Fjellgeiter har god balanse og kommer seg frem overalt. De er ikke fremmed for å gå i steinete og ulendt terreng.
Jeg er ikke en fjellgeit, men når det kommer til å plukke villbringebær…så får jeg noen av tendensene?
Skråninger er ofte ulendte, når de er ved siden av veien er det også steinete – i alle fall den jeg har tuslet rundt i i dag. Den gode balanse er det så som så med, men jeg har klart å holde meg på beina. Å holde seg på beina når steinen du står på litt overraskende vipper litt er ikke akkurat det enkleste, men når det er alternativet for å få tak i noen gode villbringebær – ja, da er det bare å satse på at det går bra.
Plukking av villbringebær tar tid. Denne gangen var jeg smartere enn forrige gang – jeg foretok sorteringen ute i terreng. Med andre ord: jeg puttet bare de bra bærene i bøtta. Bøtta er ikke stor (en gammel honningbøtte som inneholdt 1,5 kg), men det tok meg en og en halv time å gå til bærene, fylle bøtta og gå hjem igjen.
Neste gang vurderer jeg å ta med større bøtte…På den annen side – det er ikke langt å gå til bærene. Grunnen til at jeg vil ha med større bøtte neste gang er enkel. Første gang jeg gjorde det fant jeg ut av den bøtta gir meg omtrent halvannet lite glass med ferdig syltetøy – og jeg vil ha mye mer syltetøy enn det! Dermed vil jeg trenge mye mer bær, så med en større bøtte vil jeg få med meg mer når jeg plukker.
De første frøene jeg sådde her i mitt nye hjem, var blomkarse. Etter noen kjølige netter, ble det heldigvis noe varmere og de spirte. Fire stykker av de spirte, de tre som var nærmere huset fikk nok litt for lite vann… jorden i blomsterbedet er ganske så tørr nemlig.
Superfornøyd med at fire stykker i alle fall har spirt og ser ut til å jobbe for å bli større. Ulempen er et det var noen smålarver som syns de var gode og begynte å spise hull på bladene. Siden jeg har et håp om at de (plantene altså) skal bli større og kanskje til og med rekke å blomstre (det ville vært fantastisk!), var ikke smålarvene noen god ide. Jeg vet ikke om noen annen måte å bli kvitt smålarvene på enn å mose de – for prøver jeg å plukke de vekk, kommer de bare tilbake. Er de most, så er de most.
Det høres veldig brutalt ut, men naturen kan være brutal – og vi mennesker er også en del av den brutale naturen. Hadde de holdt seg til kun en av plantene kunne jeg vurdert å la de være, men når de satt på alle fire plantene og knasket i vei – da ble prosessen kort og brutal. Eneste jeg må passe på nå er å sjekke de innimellom i tilfelle det er flere smålarver som prøver seg…
I en stor hage er det mye å oppdage, og mye å lure på. Det er mange ulike busker (og trær) på eiendommen min, så da er det selvfølgelig mye kunnskap jeg foreløpig ikke er godt bevandret i…
Så da blir dagens spørsmål: er den ene busken min aronia eller svartsurbær som det også heter? Jeg har hørt at de kan saftes – og kanskje syltes?
Målet mitt med nye bolig og stor eiendom med mye vekster på, er å bruke det som et sted å lære. Ja takk, jeg vil gjerne lære alt! 🤩
Det er blitt nevnt at det er bare å laste ned en app, men det er ikke mulig på min mobil (for gammel og ingen lagringsplass lenger) – så det er ikke et alternativ. Dermed blir dere som leser her, en av mine måter å kanskje få noe informasjon på…Så om noen vet om jeg har rett – eller om jeg tar fullstendig feil – ville jeg satt pris på å få vite det 🌱
Hjemmelagd villbringebærsyltetøy var en suksess på nybakte horn. Det halve glasset er nå tomt, men jeg har heldigvis et glass igjen. Med tanke på hvor godt det smakte, vil det ikke vare lenge. Dermed må jeg ut å plukke mye mer villbringebær!
Grunnen til at jeg føler meg litt bortskjemt er når gjestene kommer med et lite spann nyplukkede margerter. Jada, jeg måtte rense de selv (og det tar litt tid), men likevel. Totalen ble ikke mest når belgene går bort, og jeg ikke vil ha de som har fått mark i seg. Likevel, det ble en liten del i alle fall. Så nå blir det å forvelle de og legge de i små bokser (må bare få tak i små bokser?) og legge de i fryseren så de kan bli en del av middager.
