Jeg har heklet i mange år, men det er noen ting jeg fremdeles sliter med. Å få alt helt jevnt så det blir pent og rett. Hvordan jeg skal få til det er jeg veldig usikker på, men jeg har ikke tenkt å gi meg (jeg er tross alt ganske sta til tider). Denne gangen er det en spisebrikke i et mønster jeg har innsett at jeg liker godt. Starten er mye løsere og bredere enn slutten. På en måte er det ganske bra og jevnt, bortsett fra de første fem centimeterne som er mye løsere enn resten. For resten er ganske jevn.
Det syns ikke best på bildet, men den nederste kanten (som er der jeg startet) er omtrent to centimeter bredere enn slutten (toppen). Jeg har (foreløpig) ikke klippet trådene fordi jeg er usikker på hva jeg skal gjøre – dessuten skal den ha en picot-kant rundt hele før den er ferdig.
Nå var det riktignok en god stund siden forrige gang jeg heklet, men jeg kan ikke skylde på det fordi det blir sånn nesten hver gang jeg lager noe. Det kan være at det er mulig å strekke det til riktig størrelse og fasong, men jeg har ikke noe godt sted å gjøre det på (ei heller har jeg gjort det før og er dermed usikker på hvordan det rent praktisk gjøres). Så nå er det store spørsmålet – tar jeg opp alt sammen og starter helt på nytt? Eller vil det være greit at det ble som det ble? Må jeg begynne helt på nytt? Tross alt syns jeg ikke det er noe pent når det ikke er jevnt (nei, jeg forventer ikke 100% perfeksjon – det er tross alt hjemmelagd, men likevel…).
Hva ville du gjort og har du noen gode tips som kan hjelpe meg til å lage det jevnt helt fra starten av?
På morgenen i dag skrev jeg at jeg hadde bestemt meg for hva jeg ville lage av noe av garnet mitt: spisebrikker. Jeg startet, men fant ut at mønsteret jeg hadde valgt meg ville bli for stort. Så testet jeg ut et annet mønster, men det ble for lite. Heldigvis hadde jeg flere mønster jeg kunne prøve ut og selv om det jeg nå har valgt kanskje også blir noe stort, blir det likevel en mer passende størrelse enn det jeg testet ut først.
Alt dette gjør selvfølgelig at jeg ikke føler at jeg kom særlig langt i dag. For øyeblikket er jeg på 10. rad. Det er totalt 69 rader i mønsteret…Likevel, jeg kom et stykke og jeg tror jeg kommer til å bli fornøyd. Mønsteret har ikke noe spesielt navn – det er bare blitt kalt for “Firkantet brikke”. Helt enkelt, men likevel dekorativt. Garnet jeg bruker er ubleket – selv om jeg på en måte kanskje heller ville valgt bleket, hvitt garn – men målet var tross alt å bruke garn jeg allerede hadde. Satser på at jeg kan lage et sett med fire brikker – greit å kunne bruke matchende ting noen ganger 🙂
Jeg våknet tidlig i dag og har kost meg med en kopp te mens jeg hørte på måkeskrik. Ville heller hatt småfugler for jeg er ikke så glad i måker, men tar den naturen jeg får. Lukket opp vinduet for å få den friske morgenluften, og den føltes såpass kjølig at jeg surret et pledd rundt meg og nøyt verden en tidlig søndag morgen.
Har fundert litt på hva jeg skulle velge å gjøre av håndarbeid og fikk noen gode tips i går. Tusen takk! Så på morgenen i dag har jeg også sett over mønster jeg allerede har og tatt et valg – ville jo helst at det skulle passe ut med noe av alt garnet jeg har. Valget ble på en liten blomsterduk. Jeg hekler såpass stramt at det blir mer som en brikke – en brikke som etter min mening sikkert kommer til å passe perfekt som en spisebrikke. Så da håper jeg det vil bli bra 🙂
Er jeg ferdig med genseren jeg strikker på? Nei, men jeg må ha en liten pause. Så hva passer bedre enn å starte på et nytt håndarbeide?
