Noen ganger føler jeg meg litt ekstra bortskjemt. I går var en sånn dag.
Mine foreldre kom og hjalp meg med huset mitt. For hus er drenering viktig – fuktighet er ikke noe en vil ha mest av. Huset mitt er bygd på berg, så noe innsig av vann er naturlig. Drenering er likevel viktig, så hjelpen jeg fikk fra foreldrene mine i går er gull verdt.
Selv om gårsdagen var lang for meg, så var det lengre for mine foreldre (kjøreturen tar jo litt tid…). Vi fikk gravd ut litt ved den ene veggen hvor innsiget har føltes til å ha vært litt ekstra. Så nå satser jeg på at det blir bedre. Plastikk, drensrør, stein, sand, mørtel – alt vil bidra til å redirigere vannet til et mer fornuftig sted – og hindre noe av det direkte innsiget. Så vidt jeg kan se av pent.no så melder både storm og yr at natt til onsdag vil det bli en del regn – så kan vel si at det kanskje blir den store testen?
Helt ferdige ble vi ikke. Jeg skal fylle på litt mer stein og ha jord på toppen. Det er dagens og kanskje morgendagens jobb. Tross alt er det alltid flere ting å gjøre.
For øyeblikket er det overskyet, men jeg satser på at sola vil komme tittende frem snart (klesvasken er snart klar til å henges ut til tørk, så litt sol ville vært positivt). Håper du har en nydelig søndag; ta deg en tur ut i frisk luft – det gjør godt for sjelen 😇
På morgenen i dag tok jeg noe ut av fryseren: ferdig rensede villbringebær. Jeg plukket de tidligere, og nå var tiden kommet for å forvandle de til syltetøy.
Innrømmer at jeg hadde behov for en positiv omgjøring etter at plommesyltetøyet jeg lagde, dessverre ikke ble godt (lurer fremdeles på om det kan kokes på nytt med mer sukker – vil det bli godt da?).
Villbringebærsyltetøy har jeg tross alt laget en gang før, så dette burde jeg klare. Det ble fire og et halvt glass. Absolutt ikke nok til å holde frem til neste år hvor jeg kan plukke mer bær. Så jeg har nå lært! Dessuten; ca 1,5 kg rensede bær blir fire og et halvt glass – akkurat hvor mange glass jeg ønsker å ha for å et helt år vet jeg ikke, men definitivt mer enn dette. Noe sier meg at det vil forsvinne fort…
Riktignok spiser jeg vanligvis ikke mest syltetøy, men det er også fordi jeg foretrekker hjemmelagd syltetøy. Syltetøyet jeg kjøper på butikken smaker aldri helt “riktig”. Om jeg holder meg til å spise ett glass med villbringebærsyltetøy i måneden, vil jeg likevel behøve hele tolv glass… Så rask matematikk tilsier at for å ha til minst ett glass per måned, så vil jeg ha behov for omtrent 4,5 kg.
Hm, burde lage en liste (jeg elsker lister!) som gir meg oversikt over hvor mye jeg ønsker av ting jeg plukker og høster. Vel, nå vet jeg i alle fall hva som vil være “minimum” for villbringebær.
Noen dager er mer tankefulle enn andre. En kan tenke på så mangt; jobb, studier, hus, hage, vann, vær, klær, mat, nåtiden, fortiden, fremtiden. Mange tanker kan være unødvendig – kanskje spesielt når det gjelder fortiden – den er tross alt over, en kan ikke endre den. På den annen side – en kan ofte lære mye av fortiden. Læringen er nødvendig for å kunne forstå nåtiden, og å kunne eventuelt endre ting for fremtiden så den blir best mulig.
Været er ofte noe jeg tenker over – enda mer nå som jeg har flyttet til et lite småbruk, det er mye vann og jeg funderer på hvordan jeg skal få til å gro alle grønnsakene og blomstene jeg ønsker.
Heldigvis er det mye en kan gjøre. Så noe av det jeg har gjort i dag er å fjerne (enda) litt mer søppel fra eiendommen. Noe søppel er vanskeligere å få vekk enn annet. Når det ligger delvis nedgravd i jorda og jeg kjemper for harde livet med å få det løst…Jeg tror jeg har klart å løsne omtrent halvparten så langt, så jeg får jobbe mer med den greia senere (hva det enn egentlig er – plastikkstriesekk eller noe??).
Tankene omkring gårsdagens plommesyltetøy er også en ting som har surret rundt i hodet mitt siden frokost. Krysset fingrene og satset på at det ble bra…nå har jeg smakt på det…Vel, burde sikkert tatt bilde av grimasen…Mon tro om det kan reddes om jeg koker det en gang til med mer sukker? 🤣 Tross alt har jeg brukt tid på det, og vil jo gjerne få det til.
Nok en gang gjør jeg nye ting på småbruket. Denne gangen er det flere plommer som måtte til pers.
Jeg hadde fjernet steiner fra en del plommer og lagt de i fryseren – det var ikke de jeg brukte i dag. Det ene plommetreet har nemlig mange plommer.