Hjemmegrodde ting altså! Smaker ekstra godt. Å mumse litt på noen erter mens jeg renset de var en selvfølge – de er så søte at det er nesten så de kan brukes som godteri. Jeg gleder meg til jeg har fått omgjort hele jordet mitt til vokseplass for grønnsaker og blomster – margerter skal definitivt få god plass!
Selvfølgelig kan jeg kjøpe frosne rundstykker på butikken og putte de i min fryser. Det er noe jeg har gjort mange ganger – og vil fortsette å gjøre.
Om det blir billigere å lage rundstykkene, eller horn som jeg gjør, selv, vet jeg faktisk ikke. Det jeg vet er at jeg blir mer mett av de jeg baker selv og jeg stort sett syns de smaker bedre.
Eneste minuset med å bake de selv, er at jeg ikke bare kan stikke innom butikken når det er tomt i fryseren. Jeg må faktisk bake de selv. Så det er en av dagens oppgaver. Å bake en ny ladning med horn. Er de best nybakte? Ja, så absolutt. Smaker de godt uansett? Så lenge de ikke mugner så er svaret fremdeles: Ja, absolutt!
Vanligvis når jeg baker en ladning blir det 16 horn – det passer perfekt på stekebrettene og er enkelt å dele opp. Så dagens lunsj vil føles litt luksus ut – for nybakte horn føles litt luksus for min del (og jeg har tenkt å fortsette å kalle det luksus fordi jeg liker det så godt!). At jeg i tillegg får min første smakebit av nylaget villbringebærsyltetøy – satser jeg på at blir en god opplevelse!
Musikk er en stor greie – det kan få frem mange følelser i mange folk. For min del kan jeg for eksempel ikke høre på Postgirobygget om vinteren, fordi det er sommer for meg. Så at Postgirobygget skal spille på Treungen festivalen halv åtte i kveld, det er grunnen til spørsmålet mitt. Vil jeg høre musikken om jeg setter meg ut på verandaen? Vil det blir sommermusikk i dag?
Jeg vet jeg kan høre musikken via YouTube, eller på den ene CD’en jeg har av Postgirobygget, men det er noe eget med konserter. Kunne jeg dratt litt nærmere for å være sikker på å høre bedre? Joda, men jeg vet ikke hvor jeg eventuelt skulle kunne satt meg ned og hatt muligheten til å høre musikken ordentlig. Dermed holder jeg meg hjemme – og så blir det spennende å se (eller, høre er vel mer riktig).
Har du noen spesifikk musikk du forbinder med sommer?
Villbringebærene jeg plukket for flere dager siden, har endelig blitt omgjort til syltetøy.
Det ble ca 500 gram bær etter at jeg hadde renset vekk de som ikke så helt bra ut. I følge boken jeg har, skulle det derfor være 150-200 gram med sukker. Jeg fulgte boken til punkt og prikke siden dette ikke er noe jeg har gjort ofte.
Boken jeg har er fra 2002, men det er 6. opplag så den er skrevet for lenger siden enn det vil jeg tro (men det finner jeg ingen informasjon om i boken). Noe sier meg at jeg kommer til å bruke denne boken mye i årene som kommer. Tipper at noen av tingene vil gå automatisk etterhvert og at jeg ikke vil behøve å slå opp hvordan jeg for eksempel lager syltetøy.
Resultatet ble nesten nesten ett og ett halvt glass med syltetøy. Nå skal jeg vente til det er avkjølt. Forhåpentligvis vil glassene forsegles – det er en fordel om det skal oppbevares over lengre tid. Jeg har brukt glass jeg tidligere har kjøpt på butikken fulle med syltetøy, nå er det jeg som fyller de med syltetøy. Har sett diverse informasjon rundt omkring om at en må kjøpe den og den typen glass, men i min familie har vi alltid brukt brukte glass – så det har jeg tenkt til å fortsette med.
Så nå blir det spennende – blir syltetøyet godt? og hvordan blir konsistensen? rennende? fast? jeg kokte det ikke lenger enn det som stod i boka så jeg regner ikke med at det blir så fast at det kan skjæres med ostehøvel – mulig det blir mer rennende enn jeg ønsker 😂 Uansett, nå er første omgang over. Resultatet vil avgjøre om jeg prøver å gjøre det helt likt neste gang, eller om jeg vil prøve å endre noe.