Utfordringen er at jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil (som kanskje burde være et hint om at jeg burde gjøre ferdig genseren først, men det hintet har jeg bestemt meg for å ignorere). Jeg har en helt puff full av diverse bomullsgarn – mye av det er enten hvitt eller ubleket – og jeg tror mesteparten vil være definert som heklegarn først og fremst.
Hva jeg skal lage av det derimot, der sliter jeg litt. Hva kan jeg lage og hva ønsker jeg å lage? Om noen har noen tips og tanker så er det bare å komme med dem!
Jeg har kost meg en stund nå med strikkingen av min første genser som kanskje ikke vil passe meg. Armene har jeg strikket omtrent ferdig og siden nå for- og bakstykket bare har noen centimeter igjen…begynner jeg å bli litt smånervøs. Av den enkle grunn at når jeg har strikket noen flere centimeter så skal alt settes sammen og strikkes ferdig – noe jeg gleder meg veldig til. Å få alle maskene inn på samme pinne vil ikke være noe problem, ei heller å strikke rundt og rundt (det har jeg tross alt gjort en stund nå).
Utfordringen blir å gjøre noe jeg aldri har gjort før. Passe på maskeantall mens jeg feller der det står i oppskriften at jeg skal felle. Å få det jevnt og fint. Å avslutte hele greia. Om jeg er mest spent eller nervøs er jeg faktisk litt usikker på akkurat nå, men jeg håper at jeg vil få det til. På den annen side, om jeg skulle slite får jeg bare ta med meg strikketøyet til butikken hvor jeg kjøpte mønsteret – de sa det var bare å komme og spørre om det var noe jeg lurte på 🙂
For tiden strikker jeg på min første genser. Jeg startet med armene, så de er jeg ferdig med. Eller, jeg er ferdig så langt jeg skal være før alt skal settes sammen. Jeg har ikke prøvd armene – de henger jo ikke sammen med noe foreløpig. Allerede har jeg kommet et godt stykke på for- og bakstykket – det strikkes på rundpinne. Først en vrangbord og nå er det bare rettmasker rundt og rundt og rundt og …. Jeg var usikker på om jeg ville gå lei siden jeg bare strikker med en farge, kun rettmasker og ingen form for variasjon, men jeg koser meg glugg i hjel.
Utfordringen nå er om jeg faktisk strikker riktig størrelse. Jeg begynner å tvile. Faktum er at jeg ofte strikker litt stramt, så selv om jeg har gått opp en pinnestørrelse er en annen del av utfordringet at garnet jeg bruker er veldig tynt… Siden jeg ikke har gjort dette før regnet jeg med det ville være noen utfordringer, så jeg har innsett at jeg kanskje strikker min første genser som ikke vil passe til meg. Ups?
Vel, om den ikke skulle passe til meg håper jeg at den kan passe til noen andre. Heldigvis lærer jeg mye på veien, så når jeg strikker neste genser (med tykkere garn muligens) blir den enda bedre enn den jeg holder på med nå. Dessuten er det kanskje helt greit at den muligens ikke vil passe. For selv om garnet er supermykt, har en nydelig farge og er en miks med 55% ull og 45% bomull – tåler jeg ikke ull best… Noe som gjør at jeg ikke er sikker på om det hadde vært en genser for meg når den blir ferdig uansett…
Akkurat nå spiller det ingen rolle fordi jeg koser meg så mye bare med å strikke min første genser at uansett hva som blir resultatet – så kommer jeg til å være fornøyd!
Noen helger er annerledes enn andre. Denne helgen for eksempel. For en del er dette en langhelg fordi det var Kristi Himmelfartsdag på torsdag og da var det en del som tok fri i går. Jeg jobber i skoleverket og hadde fri på torsdag, men var på jobb på fredag. Siden jeg jobber i skoleverket jobber jeg generelt mandag til fredag og ikke i helgene. Heller ikke denne helgen jobber jeg, så hvorfor er da overskriften helgejobbing?
