Turen ble lenger enn mengde blåbær skulle tilsi. Kanskje ikke så rart egentlig. Jeg gikk et nytt sted og ble så betatt at jeg helt glemte meg bort; heldigvis hadde jeg med meg nok av hjernen min til å feste meg ved noen kjennemerker.
Å gå et helt nytt sted, når det ikke egentlig er noen sti der…litt sjansjespill kanskje, men det var en følelse jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive. Joda, jeg hørte bilveien – så det var noe mulighet for orientering. Et sted med omtrent ikke en sti, litt myr, litt blåbær, trær, grass, lyng og en følelse av at naturen er helt magisk.
Det eneste jeg tenkte i ganske så mange minutter var “jeg bor her, jeg BOR her, jeg bor her?, jeg bor HER, JEG bor her”. Å stå helt stille, høre noen biler, lukte på naturen mens jeg sakte snur meg rundt 360 grader for virkelig å ta inn naturen – JEG BOR HER!
Når jeg gikk hjemover fikk jeg plukket med meg litt blåbær, men siden det ikke ble mest blåbær på denne turen vil det bli flere turer. Da tror jeg at jeg skal prøve å i det minste huske kompasset mitt – om jeg kan finne det 🫐
Resten av kvelden blir nok brukt til å rense blåbær og så vaske hendene skikkelig godt så jeg kan hekle litt før jeg legger meg. Det blir med andre ord ikke mer Ikea-møbel-montering på meg i dag…
…så fikk vi kuttet av den ene greina på det ene plommetreet. Grunnen til at greina måtte ned, selv om den hadde en del umodne plommer på seg, var at den var på en ledning.
Siden jeg ikke vil risikere noe, følte jeg det var smartest å få vekk greina. Det blir tross alt snart høst, og høstværet er generelt villere enn sommerværet…For å roe mine egne nerver ble det dermed en grein mindre på plommetreet.
Naboen hjalp meg; først med å holde stigen mens jeg klatret opp og sagde så godt jeg kunne, så klatret han opp og sagde over på slutten og fikk dratt med seg greina ned igjen. Grunnen til at jeg ikke bare fikset det alene var todelt: første grunnen var at der stigen måtte stå var ikke grunnen solig, men fuktig og myk og dermed stod ikke stigen helt støtt, andre grunnen var at å stå øverst på en stige og så strekke seg for å klare å komme høyt nok til å sage – det er slitsomt…
Jeg gjør så godt jeg kan, men fysikken min er fremdeles ikke verdens beste – det begynner å bli litt bedre så det er positivt, men likevel har jeg noe å strekke meg etter der. Dermed er jeg glad for at jeg har en hyggelig nabo; og med litt hjelp fra naboen blir ting lettere!
Håper du har gode naboer der du bor, så du også kan få hjelp om du har behov for det!
Noen ting tar lenger tid enn andre – plukke solbær for eksempel.
Hvor lang tid jeg (foreløpig) har brukt på det vet jeg ikke, men det begynner å bli en del. Ble riktignok lite plukking i dag. Fikk renset det jeg plukket i går. Et spann som ble til 750 gram ferdigrensede solbær som nå får et opphold i fryseren.
Om bærene skal brukes til saft, er det ikke noe behov for å rense de. Skal de brukes til syltetøy eller andre ting derimot, er det lurt at de er renset.
Jeg har lagt i fryseren omtrent like mengder rips og solbær som ikke er renset og som jeg tenker kan bli til saft. Alt som er igjen av solbær som jeg plukker nå; vel, noe tenker jeg kan bli syltetøy (spent på om jeg liker det…) og noe kan bli andre ting – om noen har tips til andre ting??
Hver gang jeg løfter på en gren, dukker det opp nye solbær jeg ikke hadde lagt merke til. Eller så går jeg andre veien rundt buskene og da dukker solbærene opp som troll av eske. Det føles litt som historien som aldri tar slutt fordi det er såpass mye solbær.
