For noen dager siden kjøpte jeg nok garn til å strikke en genser fordi å strikke en genser er noe jeg har lenge hatt lyst til å lære. Garnet ble kjøpt av tre grunner – det var billig, fargen var fin og det var en ull-bomull miks som ikke virket til å klø (i alle fall ved første test). (skrev om det her)

I går var jeg innom by’n i et ærend og gikk innom en strikkebutikk for å kjøpe mønster siden jeg ikke hadde det. Fikk tak i mønsteret jeg skulle så det var bra. Det som var både overraskende og helt forståelig var at jeg ikke kunne kjøpe kun mønsteret – jeg måtte også kjøpe garn fra bedriften som hadde laget mønsterheftet. Hvorfor jeg ikke hadde innsett det tidligere er jeg litt usikker på, men nå fikk jeg i alle fall vite det. At det ville vært annerledes om jeg kjøpte et mønster på internett er også ganske naturlig. På en måte er det litt irriterende siden jeg på mange måter har nok garn, men jeg liker jo garn… Så at jeg måtte kjøpe noen nøster er greit – jeg kjøpte fire nøster (det var det som var “kravet” fikk jeg beskjed om). To nøster i hver farge – akkurat passe til to par sokker og jeg elsker å strikke sokker så helt perfekt. Sånn rent bortsett fra at jeg allerede har flere par ferdigstrikkede sokker jeg ikke har rukket å begynne å bruke fordi jeg har en del…

Hvordan fordeling er i forhold til bedrift når det gjelder inntekt på garn og mønster aner jeg ikke og det spiller ingen rolle. Det som er viktig her er jo at noen sitter og designer mønstrene – og de skal jo også ha en levelig inntekt! Neste mål for meg nå blir å forstå og klare å strikke etter mønster – når jeg tidligere har prøvd har jeg slitt med å forstå mønster… Heldigvis jobbet det hyggelig mennesker i strikkebutikken og jeg kunne bare komme å spørre om det var noe jeg ikke forstod 🙂