1. september – hva er planen?

Nå dag, ny måned.

Hva skjedde med sommeren? Ifølge kalenderen starter høsten i dag og jeg har sett fargene på trærne starte endringen fra grønt til fargerikt.

En av mine planer denne måneden er å fortsette å kvitte meg med planter. Jeg elsker plantene mine, men det er litt fullt så drastiske tiltak må til… Noe av utfordringen er å velge hvilke planter som skal ut – og hvor de skal…

Nytt hjem på mandag (eller tirsdag)?

Jeg har mange planter og de tar noen ganger litt over – omtrent hele huset…

En del av plantene på stuebordet mitt blir kanskje de heldige “vinner’ne” på mandag eller tirsdag. Da er det mulig at de får nye hjem. Noe som også vil frigi stuebordet til at jeg kan enten pynte det – eller ta vekk duken en stund og legge et puslespill eller to…

Målet er faktisk å ha noen færre planter enn jeg for øyeblikket har. Jeg elsker plantene mine og kan ikke leve uten, men nå er det blitt så mange at jeg føler at jeg noen ganger forsømmer de litt mer enn jeg burde. Så jeg håper de vil bli fornøyd når de (forhåpentligvis) får et nytt hjem på mandag eller tirsdag til uken.

Plantene som venter på nye hjem er aloe vera, pengetre, grønnrenner og en striperenner.

Solgt!

Jeg har mye ting – spesielt planter. Plantene mine tar litt over huset mitt; spesielt stua og spisestuebordet. Noen ganger må jeg derfor ta noen drastiske grep.

Siden jeg ikke har hjerte til å kaste levende planter – og av en eller annen grunn overlever de det meste hos meg (både overvanning og tørke), så de dør jo nesten aldri. Noe som i utgangspunktet jeg setter stor pris på, men når det blir litt mange av dem hender det at jeg ønsker livet av noen av dem. Ofte blir dermed løsningen å enten gi dem bort eller å prøve å selge dem. De plantene som formerer seg villig vekk er greie å gi bort (selv om jord – og ofte potter – koster penger). Andre planter er ikke like formeringsvillige, så de har jeg et større “behov” for å selge.

To planter som ikke er med på dette bildet er paraplyplantene mine. De er nå solgt. Den ene kjøpte jeg for noen år siden og har siden tatt tre avleggere av den – kun en av dem overlevde og de ble solgt samlet. Hvorfor solgte jeg en plante jeg hadde kjøpt og som ikke er like enkel å formere som noen av de andre jeg har? Den var rett og slett blitt større enn jeg ønsket. Misforstå meg rett – jeg syns planten er utrolig stilig, men jeg følte ikke lenger at jeg hadde noen god plassering for den.

Sånn er det noen ganger med planter. En kan like de så mye en bare vil, men noen ganger er det rett og slett ikke nok plass.

Målet nå er å få solgt og/eller gitt bort noen flere planter så jeg får litt bedre plass igjen. Jeg har gjerne en sånn “opprydning” en gang eller to i løpet av året.

Takk for at du leser.

Nok planter nå?

En del av meg tenker at det aldri vil bli nok planter.

Den noe mer fornuftige delen av meg ymter frempå at det begynner å bli litt fullt…

Likevel; det er jo ikke som jeg bare kan kaste levende planter?!  Eller, teoretisk sett vet jeg at det er mulig, men jeg har ikke hjerte til å gjøre det. Dermed er stua stadig overfylt. Nå har jeg dessuten nettopp pottet om noen aloe vera fordi det var trangt og de begynte å se sørgelige ut. Om alle overlever flyttingen er alltid et stort spørsmål (flesteparten pleier å klare seg fint!). Hva jeg skal gjøre med alle plantene jeg ikke egentlig har plass til – det er et annet spørsmål…

Hva gjør du når du ikke har plass til alle plantene dine?

Problemer i kjøkkenhagen

Å ha en kjøkkenhage er ikke alltid enkelt – spesielt ikke når det er så mye jeg ikke vet.