Hjemmelagd villbringebærsyltetøy var en suksess på nybakte horn. Det halve glasset er nå tomt, men jeg har heldigvis et glass igjen. Med tanke på hvor godt det smakte, vil det ikke vare lenge. Dermed må jeg ut å plukke mye mer villbringebær!
Grunnen til at jeg føler meg litt bortskjemt er når gjestene kommer med et lite spann nyplukkede margerter. Jada, jeg måtte rense de selv (og det tar litt tid), men likevel. Totalen ble ikke mest når belgene går bort, og jeg ikke vil ha de som har fått mark i seg. Likevel, det ble en liten del i alle fall. Så nå blir det å forvelle de og legge de i små bokser (må bare få tak i små bokser?) og legge de i fryseren så de kan bli en del av middager.
Hjemmegrodde ting altså! Smaker ekstra godt. Å mumse litt på noen erter mens jeg renset de var en selvfølge – de er så søte at det er nesten så de kan brukes som godteri. Jeg gleder meg til jeg har fått omgjort hele jordet mitt til vokseplass for grønnsaker og blomster – margerter skal definitivt få god plass!
Villbringebærene jeg plukket for flere dager siden, har endelig blitt omgjort til syltetøy.
Det ble ca 500 gram bær etter at jeg hadde renset vekk de som ikke så helt bra ut. I følge boken jeg har, skulle det derfor være 150-200 gram med sukker. Jeg fulgte boken til punkt og prikke siden dette ikke er noe jeg har gjort ofte.
Boken jeg har er fra 2002, men det er 6. opplag så den er skrevet for lenger siden enn det vil jeg tro (men det finner jeg ingen informasjon om i boken). Noe sier meg at jeg kommer til å bruke denne boken mye i årene som kommer. Tipper at noen av tingene vil gå automatisk etterhvert og at jeg ikke vil behøve å slå opp hvordan jeg for eksempel lager syltetøy.
Resultatet ble nesten nesten ett og ett halvt glass med syltetøy. Nå skal jeg vente til det er avkjølt. Forhåpentligvis vil glassene forsegles – det er en fordel om det skal oppbevares over lengre tid. Jeg har brukt glass jeg tidligere har kjøpt på butikken fulle med syltetøy, nå er det jeg som fyller de med syltetøy. Har sett diverse informasjon rundt omkring om at en må kjøpe den og den typen glass, men i min familie har vi alltid brukt brukte glass – så det har jeg tenkt til å fortsette med.
Så nå blir det spennende – blir syltetøyet godt? og hvordan blir konsistensen? rennende? fast? jeg kokte det ikke lenger enn det som stod i boka så jeg regner ikke med at det blir så fast at det kan skjæres med ostehøvel – mulig det blir mer rennende enn jeg ønsker 😂 Uansett, nå er første omgang over. Resultatet vil avgjøre om jeg prøver å gjøre det helt likt neste gang, eller om jeg vil prøve å endre noe.
Etter en natt og en dag med mye (og da mener jeg mye) regn, har jeg oppdaget en ny utfordring: det blir stående vann i åkeren min. Nå som åkeren min er slått var det litt i overkant tydelig 🤣
Noe som er spennende med et nytt sted, er at selv om en hadde en ide om hvordan ting var – er det mye som kan overraske. Noen ganger kan det være positivt, noen ganger er det nøytralt og andre ganger kan det være negativt.
Dagens overraskelse er vel av den noe mer negative varianten. Det burde ikke stå så vann i åkeren…selv ikke etter mye regn. Grunnen er enkel. Planter trenger at det er oksygen i jorda og når den er vannmettet er det ikke plass til oksygen. Planterøtter puster; om de ikke får puste, så drukner de.
