Første boka jeg leste i oktober var “Under ørnens tegn” av Simon Scarrow. Det var lenge siden forrige gang jeg leste en historisk roman og denne gangen var det veldig langt tilbake i tid. Faktisk starter serien (ja, for dette er selvfølgelig en serie…) i 42 e.kr. og handler mye om en spesifikk romer med navn Cato.

Cato har det ikke lett når han plutselig må bli soldat, men siden han har kontakter blant de keiserlige blir han plassert høyere på rangstigen enn en vanlig nybegynnersoldat. Noe som gjør livet vanskeligere for Cato enn hva til og med han hadde sett for seg.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Det jeg ikke likte så godt med denne boka var at det hintes stadig til Cato sitt liv blant de keiserlige, men vi lærer ikke noe mer om det og jeg ble dermed veldig nysgjerrig.

Det jeg likte med boka var forholdet mellom de ulike karakterene; de føles ikke som pappfigurer, og de fleste av dem har nyanser som kommer fram litt her og der. Det var selvfølgelig mye action og spenning, men også litt romantikk om en kan kalle det det.

Ifølge Goodreads.com er det hele 17 bøker i denne serien, men jeg har bare den første. Spørsmålet blir da: skal jeg kjøpe resten eller skal jeg forsøke å være litt mer økonomisk og sjekke om de har dem på biblioteket?

Andre boka jeg leste i oktober var en bok jeg nå endelig kan snakke om for nå er den kommet ut. Jeg fikk boka, sammen med et par andre bøker, på et forlagsmøte jeg var på. (Forlagsmøte er der forlagene drar rundt for å fortelle bokhandler om bøkene som kommer så vi har en ide om de når vi skal selge dem, eller folk kommer og spør etter dem)

Kastanjemannen av Søren Sveistrup var en bok de ikke snakket så mye om, men det var heller ikke nødvendig. Den fikk vi leseeksemplar av og jeg slukte den i løpet av et par dager. Det er lenge siden forrige gang jeg leste en bok så fort og var så oppslukt, så å si at jeg likte den er en ganske stor underdrivelse!

Det var creepy-faktor, det var spenning, action og vill gjetning fra min side når det gjaldt gjerningspersonen. Det ble lite matspising mens jeg leste fordi jeg ble så opphengt i historien at jeg glemte det meste annet. Det var også helt tydelig at denne forfatteren vet hvordan han holder på interessen til en leser.

Etter å ha lest denne boka er jeg ikke sikker på om jeg kommer til å se på kastanjer helt på samme måte lenger, så jeg vil si at forfatteren har gjort en god jobb. Jeg håper forfatteren kommer til å skrive mange flere bøker for jeg vil lese dem.

Siste boka jeg leste i oktober var en bok jeg bare kom halvveis i. Mosaikkmordene av Giulio Leoni er en historisk roman. Den er sakte og rolig, men også intens og spennende. Det som gjør at jeg foreløpig bare er halvveis er nok at det ikke er så mye stor action som driver historien fremover og da tar det meg automatisk lenger tid å lese. Sånn er livet noen ganger, men jeg liker den så godt at jeg ikke vil legge den fra meg heller så da får den bare ta litt tid å lese.

I tillegg til disse to bøkene er jeg også midt i en bok, så den blir det tanker om på neste bokoppdatering.

Hva leser du om dagen?