Noen bøker påvirker mer enn andre når en leser dem. For meg har det med hvordan historien er skrevet og om den klarer å fange meg, men det har også med temaet i boken å gjøre.
Debutanten Birgit Alm har skrevet boken Endelig skal vi le, og den fanget meg på en slik måte at jeg leste ut hele boken i et stort jafs. Boken handler om alenemoren og studenten Elinor Nor. Den handler om den skjulte fattigdommen i Norge. Den handler om stolthet og menneskeverd. Den handler om å ønske det beste for sitt barn, men føle at en kommer til kort. Den handler om desperasjon. Den handler om at folk kan ha like forutsetninger, men likevel havne på helt ulike steder. Den handler om at barn forstår mye mer enn voksne innimellom ønsker.
Dette er en bok mange burde lese, tenke over og så snakke om den!
Tenk på folk du kjenner, på de du jobber sammen med, de du studerer sammen med, foreldrene til barn du kjenner, naboene dine – rett og slett folk rundt deg.
Temaet fattigdom er ofte et yndet tema rundt høytider og ferier. Det blir slått stort opp i mediene. De som har opparbeidet seg nok desperasjon eller styrke spør etter hjelp, også offentlig. Da er det mange som trår støttende til for å hjelpe, men hva med resten av året? Hvor er alle de støttende og hjelpende menneskene da? De som er fattige er ikke bare fattige ved høytider og ferier. Denne boken får etter min mening frem hverdagsfattigdommen på en god (om enn en ubehagelig og vond) måte. Det nytter å strekke ut en hånd til organisasjoner som hjelper, men hva med de som ikke får seg til å spørre om hjelp? De som ikke er desperate eller sterke nok, eller de som har gitt opp – alle disse trenger også hjelp.
Som du skjønner fanget denne boken meg og fikk meg til å tenke. Jeg har ingen løsninger, men jeg følte desperasjonen og styrken til hovedpersonen i boken, og anbefaler den dermed til andre som ikke har noe imot å få noe å tenke over og et innblikk i hverdagsfattigdommen.
I går var det lesesirkel hos meg; vi var seks jenter som satt og snakket om boken Tusen strålende soler av Khaled Hosseini. Jeg kunne ikke bidra mest i diskusjonen om selve boken fordi jeg hadde ikke lest den ferdig. Det gikk helt greit, for grunnet temaene diskuterte vi også mange andre ting, blant annet samfunnets normer og forventninger.
Når vi startet med lesesirkelen vår bestemte vi oss for at vi skulle lese klassikere, det har vi gått bort fra etter å ha lest mye vi ikke har likt. Derfor har vi nå begynt en ny greie med at en av oss foreslår en bok vi har lest og likt. Dette gjør vi rett og slett for å slippe å lese bøker ingen av oss hverken liker eller får noe ut av.
Dette er boken vi har bestemt oss for å lese til neste gang: Bienes hemmelige liv av Sue Monk Kidd. Den handler er om sørstatene i USA i 1964, tror ikke jeg har lest så mange bøker om det, så er spent på hva jeg kommer til å syns om den. Neste gang vi skal møtes er fredag 28. april, så satser på at jeg rekker å lese ut boken før den tid.
Vil tro det er en del som har lest denne boken, men om du har lyst til å lese den sammen med meg så er du velkommen til det. Jeg har sett på booktube (en egen liten del av youtube) at mange driver med “buddy-reads”, men jeg har ikke helt forstått hvordan de egentlig foregår. Jeg forestiller meg at de avtaler å lese en del og så kanskje snakke om det de har lest etterhvert, før de kanskje tar en “hoveddiskusjon” til slutt når de har lest hele boken ferdig. Det hadde vært spennende å teste ut noe i den duren; noen som vil være med?
Nå er tiden inne for å forvirre de fleste av oss. Årstidene skifter, og været hopper fram og tilbake.
Det er ikke mange dagene siden det føltes som vår, men i dag har det vært kaldt og det har kommet sludd. Det siste var ganske irriterende når jeg gikk fra butikken og hjem og hadde glemt å ta hetta på jakka over hodet. Siden jeg bare har to hender (ville sett rart ut med flere), gav jeg opp å få på hetta. Jeg hadde sekk på ryggen og bæreposer i hendene.
Hadde det ikke vært for at jeg skulle ha besøk i morgen, hadde jeg ikke vært innom butikken i dag. Grunnen til at jeg gjorde det i dag var fordi jeg liker kald brus, ikke romtemperert. Så nå blir det kald brus når jentene kommer til lesesirkelen i morgen. Jeg har jo vært litt ute i siste liten med ting i det siste, men denne gangen er jeg for sent ute. Jeg har nemlig ikke lest ut boken enda, og jeg rekker ikke å lese resten av boken før i morgen kveld.