Utfordringen jeg nå må finne en løsning på blir dermed drenering av åkeren. Uten drenering vil det være vanskelig å gro så mye grønnsaker og blomster som jeg ønsker (jeg vil jo bruke hele åkeren…). Hvordan jeg drenerer en åker aner jeg ikke, så her blir det nok en gang et kunnskapsløft når jeg kommer så langt.
Etter litt leting er jeg fremdeles forvirret og usikker på hvordan jeg skal få til dette (tips mottas med stor takk!). Graving av grøfter, legge ned rør og så fylle igjen vil kreve store maskiner ser det ut til. Det høres dyrt ut – og jeg brukte alle pengene mine på å kjøpe eiendommen…
På den lyse siden – jeg hadde tenkt til å legge såbed opp med ganger mellom dem for at vannet skulle renne av såbedene – det blir nok enda viktigere enn jeg så for meg 🤣
Nå som jeg har en åker er det greit å få den slått. Supert med en nabo som gjorde det for en sum.
Eneste som var igjen var litt høyt grass (og et par småbjørker?) rundt noen kummer og greier. Med en traktor er det vanskelig å få tatt så nært som det trengs.
Ja, jeg har en kantklipper som jeg kan bruke strøm på (ledning – ikke batteri), men vi har aldri helt klart å bli venner. At jeg har fått en gammel ljå av min far var dermed en gøy ting. Tenkte jeg.
Å bruke en ljå er en teknikk jeg ikke har testet før – og det er en teknikk! Fikk jeg det helt til? Vel, nei. På den annen side – øvelse gjør mester heter det. Dessuten tror jeg nok det ville vært enklere om grunnen var flatere. På jordet mitt går det litt opp og ned (noe jeg ikke var klar over), så det gjorde det litt ekstra utfordrende syns jeg.
Likevel; ny kunnskap skal være gull verdt har jeg hørt. Så selv om det ikke er mest kunnskap og teknikken absolutt ikke sitter, så har jeg testet det og en gang i blant fikk jeg et godt skjær. Dermed tenker jeg som så at om jeg klarer ett godt skjær, så vil jeg klare å få til flere etterhvert som jeg øver mer.
Grasset på åkeren min var langt – enkelte steder like høyt som meg! Så å få slått grasset begynte å bli litt viktig.
Med tanke på at jeg ikke har særlig med motoriserte verktøy (bortsett fra en vanlig gressklipper som går på bensin), føltes en åker på omtrent fire mål litt stort. Jeg har en ljå, men siden jeg ikke har brukt den særlig før…ville den oppgaven blitt litt i overkant stor når grasset var så høyt.
Heldigvis bor jeg på landet – det finnes naboer med passende redskaper! Så naboen var her og kjørte rundt på jordet mitt en stund i går og fikk det klipt.
Det betyr ikke at det er helt ferdig. Nå er det opp til meg å bruke ljå (eller annet utstyr) for å få bort det som er rett rundt et par kummer. Såpass lite burde jeg klare – jeg har jo testet litt rundt noen av bærbuskene (selv om det trengs mer jobbing der også).
Neste jobber for meg på åker’n nå – fordi jeg skal ha den for å dyrke grønnsaker og blomster – blir å gjøre så det faktisk er mulig å gro ting der. Så jeg må få bort grasset på et vis. Skal jeg grave opp hele åkeren for hånd? Kan jeg få noen til å pløye den opp for meg? Skal jeg legge på plastikk for å kverke det meste under så det blir lettere å grave? (i så fall – hva slags plast skal jeg bruke og hvordan gjør jeg det egentlig?)
