Hvor mange par sokker jeg har strikket opp gjennom årene aner jeg ikke. Det er blitt mange par. Mange har jeg slitt helt ut, mange har jeg fikset på (flere ganger…), noen har jeg solgt og noen ligger ubrukte i håp om at de blir solgt så de blir brukt – eller at jeg bruker de selv (om sånn 10-20 år når jeg har brukt opp de jeg allerede har i rotasjon…).

Så hvorfor har jeg nå strikket enda et par? Enkelt, dette er første paret jeg noen gang har strikket med korte legger. Kan vel si at det ikke er legger i det hele tatt, bare en vrangbord for å holde sokkene på plass.

Fordelen med disse er at jeg vil (forhåpentligvis) blir mindre varm når jeg må bruke gummistøvler i solsteken midt på sommeren. Jeg kan teoretisk bruke gummistøvlene uten ullsokker, men da sitter de så dårlig på foten. Dermed ble løsningen å strikke korte ullsokker. På den måten kan gummistøvlene fremdeles sitte godt på foten, men ikke varme fullt så mye som lengre sokker.

Alt til sitt bruk – og dette var ikke noe jeg hadde hatt behov for før. Det er når behovet dukker opp at en noen ganger forstår hva som kan være en god ide. Foreløpig er ikke ideen testet ut, for jeg ble ferdig med sokkene i går kveld.