Dagens syltetøy ble lagd med plommer jeg fjernet steinene fra i dag. Det var en jobb som tok litt tid, farget hendene mine rustrøde – og som forhåpentligvis er verdt det…
Plommesyltetøy har aldri helt vært min greie tidligere. Nå som jeg har egne plommer – og forståelse av at jeg må lage noe av de for jeg vil aldri rekke å spise alle ferske – var det å ta en sjanse. Så nå har jeg kokt mitt første plommesyltetøy. Det trengs å avkjøles før jeg smaker på det, så smaksprøven vil ikke foregå før tidligst i morgen. Jeg håper virkelig jeg liker det, for det er flere plommer på det treet.
At jeg også har et annet plommetre med en helt annen type plommer (som er mye mindre og har en annen farge), gjør det hele ekstra spennende. Får jeg en favoritt, eller vil jeg like begge? (satser nemlig på at jeg liker det; hvis ikke føles det veldig unødvendig å ha så produktive plommetrær…)
Dagens total var to større glass, og to og et halvt mindre glass – gjenbruksglass selvfølgelig. Eneste utfordringen med det er at jeg har begrenset med glass…så enten må jeg kjøpe nye glass (hvor gjør jeg egentlig det?), eller så må jeg kjøpe syltetøy på butikken og spise det opp så jeg har flere glass – eller, siste alternativet, blir å spørre om folk har gamle syltetøyglass de vil donere til meg (med tanke på at jeg foreløpig har begrenset med antall kjente her jeg har flyttet…kan det bli en utfordring)…
I går hadde jeg et bord på mitt første marked. Måtte låne bord siden jeg ikke hadde campingbord selv, men folk er hjelpsomme her i bygda.
Været var ikke helt på vår side; det var grått, kjølig og det begynte å regne litt. Tross alt er det vanskelig å styre været, så det er bare å ta det som det kommer.
Selv om jeg ikke solgte mye, vil jeg påstå at mitt første marked var en suksess for meg. Arrangørene hadde flere ganger nevnt at de ikke kunne garantere at jeg ville få solgt noe. På grunn av været var det dessuten ikke flust med folk. Til tross for begge de tingene fikk jeg solgt et par ting.
Først solgte jeg et par sokker.
Så la jeg til side et par pulsvarmere (som får sitt faktiske salg på mandag). Vipps fungerte ikke for alle, så sånn ble det.
Det siste jeg solgte var to par kluter.
Nei, det var ikke mange salg, men å ha solgt tre ting – og en som blir solgt til mandagen, i løpet av bare to timer i ikke best vær – jepp – jeg vil kalle dette en suksess!
Så nå ser jeg frem til neste marked jeg kan sitte og selge håndarbeid på (jeg må bare finne det først 🥰)
– er navnet på en tv-serie på NRK. Nå har den to sesonger og jeg har de siste dagene sett andre sesong. Tror jeg så første sesong i våres eller noe?
Interessant serie, selv om jeg stusser på enkelte ting. Det er ikke noe galt, men noen ganger tenker jeg at en del ting ikke er realistisk for mange. Trenger alt en ser alltid være realistisk? Nei, absolutt ikke. Jeg hadde kanskje forventet noe mer realisme og mer gjennomtenkthet (er det egentlig et ord?).
En av episode i sesong to viser at fruen i huset drar på ferie med barna, og at mannen skal “stelle hjemme”. Eller, egentlig ser vi bare mannen i den episoden og “alle” er forundret over hvor mye ugrass som kan gro på kort tid midt på sommeren. Ugrass gror alltid godt om en ikke håndterer det med en gang det begynner å gro. En skulle tro disse menneskene visste det?
Noe annet jeg stusser på, er økonomien. Det er ikke noe galt med den, men når de har kjøpt gård og innrømmer at de har brukt mer enn de tenkte på kjøpte, og så må de rive huset og bygge nytt, de kjøper gravmaskin, bygger nye bygninger og svømmebasseng. Så sier de i sesong to at de må få til en inntekt av gården. Greit nok det, men hvor kommer alle pengene til alle kjøpene fra? Godt mulig de har masse sparepenger eller låner til pipa og over, men jeg føler det er en mangel at det ikke engang nevnes… Spesielt om de ønsker at serien skal brukes som inspirasjon…
Selv om jeg nå hørtes veldig negativ ut, likte jeg serien veldig godt (og lurer veldig på om det vil komme en sesong tre?).
Familien er viktig for dem, og de virker til å samarbeide godt. De ser positivt på det meste, og bruker de mer negative bitene som læringspunkter hvor de øker kunnskapen sin og ser det som forbedringsmuligheter. De er ikke redd for å ta i et tak og jobbe hardt med lange dager. De har en imponerende stå-på-vilje og de klarer å glede seg over de små øyeblikkene. Det skinner gjennom at de koser seg med det de gjør – og det er vel noe av det viktigste!
