For noen dager siden kjøpte jeg nok garn til å strikke en genser fordi å strikke en genser er noe jeg har lenge hatt lyst til å lære. Garnet ble kjøpt av tre grunner – det var billig, fargen var fin og det var en ull-bomull miks som ikke virket til å klø (i alle fall ved første test). (skrev om det her)
I går var jeg innom by’n i et ærend og gikk innom en strikkebutikk for å kjøpe mønster siden jeg ikke hadde det. Fikk tak i mønsteret jeg skulle så det var bra. Det som var både overraskende og helt forståelig var at jeg ikke kunne kjøpe kun mønsteret – jeg måtte også kjøpe garn fra bedriften som hadde laget mønsterheftet. Hvorfor jeg ikke hadde innsett det tidligere er jeg litt usikker på, men nå fikk jeg i alle fall vite det. At det ville vært annerledes om jeg kjøpte et mønster på internett er også ganske naturlig. På en måte er det litt irriterende siden jeg på mange måter har nok garn, men jeg liker jo garn… Så at jeg måtte kjøpe noen nøster er greit – jeg kjøpte fire nøster (det var det som var “kravet” fikk jeg beskjed om). To nøster i hver farge – akkurat passe til to par sokker og jeg elsker å strikke sokker så helt perfekt. Sånn rent bortsett fra at jeg allerede har flere par ferdigstrikkede sokker jeg ikke har rukket å begynne å bruke fordi jeg har en del…
Hvordan fordeling er i forhold til bedrift når det gjelder inntekt på garn og mønster aner jeg ikke og det spiller ingen rolle. Det som er viktig her er jo at noen sitter og designer mønstrene – og de skal jo også ha en levelig inntekt! Neste mål for meg nå blir å forstå og klare å strikke etter mønster – når jeg tidligere har prøvd har jeg slitt med å forstå mønster… Heldigvis jobbet det hyggelig mennesker i strikkebutikken og jeg kunne bare komme å spørre om det var noe jeg ikke forstod 🙂
Jeg klarte ikke la være, så nå har jeg gått på enda en smell. Mer garn… Det var i det minste billig? Dessuten, ifølge damene i strikkebutikken vil det være nok til å strikke en genser av. Garnet er tynt; 55 % ull og 45 % bomull. Jeg har aldri strikket en genser før, men har lenge hatt lyst til å lære meg det. Så nå har jeg nok garn. Må få tak i mønster – for i det øyeblikket jeg kjøpte garnet var jeg ikke smart nok til å kjøpe med meg mønster samtidig… skal ikke være så enkelt?
Uansett; siden garnet var så billig er jeg mindre bekymret for å ødelegge hele greiene når jeg strikker. Rett og slett fordi det vil i så fall være en begrenset mengde penger jeg føler jeg kaster ut av vinduet. Ikke at det egentlig er sannsynlig, men det føles betryggende. Damene i strikkebutikken har sagt at det er bare å komme inn med spørsmål om mønster når jeg strikker, så skal de nok klare å hjelpe meg. Det er absolutt hyggelig syns jeg.
Må bare bli ferdig med pulsvarmerne jeg strikker først – i samme garnet. (se de her)
Å starte på et nytt håndarbeid er alltid gøy. Denne gangen bruker jeg et garn jeg nesten nettopp har kjøpt (overraskende, men sant). Egentlig har jeg gitt meg selv innkjøpsforbud på garn fordi jeg har så mye, men det forbudet er dessverre ikke særlig holdbart – det blir brutt og det er lite konsekvenser. Hm, mon tro om det var konsekvenser at det ikke ville skje?
Uansett, jeg kjøpte garn og tenkte jeg skulle strikke pulsvarmere (ja, jeg har flere par fra før, men ikke i denne fargen eller i dette garnet). Fordelen med pulsvarmere er at mønster er ikke så nøye – med det mener jeg at jeg ikke har mønster, men gjør det sånn jeg har lyst der og da. Denne gangen blir det en liten vrangbord før perlestrikk. Jeg har bestemt meg for at de skal bli lange nok til å lage tommelhull og avslutte med en liten vrangbord også. Foreløpig har jeg bare startet på en – de fleste av oss har to hender, så når nummer en er ferdig er det bare å lage en til som er helt lik. Kanskje jeg denne gangen klarer å faktisk lage de helt like (i motsetning til forrige par jeg strikket hvor det var forskjell på dem…).