For hver gang noe blir gjort, dukker det opp flere spørsmål enn jeg hadde i utgangspunktet. Noe sier meg at det vil være sånn en stund…
Vel, det har kommet tre store lass med ting – i tillegg til det jeg hadde med meg i bilen når jeg først kom hit for en uke siden. Det har vært mye løfting og flytting av esker og ting. Mye ting…
Klesvasken blir ikke tatt dager det regner fordi jeg må vaske for hånd (så ingen klesvask i dag), men gjør i dag et forsøk på å se etter vaskemaskin. Det er fryktelig mange å velge mellom og jeg syns det er vanskelig. Noen av de er dessuten utrolig dyre med haugevis av funksjoner – jeg skal ikke reise til månen med vaskemaskinen – jeg vil bare slippe å vaske klærne for hånd…
I dag har ett av målene vært å flytte esker til rommene jeg tenker innholdet burde være på. Det tok på… Eskene med bøker (hele femten esker!!) skal kanskje fordeles på ulike rom utfra innhold, men enn så lenge får de holde seg i stua. Også fordi noen av de er såpass tunge at jeg sliter med å løfte dem… (jeg jobber med styrketrening for at den typen ting skal føles lettere…)
Har fått flyttet mye ut av stua, så nå er den luftigere. Puffene står litt rart, men jeg har ikke helt bestemt meg for akkurat hvor de skal bo…
Mye garn-ting har fått ny plass i det som blir vev-rommet. Jeg har nemlig en stor vev som kommer til å ta opp en stor del av det ene rommet. Derfor føltes det passende å samle garn- og vev-ting i det rommet selv om veven foreløpig ikke har ankommet.
Kontoret har også fått esker; pulten kom på det første store lasset. Noe sier meg at jeg kommer nok til å ønske meg noe mer hylle-opplegg på det rommet…
Rommet jeg har jobbet mest med (bortsett fra kanskje klærne), er kjøkkenet. En dyd av nødvendighet da jeg liker å lage og spise mat hver dag – flere ganger hver dag faktisk! Likevel er det flere esker igjen å pakke ut og finne ut av hvor jeg skal gjøre av innholdet.
Jeg har et blomsterbed ved den ene veggen, og der har jeg sådd blomkarse. I pallekarmen har det ikke rukket å skje mer, for jeg fikk ved og det har regnet. Sånn er livet.
Føler meg fremdeles ikke helt hjemme her, men så er en sånn flytteprosess litt overveldende syns jeg. Dessuten; jo flere ting jeg finner igjen og får plassert, jo mer naturlig føles det å være her. Åkeren og de overgrodde rips- og solbærbuskene står tålmodig og venter på at jeg skal gjøre noe, men jeg har innsett at jeg er nødt til å komme noe mer i orden inne først.
At jeg innbilte meg at jeg fikk gjort klart og sådd i et lite bed i åkeren allerede i år – vel, jeg begynner å tro at det kanskje var litt i overkant optimistisk. Joda, jeg vet vi bare er i starten av juli, men ting tar tid… Spesielt når det er så mye jeg vil gjøre på en gang 🌱
Et blomsterbed ved huset var omtrent tomt, så jeg lukte ut litt ugrass og litt grass. Det var noen løker i det – jeg antar de er blomster som vil komme igjen til neste år, men jeg aner ikke hva de er. Små løk var det i alle fall så da kan jeg vente i spenning.
Bedet ligger sånn til at det blir ganske så tørt fordi det er under et lite takutspring. Så nå må jeg huske å vanne det innimellom.
Første tanke var litt diverse blomster (kornblomst, blomkarse, sinnia, ringblomst, sommerasters og tagetes – og kanskje peppermynte). Så innså jeg ganske raskt at det var litt i overkant ambisiøs. Tross alt er det mange andre ting som er viktigere akkurat nå. Pallekarmen for eksempel…men den må først tømmes for grass (og mulig jeg burde helle en sekk med jord så det ikke blir fullt så grunnt…
Heldigvis kom jeg på bedre tanker. Å gjøre ting enkelt er lurt i starten, så jeg endte opp med å bare så blomkarse i bedet. Hvor lang tid det vil ta før de spirer (om jeg husker å vanne…) er jeg litt usikker på, men tidligere når jeg har sådd blomkarse blir det store planter. Så å dekke bedet med grønne blader og gule og oransje blomster burde ikke være noe problem om frøene først spirer.
