Var innom en garnbutikk i dag for hadde ikke nok av garnet jeg for tiden jobber med. Tenkte ikke over saken, så tuslet inn i butikken og stoppet rett på innsiden av døren for å finne frem lappen med hva slags garn jeg skulle ha. Da fikk jeg høflig beskjed av en ansatt at det var påbudt med munnbind. Greit nok, jeg hadde ikke med meg så jeg fikk et av dem. Ble da stående litt for måtte sette ned det jeg holdt på, ta av meg hanskene for så å ta på masken. Fikk endelig frem lappen med garn jeg ville ha, men de hadde ikke det garnet i den butikken. Litt kjedelig for jeg gledet meg til å fortsette med håndarbeidet, men de hadde en ide om hvor jeg kunne få tak i garnet.
Det som for meg ble litt komiskt i dette tilfellet var at om de hadde gitt meg et par sekunder i starten til å spørre om garnet, hadde jeg oppholdt meg kortere tid i butikken og hatt mindre nærkontakt med den ansatte. Tross alt måtte den ansatte nærme nok til å gi meg munnbindet og jeg brukte tid på å ta det på… Ja, jeg vet at en ikke skal ta på munnbindet når en har tatt det på, men det flytter seg alltid ned og opp som det føler for og jeg sliter med å puste når jeg har det på…så jeg ender opp med å ta meg masse i ansiktet for å justere munnbindet (og løfte det litt på undersiden for å klare å puste…).
Resultatet var med andre ord: nærmere kontakt, mer pust og pes og mer av mine hender i ansiktet…Ganske sikker på at alle de tingene er motsatt av poenget med munnbindet… Jeg er virkelig ikke lagd for et liv med munnbind.