Enkelt, mange andre jobber – og det kan vi være takknemlige for. Jeg har vært en av de som jobbet lørdager i årevis, men ikke i nåværende jobb. Min “jobb” denne helgen består i å sitte under et pledd, drikke masse te med honning i og strikke. Hvorfor mye te med honning i? Vel, jeg er blitt forkjølet og jeg har ingen andre å skylde på enn meg selv. På onsdag satt jeg nemlig ute i lunsjen sammen med noen av kollegaene mine. Jeg hadde tatt på meg jakke, men ikke skjerf – ikke lurest når det ikke var varmest ute. Jeg ble kald og så ble jeg forkjølet – det er ikke så vanskelig å se sammenhengen… Heldigvis for meg har jeg ikke helgejobbing så jeg har brukt dagen i dag (og regner med å bruke morgendagen også) på å la kroppen reparere seg selv så jeg er frisk og rask til jobb på mandag…
Planter og puslespill er ikke det eneste jeg er opphengt i nå om dagen, strikkingen er en del av topp tre virker det som. Tross alt er det bare en uke siden jeg ble ferdig med første armen til den første genseren jeg noen gang strikker. Misforstå meg rett, jeg er ikke ferdig med den andre armen ennå, men det nærmer seg veldig fort! Det er en stor glede at jeg koser meg med strikkingen – at det går fort er heller ikke å forakte. Sånn er det jo noen ganger når en enten får blod på tann eller bare skjønner hva en skal gjøre. Når det skjer er det enkelt å være effektiv.
Litt mer strikking nå så bli den andre armen ferdig. Etter det er det selvfølgelig for- og bakstykket som står for tur, men jeg satser på at det også vil gå greit. Det ser i alle fall lovende ut fremdeles 🙂
Min første egenstrikkede genser er definitivt ikke en genser enda. En arm derimot, det er det nå blitt. Så langt så bra. Jeg har lært å legge ut masker – noe som var ganske nytt for meg, men det ble ikke pussige hull så jeg er godt fornøyd med resultatet. Selvfølgelig må jeg strikke en arm til – og et for-og bakstykke. Jeg har valgt det enkleste mulige mønsteret hvor mesteparten er rettstrikking og det brukes raglanfelling (da slipper jeg å klippe).
Jeg trodde raglanfelling kun var å strikke hele genseren, men det viser seg at det er bittelitt sammensying. Jeg bruker tynnere garn enn i oppskriften, men bruker tykkere pinner og strikker en størrelse større enn jeg ofte bruker. Satser på at genseren vil passe når den tid kommer. Enn så lenge er jeg veldig fornøyd med å ha strikket en hel arm!
Det er mye i livet som kan regnes som store begivenheter og vi har nok mange ulike meninger om det (og kanskje noen som er ganske sammenfallende). I dag er en stor dag fordi natten gikk bra. Jeg pottet nemlig opp og om noen planter i går og de hadde sin første natt ute. Stemorsblomstene, solsikkene og tagetesene hadde hatt noe tilvenning til utelivet, men jeg pottet de opp i går og de har overlevd sin første natt ute i sine nye hjem. Jeg pottet også opp noen løvemunn og de fikk også teste sin første natt ute – uten å ha vært forberedt på utelivet i det hele tatt.
De som jeg var mest spent på om ville klare natten var coleusene. De hadde en del røtter, men de hadde bare stått i vann – nå står de i jord og har hatt sin første natt ute uten tilvenning til utelivet. Så jeg var litt bekymret for de. Heldigvis ser det ut til at det har gått greit, så nå er det bare å passe på å vanne akkurat passelig så de koser seg med livet. Etterhvert, når de blir litt større, skal de flyttes ut i blomsterbed. Grunnen til at de må bli litt større, er at da innbiller jeg meg at de vil ha større sjanse til å overleve et snegleangrep.
Selvfølgelig blir det mer hagearbeid i dag – jeg har mer som skal pottes opp…men jeg skal også få bakt litt (må ha lunsj til neste arbeidsuke) og strikket enda litt mer på genseren.