Min første hele måned i ny bolig er over. Juli var, vel, overveldende!
Før jeg kan tenke på hva som skjer i august, må jeg ta en kjapp gjennomgang av juli. Blir litt som å se gjennom regnskapet for juli før en setter opp budsjettet for august. Selvfølgelig er det viktig å holde fokus fremover for å se hvor en går, men det kan også være lurt å vite hvor en kommer fra – da kan en lettere se hvor langt en er kommet og se om en liker retningen en går i.
Jeg føler litt at starten på juli faktisk var i slutten av juni fordi jeg tok over 28. juni. Etter det har det gått slag i slag og jeg har ikke rukket å sette meg ned å tenke over ting. Juli var flere flyttelass (mine foreldre var snille og hjelpsomme til å komme flere ganger; til og med et vennepar av dem hjalp til med en runde). Juli var utpakking av kjøkkenet (fremdeles eneste rommet som er ferdig). Juli var å få jordet slått; rake sammen en del av del og legge i hauger – og innse hvor desperat jordet trenger drenering. Juli var også bærplukking; ripsbuskene er nå renset, solbærbuskene jobber jeg med, og litt villbringebær er også blitt plukket. Rips- og solbærbuskene har jeg også jobbet hardt for å komme frem til for rundt dem var det ganske så gjengrodd. Jeg fikk også tak i ved til vinteren – jeg er spent på om det er nok. En liten kommode fant jeg også på låven (egentlig et todelt skap, men jeg likte ikke toppdelen) – så den står nå i stua. Jeg har også bestilt noen møbler fra Ikea, men de er foreløpig ikke ankommet.
Forhåpentligvis en jobb? Jeg skal på intervju på torsdag, så der krysser jeg fingrene alt jeg kan. Satser på å bli ferdig med å plukke solbær. Jeg vil også plukke blåbær, og gjerne mer villbringebær. Studiene starter opp igjen – og jeg er veldig spent for høstens emne er økologisk husdyrhold. Med tanke på at jeg aldri har hatt dyr, så har jeg en følelse av at det vil bli mye nytt… Møblene fra Ikea vil ankomme 15. august, så da kan jeg pakke ut litt mer. Satser også på å få tak i flere møbler i løpet av denne måneden (og prøve å kvitte meg med et stort garderobeskap jeg ikke liker…). Hadde vært supert om jeg ble ferdig med å pakke ut; i hvertfall kontoret hvor jeg tenker å sitte når jeg studerer… Få kontakt med landbrukskontoret – satser på at de har kunnskap om drenering av jorder…
Ellers har jeg en lang liste med ting jeg vil gjøre; enten så raskt som mulig, eller litt etterhvert. Tross alt er ikke alt like viktig å få gjort med en gang, men det er greit å ha en viss oversikt.
Noe sier meg at listen min over ting kommer til å aldri ta slutt. Noen ting vil strykes ut, mens nye ting vil komme til. Sånn er det å ha et lite småbruk. Ja, jeg velger å kalle det småbruk og ikke enebolig. Når jordet mitt er på omtrent fire mål tenker jeg at det er lov 😂
Hvor mange par sokker jeg har strikket opp gjennom årene aner jeg ikke. Det er blitt mange par. Mange har jeg slitt helt ut, mange har jeg fikset på (flere ganger…), noen har jeg solgt og noen ligger ubrukte i håp om at de blir solgt så de blir brukt – eller at jeg bruker de selv (om sånn 10-20 år når jeg har brukt opp de jeg allerede har i rotasjon…).
Så hvorfor har jeg nå strikket enda et par? Enkelt, dette er første paret jeg noen gang har strikket med korte legger. Kan vel si at det ikke er legger i det hele tatt, bare en vrangbord for å holde sokkene på plass.
Fordelen med disse er at jeg vil (forhåpentligvis) blir mindre varm når jeg må bruke gummistøvler i solsteken midt på sommeren. Jeg kan teoretisk bruke gummistøvlene uten ullsokker, men da sitter de så dårlig på foten. Dermed ble løsningen å strikke korte ullsokker. På den måten kan gummistøvlene fremdeles sitte godt på foten, men ikke varme fullt så mye som lengre sokker.
Alt til sitt bruk – og dette var ikke noe jeg hadde hatt behov for før. Det er når behovet dukker opp at en noen ganger forstår hva som kan være en god ide. Foreløpig er ikke ideen testet ut, for jeg ble ferdig med sokkene i går kveld.