Bær og andre ting fra hagen må høstes og plukkes når de er klare. Noen av tingene har en bedre tid på, mens noen ting har et begrenset vindu hvor høsting og plukking er ideelt.
Når en ikke nødvendigvis har tid til å gjøre noe mer med det – det vil si lage det til noe annet, kan det være en fordel å ha plass i fryseren… Enn så lenge har jeg det – heldigvis!
Endelig har jeg plukket og renset nok blåbær til å i det minste få fryst en isboks. Det ble 1,2 kilo. Målet er å lage syltetøy, men akkurat nå er det mye som skjer. Dermed blir det til at jeg fryser de ned.
At jeg heller ikke har nok små syltetøyglass er en annen utfordring. Jeg har noen større syltetøyglass, men jeg vil helst unngå å bruke de. Grunnen er enkel: om jeg lager syltetøy på et stort glass, vil jeg mest sannsynlig ikke rekke å spise det opp før det blir dårlig. Om jeg bare lager syltetøy på mindre glass, vil jeg klare å spise det opp uten at det blir dårlig (og jeg vil til og med ha muligheten til å spise variert…)
Uansett, første boks med blåbær er nå i fryseren. Jeg håper at jeg rekker å plukke mer før blåbærtiden er over!
Det har regnet en del, så nå har noen av plommene begynt å sprekke mens de henger på treet. Noe sier meg at det ikke er ideelt…
Plommer har aldri vært en stor greie for meg, så nå lurer jeg på hva en bruker plommer til (og de plommene som har sprekt mens de har hengt på treet og det regnet mye – kan de brukes?).
Kan plommer fryses, og må steinene tas ut før de fryses?
Hva slags plommer det er, aner jeg ikke. Det jeg vet er at de er skikkelig søte og gode når de er modne. Jeg har også innsett at jeg vil aldri i verden klare å spise alle sammen mens de er ferske…da ville jeg nok fått vondt i magen… Det jeg har plukket så langt er bare en liten del av de som var på det ene treet mitt.
Liker du plommer? Har du plommetre? Hva lager du eventuelt av plommer?
I dag er det skolestart for mange, inkludert meg. Å studere deltid på et nettbasert studie har ikke skolestart på samme måte som de som fysisk må dukke opp på skolen.
Fordelen med nettbasert studie er jo at jeg kan velge selv. Tilpasse studiene med resten av tingene jeg må gjøre i løpet av en uke; jobb, husvask, klippe grass, klesvask, sove, spise, bevege meg ute og haugevis av andre ting.
Studiet mitt er økologisk landbruk, og det er som sagt på deltid. Noen ganger blir jeg litt usikker på hvor mye jobb et deltidsstudie egentlig er. I fjor høst var det definitivt deltid selv om jeg ikke telte timer. I våres føltes det mer som et fulltidsstudie. Hva høsten vil bringe er det foreløpig litt vanskelig å si, men etter å ha sett rask på noen av ukene har jeg en følelse av at det vil bli mer som et fulltidsstudie – sikkert også fordi det er et tema jeg ikke kan noenting om: husdyrlære.
PC’en, internett, penner og notatbøker er klare; pensum er bestilt fra biblioteket så jeg håper det kommer snart, jeg jobber med å sette hjernen i studiemodus – så jeg begynner å føle meg klar.
I går kveld ble det noe mer montering av Ikea-møbel, men ikke mye. Tross alt var jeg på min første blåbærtur – og bærene måtte renses (så nå har jeg blå fingertupper…) – det ble nesten en halv kilo 🫐
Turen ble lenger enn mengde blåbær skulle tilsi. Kanskje ikke så rart egentlig. Jeg gikk et nytt sted og ble så betatt at jeg helt glemte meg bort; heldigvis hadde jeg med meg nok av hjernen min til å feste meg ved noen kjennemerker.
Å gå et helt nytt sted, når det ikke egentlig er noen sti der…litt sjansjespill kanskje, men det var en følelse jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive. Joda, jeg hørte bilveien – så det var noe mulighet for orientering. Et sted med omtrent ikke en sti, litt myr, litt blåbær, trær, grass, lyng og en følelse av at naturen er helt magisk.
Det eneste jeg tenkte i ganske så mange minutter var “jeg bor her, jeg BOR her, jeg bor her?, jeg bor HER, JEG bor her”. Å stå helt stille, høre noen biler, lukte på naturen mens jeg sakte snur meg rundt 360 grader for virkelig å ta inn naturen – JEG BOR HER!
Når jeg gikk hjemover fikk jeg plukket med meg litt blåbær, men siden det ikke ble mest blåbær på denne turen vil det bli flere turer. Da tror jeg at jeg skal prøve å i det minste huske kompasset mitt – om jeg kan finne det 🫐
Resten av kvelden blir nok brukt til å rense blåbær og så vaske hendene skikkelig godt så jeg kan hekle litt før jeg legger meg. Det blir med andre ord ikke mer Ikea-møbel-montering på meg i dag…