Jeg tror den ene tomaten har fått griffelråte, men er ikke sikker på om det er det som er problemet. Bønnene sliter; de blir spist av noe (ikke meg foreløpig) og de blir stadig mer gule og sykelige. Margertene har det heller ikke så godt, men jeg har spist en del av ertene selv og det har smakt veldig godt.

Det er mye å lære når en har kjøkkenhage, men heldigvis liker jeg både hage og det å lære så det går greit. Dessuten, alt som har gått feil i år har jeg lært mye av så satser på å gjøre det bedre neste år.

Takk for at du er innom – både blogg og YouTube (husk å abonner på kanalen – det er gratis)

Margertene er klare, nesten…

I går morges spiste jeg de første margertene fra hagen! (jeg burde sådd så mange flere…) Noen spiser på bønnene mine, så det blir mindre bønner til meg.

Ukens hagetur kan sees i videoen under.

Takk for at du leser bloggen og ser på videoene (og abonnerer på YouTubekanalen min).

Tomatplantene mister blomster, men hvor blir det av tomatene?

Ny uke, ny runde i kjøkkenhagen på YouTubekanalen min (Kjersti Gulli). Det er mye som gror og vokser, men også noen ting som sliter litt.

Takk for at du ser på YouTubekanalen min og leser bloggen.

Tyvene er tatt!

Eller, jeg tror det er et par flere, men de var blitt så store. (burde tatt et “før” bilde for å vise forskjellen, men dette er et “etter” bilde i alle fall)

Jeg snakker om tomatplanter og tyvene deres. Så vidt jeg vet skal tyvene (ekstra stilker i “armhulen”) fjernes for at planten skal lettere og bedre produsere tomater. Siden jeg ikke hadde “ryddet” i tomatplanten ble det overraskende mye syns jeg.

Nå er i alle fall jobben gjort, og jeg kan fortsette å vente i spenning på at tomatene skal komme og bli røde og stripete (varianten heter Red Zebra) og klare til bruk.

De er foreløpig nesten mindre enn erter, men de kommer! Satser dessuten på at de bruker litt mer energi på selve tomatene nå som jeg har fjernet mange tyver.

Takk for at du leser.

Jeg er langt unna…!

Jeg husker ikke hvor jeg leste det (burde vært bedre på kildebruk og referanser), men det stod at for å være CO2 nøytral måtte en plante to trær. Det høres lite ut, men det var snakk om to trær per år – da blir tallene fort helt annerledes.

 

Jeg kan ikke huske om det stod nok om hva slags trær, eller hvor de burde plantes (her ville det vært kjekt å ha den artikkelen), men jeg er uansett langt unna. Likevel kan jeg si at jeg har startet. Å se at noe vokser og gror har alltid vært en stor del av livet mitt; nysgjerrigheten likeså.

Så for et par år siden (!) måtte jeg teste det ut. Jeg fyllte en potte med jord og la en haug med frø fra noen grankongler oppi. Hele tre av frøene spirte, men to av dem døde forholdsvis raskt. Den tredje lille planten strevde og mislikte livet. Det ble høst og kjølig ute, så når min far foreslo å sette den ute tok det lang tid før jeg gjorde det – den jo så liten så jeg var bekymret for at den ikke skulle klare seg…

Noe som ikke egentlig er helt logisk siden grantrærne i skogen (naturlig nok) står ute hele året. Så jeg flyttet den lille spiren ut, og nå er den over to år gammel.

 

Mitt første tre lever, men om jeg skal komme meg til to trær per år jeg lever – så har jeg en del flere trær å gro…

Takk for at du leser. Har du noen gang testet å så et tre fra et frø?

Hvorfor vil ikke salaten gro?

Paprikaen gror. Tomatene gror. Til og med blomkarsen er i ferd med å få blomster. Salaten derimot, er ikke fornøyd med livet. Om noen har tips til hva jeg kan gjøre for å få bladsalaten til å gro, ville jeg satt pris på det.

Takk for at du abonnerer på YouTubekanalen min og leser bloggen.