Jeg har lenge sagt at jeg ikke skal kjøpe mer garn før jeg har brukt noe av det jeg har. Så å gå fordi en garnbutikk er ikke egentlig det smarteste jeg gjør. Vel, det er ikke min feil at det var en garnbutikk på veien fra det ene stedet til det andre jeg skulle. At de har garn på utsiden av butikken for å friste er heller ikke min feil – og jeg skjønner godt hvorfor de gjør det. Jeg ble fristet og fristelsen ble i største laget. Så nå har jeg to fine nye garnnøster. Et lyseblått og et i en rødfarge jeg ikke helt klarer å beskrive, men som er helt nydelig. Heldigvis var de ikke så dyre og jeg brukte noen av pengene jeg fikk til jul. Siden jeg har hatt dilla på å strikke pulsvarmere i det siste, så blir det nok pulsvarmere av disse to garnene også. Kanskje. Vi får se.
Hva ville du strikket av dette garnet? (På bildet kan du dessuten se at det er en miks av ull og bomull, men det virket ikke til å klø når jeg kjente på det så jeg har store forhåpninger).
Det tar ikke så veldig lang tid å feste tråder, men det er den biten jeg liker absolutt minst med håndarbeid.
Pulsvarmerne har vært nesten ferdig i flere uker nå og først i går fikk jeg endelig suset meg til å feste trådene. Jeg har allerede flere andre par med pulsvarmere og vurderte derfor å selge disse. Dessverre oppdaget jeg når jeg var ferdig med å feste trådene hvor dårlig jeg har vært til å måle (jeg gjorde virkelig så godt jeg kunne!). Det er et helt mønster i forskjell (i dette tilfelle betyr det fire runder). Yikes! Med andre ord så er de ikke like og det ville føltes feil å selge ting som etter min mening har tydelig feil. Eller, jeg er veldig fornøyd med dem – jeg elsker mønsteret, fargen, mykheten og varmen på garnet – og lengden om de hadde vært like…
Så det betyr egentlig bare at nå har jeg enda et par med pulsvarmere jeg kan bruke. På en måte helt greit, jeg fryser stort sett alltid på hendene så pulsvarmere er en perfekt måte å holde de varme på, men jeg kan jo bare bruke ett par av gangen (og når har jeg fem par…). Skjønt, fordi garnet på disse er litt pusete vil de nok kanskje bli brukt mer til pent for å bruke de når jeg graver i jorda og holder på med ved føles ikke helt passende…
Dagens spørsmål – hver dag et nytt spørsmål. Noen morsomme, noen alvorlig, noen enkle, noen som kanskje får deg til å tenke.
Dagens spørsmål er:
Liker du hjemmestrikkede ullsokker? (eller bomullssokker for den saks skyld)
Selv så elsker jeg hjemmestrikkede ullsokker – jeg hater nemlig å fryse og føttene mine blir alltid fort kalde. Heldigvis for meg så liker jeg også å strikke sokker, så jeg har alltid et lite lager i tilfelle jeg sliter ut noen.
Noen ganger tar ting mye lenger tid enn jeg ønsker – faktisk så lang tid at jeg lurer på om jeg har gitt opp uten å innse det selv. Denne gangen er det et hekletøy som er greia. Jeg tror jeg har heklet alle remsene som trengs for å fullføre et sengeteppe til enkeltseng (som vil matche det jeg har heklet og sydd sammen til et sengeteppe til dobbeltseng). Det gjorde jeg i fjor sommer/tidlig høst. Så fortsatte jeg med å starte å sy det sammen og jeg kom et stykke.
Nå har det ligget på sofaen min og tatt opp plass i flere måneder uten at det har skjedd noe mer. Ja, jeg vet at det ikke vil magisk skje av seg selv – jeg må faktisk gjøre noe. Stadig vekk tenker jeg at i kveld, da skal jeg fortsette. Foreløpig har det ikke helt slått til for å si det sånn. Så det ligger der og gjør narr av meg fordi jeg aldri får suset meg til å fortsette og fullføre. Så hvor lenge skal det gå før det ikke bare fortsetter å være liggende, men faktisk blir fullført?