Boken vi skal diskutere er Tusen strålende soler av Khaled Hosseini – en bok jeg har vært nysgjerrig på en stund, men ikke fått lest. Selv om meningen var at jeg skulle være ferdig til i morgen kveld, er det altså ikke skjedd. Det gjør det selvfølgelig ganske mer utfordrende å diskutere den, men jeg får henge med så godt jeg kan og så får jeg heller lese ut boken senere. Kan ikke rekke alt.
Noe jeg er spent på er hvilken bok blir den neste vi velger å lese.
På jobb i dag var jeg på et fagforum hvor temaet var ungdom og identitet. Det kan jo være så mangt. Jeg sitter i arbeidsgruppa, og det gir meg mye. I dag startet vi med boktips og jeg fortalt kort om fire bøker.
Hovedtemaet i alle bøkene er identitet på ulike måter. Maren Engelschiøn har skrevet om en jente som ønsker å vite hvem faren er og dermed hvor den delen av familien kommer fra. Hun ønsker å bli kjent med den delen som viser seg å ha indianerblod i årene; som det sier i tittelen: En del av meg. Hovedpersonen i Lene Ask sin bok Det hjelper ikke å blunke har fram til nå ikke brydd seg om hareskåret hun har; det hun mener gjør henne stygg, fordi hun er best på å løpe fort. Hun kan løpe fra alle. Det hun ikke kan løpe fra er bestekompisen hun begynner å forelske seg i.
Picassokvinnen av Taran L Bjørnstad leste jeg for flere år siden, men jeg husker fremdeles følelsen den gav meg. Den handler om at utseendet ikke er alt, at noen klarer å se forbi det ytre, at den anonyme delen av internett ikke alltid er like behagelig og enkel, det å tørre å være seg selv, det å stå opp for seg selv, å ta egne valg og bli glad i den du er. Vi leste den faktisk i lesesirkelen jeg er med i; eneste ulempen: dagen vi skulle diskutere den var jeg syk – fikk vite etterpå at alle hadde likt utrolig godt å diskutere den… Det er en nydelig bok som ikke er like behagelig alle steder, noen syns den blir litt mye enkelte steder, men jeg føler det er så mye sannhet i denne boka som mange burde tenke over.
Siste boka Bare la meg være i fred av Bergljot K Nordal leste jeg tidligere i år. Den traff meg hardt og brutalt. Den handler om Max; om en knust flaske, en lærer og blod. Max og foreldre flytter for at Max skal begynne på en ny skole for å få en ny starte. Max vil som de fleste være på innsiden, og på den nye skolen er han det så lenge Trond kanon er på skolen. Som de fleste vet er det viktig å få venner når en flytter til et nytt sted, men det er ikke like enkelt alltid. Boka er sår, litt vond, litt ubehagelig, men så viktig. Den burde leses, den burde deles og den burde diskuteres. Alt var ikke alltid like rosenrødt for meg når jeg gikk på skolen, og jeg tror noe av grunnen til at denne traff meg så veldig var fordi jeg kjente meg så utrolig godt igjen i mange av situasjonene. Jeg kjente meg igjen i Max, i frustrasjonen og tankene.
Det var mange flere bøker som ble delt i dag, noen jeg hadde lest, andre jeg ikke kjente til. Felles for dem alle var at de tok opp temaet ungdom og identitet på ulike måter.
Jeg følger flere YouTubere. Mange av dem snakker om bøker så de kaller det for BookTube. Jeg følger også andre som snakker om studier, selvutvikling, sminke, shopping og livet sitt. Det er mye fascinerende der ute. Noe som gjør det utfordrende å vite hvem jeg har lyst til å følge, hvem jeg føler er verdt min tid. Tid er ofte et knapphetsgode i dagens samfunn. Vi har så mye å gjøre at vi ikke har tid til det vi ønsker, sånn er det i alle fall for meg.
Mange av BookTuberne har jeg fulgt en god stund nå, mens de andre er av nyere dato. Tilnærmet alle jeg følger på YouTube snakker på engelsk. Derfor ønsker jeg meg noen BookTubere som snakker på norsk. Om de snakker om norske eller engelske bøker spiller mindre rolle for meg; men jeg skulle ønske det var et større miljø for det på norsk. Spesielt norske ungdomsbøker.
Tanken har streifen meg at jeg kan jo gjøre det selv. Jeg kan snakke om ungdomsbøker, også norske ungdomsbøker, på norsk. Utfordringen er at jeg ikke har så god tid ved siden av jobb og studier. Dessuten er jeg ikke akkurat mest glad i kameraer. Ikke har jeg et kamera heller, bortsett fra det på mobiltelefonen…
Jeg gjorde noen forsøk på å filme meg selv snakke om bøker – det var så rart å se på det at jeg fikk litt noia. Likevel, det hadde vært litt spennende å gjøre noe sånt. Skjønt, hvem ville sett på meg snakke om bøker? For øyeblikket er ikke det noe jeg trenger å tenke på siden jeg føler jeg har litt for mye å gjøre allerede… Dessuten, så kan det sikkert være en fordel å kunne redigere videoene litt så det ser nogenlunde greit ut 🙂
Endelig har jeg fått lest den, siste boka i trilogien I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue: Når historien slutter. For en bok!
