Turen ble lenger enn mengde blåbær skulle tilsi. Kanskje ikke så rart egentlig. Jeg gikk et nytt sted og ble så betatt at jeg helt glemte meg bort; heldigvis hadde jeg med meg nok av hjernen min til å feste meg ved noen kjennemerker.
Å gå et helt nytt sted, når det ikke egentlig er noen sti der…litt sjansjespill kanskje, men det var en følelse jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive. Joda, jeg hørte bilveien – så det var noe mulighet for orientering. Et sted med omtrent ikke en sti, litt myr, litt blåbær, trær, grass, lyng og en følelse av at naturen er helt magisk.
Det eneste jeg tenkte i ganske så mange minutter var “jeg bor her, jeg BOR her, jeg bor her?, jeg bor HER, JEG bor her”. Å stå helt stille, høre noen biler, lukte på naturen mens jeg sakte snur meg rundt 360 grader for virkelig å ta inn naturen – JEG BOR HER!
Når jeg gikk hjemover fikk jeg plukket med meg litt blåbær, men siden det ikke ble mest blåbær på denne turen vil det bli flere turer. Da tror jeg at jeg skal prøve å i det minste huske kompasset mitt – om jeg kan finne det 🫐
Resten av kvelden blir nok brukt til å rense blåbær og så vaske hendene skikkelig godt så jeg kan hekle litt før jeg legger meg. Det blir med andre ord ikke mer Ikea-møbel-montering på meg i dag…
Du tar vare på øyeblikkene. Høres ut som om du har kommet hjem.
Noen øyeblikk er mer verdt å ta vare på enn andre 💗
At naturen er helt magisk nydelig hjelper også 🥰