter er tregere, så selv om noen av dem er kommet opp så er de vanskelige å se. Salaten derimot, den burde vært opp for en stund siden, men der hadde det ikke skjedd en ting. Dermed gav jeg opp den salaten. På en måte i alle fall.
I kveld puttet jeg noen flere spinatfrø i jorden med håp om at det ville bli litt mer. Salaten sådde jeg bare på nytt, så nå er det bare å krysse fingrene å håpe at de faktisk spirer denne gangen. Jeg mener, jeg vet jo at noen frø er tregere enn andre til å spire, men salaten jeg sår har jeg sådd før og da har den vært ganske effektiv med spiringen. Hm, kanskje det har vært for kaldt om natten til at den hadde lyst til å spire? Uansett, nå er det flere frø i jorda så nå starter ventetiden nok en gang. Jeg skal ha salat!