Jeg har lært noe nytt som jeg tester ut på pulsvarmerne jeg strikker. Perlestrikk. Så lenge du kan strikke rett- og vrangmasker, så kan du strikke perlestrikk. Det gjør at noe som kanskje ville blitt litt ensformig med glattstrikk får en tekstur som gjør arbeidet mer dekorativt. Jeg har strikket to rette, to vrange i to runder og så strikket de to neste omgangene med to vrange over de to rette og to rette over de to vrange.
Sånn har jeg strikket hele veien – bortsett fra tommelhullet – der strikket jeg frem og tilbake og passet på at mønsteret fortsatte. På den måten slipper jeg å klippe opp og jeg slipper å sy sammen. Det eneste jeg trenger en nål til på disse pulsvarmerne er når jeg skal feste trådene. Jeg elsker å lære nye ting når det kommer til strikking for da kan jeg strikke enda mer forskjellige ting.
Hvilket garn jeg strikker med har jeg skrevet her.
Jeg har en del garn, men mesteparten er det begrensede mengder av. Ett nøste, kanskje to, en del av et nøste…du skjønner tegninga. Så det å ikke kjøpe noe nytt garn, men bruke det jeg har kan tidvis være utfordrende. Hva lager man av et lite nøste med garn lissom?
I en puff har jeg ullgarnet mitt, i den andre puffen er det bomullsgarn (mest heklegarn) og i en kommode er det mye syntetisk garn. En utfordring er at mye av garnet er ikke nytt (noe av det “nyeste” jeg har er vel fem år gammelt…), så det er ikke enkelt å få tak i mer – noen ganger er det umulig å få tak i likt garn ser det ut til. Likevel har jeg et prosjekt – jeg vil bruke opp mye av garnet før jeg lar meg selv kjøpe noe nytt. Rett og slett fordi det tar mye plass og det blir ikke noe enklere å få tak i lignende garn…
Så etter mye tanker og funderinger har jeg bestemt meg for hva det neste jeg lager er: pulsvarmere. Joda, jeg har tre par jeg har strikket og ikke brukt så burde sikkert lage noe annet, men jeg tror garnet kan passe så da velger jeg det. Garnet er Baby Silk (80% babyalpakka, 20% silke) i en nydelig dyp blå farge. Satser på at to nøster passer til et par med pulsvarmere – helst så jeg får brukt opp alt og det ikke blir noen rester.
Var innom en garnbutikk i dag for hadde ikke nok av garnet jeg for tiden jobber med. Tenkte ikke over saken, så tuslet inn i butikken og stoppet rett på innsiden av døren for å finne frem lappen med hva slags garn jeg skulle ha. Da fikk jeg høflig beskjed av en ansatt at det var påbudt med munnbind. Greit nok, jeg hadde ikke med meg så jeg fikk et av dem. Ble da stående litt for måtte sette ned det jeg holdt på, ta av meg hanskene for så å ta på masken. Fikk endelig frem lappen med garn jeg ville ha, men de hadde ikke det garnet i den butikken. Litt kjedelig for jeg gledet meg til å fortsette med håndarbeidet, men de hadde en ide om hvor jeg kunne få tak i garnet.
Det som for meg ble litt komiskt i dette tilfellet var at om de hadde gitt meg et par sekunder i starten til å spørre om garnet, hadde jeg oppholdt meg kortere tid i butikken og hatt mindre nærkontakt med den ansatte. Tross alt måtte den ansatte nærme nok til å gi meg munnbindet og jeg brukte tid på å ta det på… Ja, jeg vet at en ikke skal ta på munnbindet når en har tatt det på, men det flytter seg alltid ned og opp som det føler for og jeg sliter med å puste når jeg har det på…så jeg ender opp med å ta meg masse i ansiktet for å justere munnbindet (og løfte det litt på undersiden for å klare å puste…).
Resultatet var med andre ord: nærmere kontakt, mer pust og pes og mer av mine hender i ansiktet…Ganske sikker på at alle de tingene er motsatt av poenget med munnbindet… Jeg er virkelig ikke lagd for et liv med munnbind.