Denne boka har jeg venta på lenge, på en måte helt siden jeg leste første boka (Brages historie) og syns den var helt fantastisk. Noe mange var enig i, Brages historie vant tross alt Uprisen. Marlens historie (bok to) var nominert til Uprisen. Lurer på hvor høyt opp på lista denne boka kommer?
Jeg hadde egentlig bare tenkt å lese et par kapitler før jeg satte meg med studiene igjen. Vel, selv så glad jeg er i å lære nye ting, så klarte jeg ikke å legge fra meg denne boka. Jeg måtte bare lese litt til og litt til og litt til og så var boka ferdig. Noen bøker er mer fengende enn andre, i alle fall etter min mening – og denne var en av dem.
Tempoet i boka var forrykende (ikke til å blandes med de forrykte…). Det var en intensitet og spenning som holdt seg gjennom hele boka. Mange ganger satt jeg med hjertet i halsen, og selv nå som jeg har lest ut boka føles det fremdeles som om pulsen er litt høy. Boka er ikke for sarte sjeler da det er en del vold og råskap, men det er ekstremt sjeldent at denne volden ikke er nødvendig. Historien og karakterene klarte som helhet å vise fram både dårlige og gode sider ved mennesker, vi kommer tross alt i mange ulike varianter. Dette var siste boka i trilogien og jeg er litt lei for at det ikke kommer flere bøker, men jeg er uansett veldig glad for at jeg har fått lest disse fantastiske bøkene! 🙂
Etter en veldig vellykket dag på jobben kom jeg hjem til to pakker i postkassa 🙂
Jeg syns alltid det er gøy med ting i postkassa, men det er sjelden det er noe der (bortsett fra reklame og regninger – og det teller ikke) . Nok en gang visste jeg hva som kom til å komme, men ikke hvilken dag. Det er vel egentlig det eneste spennende med å bestille ting på nett, hvilke dag kommer det egentlig til å komme i postkassa? Åh, en ting til – om en kjøper klær på nett – kommer det til å passe?
Hvorfor disse tre fargeleggingsbøkene var i to pakker vet jeg ikke (jeg hadde fått beskjed om at de var sendt samme dag), men nå har jeg bladd gjennom alle tre, og jeg gleder meg til å sette meg ned å fargelegge 🙂 Dette kommer til å bli pauseunderholdning for meg når jeg blir sliten av pensumlesing.
Ja, jeg vet, jeg har flere andre fargeleggingsbøker som jeg ikke er ferdig med, men jeg har fargelagt mye av det jeg syns jeg var fint. Dessuten har Bookdepository ofte salg (og jeg fikk 10% ekstra avslag fordi jeg hadde handlet der før – flaks for meg 🙂 )
Har du handlet bøker via Bookdepository før? (ps. de har fri frakt til Norge… )
Jeg leser en del bøker. Skjønt, det blir nok mindre romanlesing når jeg starter å studere om noen få uker. Likevel, jeg kommer nok aldri til å slutte å lese. Derfor har jeg lyst til å gjøre “Bøkenes verden” til et fast innslag en gang i måneden hvor jeg skriver noen ord om de bøkene jeg likte best den måneden.
Denne måneden har jeg lest totalt 12 bøker! (utrolig, men sant) Jeg har vært innom hekser, krim, vampyrer, klassikere, fantasy, dystopi, science fiction og en jeg ikke helt hvordan jeg skal klassifisere. Jeg er superdårlig på å velge en favorittbok; så her kommer de jeg har likt best denne måneden:
Jeg har tydeligvis hatt en forkjærlighet for forsider med blåtoner denne måneden… Uansett; The novice av Matharu er første bok i en fantasyserie; Spleiset er andre boka i en dystopisk serie av Shusterman (det er fire bøker i serien) og Think twice av Mlynowski er andre bok i en duologi/serie.
Spleiset foregår i fremtiden hvor abort på foster er ulovlig, men tenåringer kan fragmenteres… Uhyggelig hvordan tankene til folk utvikler seg i denne boka, men på samme tid litt fascinerende hvor gale mennesker kan bli og hva de godtar. Opprør er en selvfølge i denne boka…
Think twice er som sagt bok to; i første boka “Don’t even think about it” får en klasse telepati på grunn av en vaksine; Think twice foregår et par år etter når de begynner å bli vant til å kunne høre alle…
