I dag er det skolestart for mange, inkludert meg. Å studere deltid på et nettbasert studie har ikke skolestart på samme måte som de som fysisk må dukke opp på skolen.

Fordelen med nettbasert studie er jo at jeg kan velge selv. Tilpasse studiene med resten av tingene jeg må gjøre i løpet av en uke; jobb, husvask, klippe grass, klesvask, sove, spise, bevege meg ute og haugevis av andre ting.

Studiet mitt er økologisk landbruk, og det er som sagt på deltid. Noen ganger blir jeg litt usikker på hvor mye jobb et deltidsstudie egentlig er. I fjor høst var det definitivt deltid selv om jeg ikke telte timer. I våres føltes det mer som et fulltidsstudie. Hva høsten vil bringe er det foreløpig litt vanskelig å si, men etter å ha sett rask på noen av ukene har jeg en følelse av at det vil bli mer som et fulltidsstudie – sikkert også fordi det er et tema jeg ikke kan noenting om: husdyrlære.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

PC’en, internett, penner og notatbøker er klare; pensum er bestilt fra biblioteket så jeg håper det kommer snart, jeg jobber med å sette hjernen i studiemodus – så jeg begynner å føle meg klar.

I går kveld ble det noe mer montering av Ikea-møbel, men ikke mye. Tross alt var jeg på min første blåbærtur – og bærene måtte renses (så nå har jeg blå fingertupper…) – det ble nesten en halv kilo 🫐

Turen ble lenger enn mengde blåbær skulle tilsi. Kanskje ikke så rart egentlig. Jeg gikk et nytt sted og ble så betatt at jeg helt glemte meg bort; heldigvis hadde jeg med meg nok av hjernen min til å feste meg ved noen kjennemerker.

Å gå et helt nytt sted, når det ikke egentlig er noen sti der…litt sjansjespill kanskje, men det var en følelse jeg ikke vet hvordan jeg skal beskrive. Joda, jeg hørte bilveien – så det var noe mulighet for orientering. Et sted med omtrent ikke en sti, litt myr, litt blåbær, trær, grass, lyng og en følelse av at naturen er helt magisk.

Det eneste jeg tenkte i ganske så mange minutter var “jeg bor her, jeg BOR her, jeg bor her?, jeg bor HER, JEG bor her”. Å stå helt stille, høre noen biler, lukte på naturen mens jeg sakte snur meg rundt 360 grader for virkelig å ta inn naturen – JEG BOR HER!

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

Når jeg gikk hjemover fikk jeg plukket med meg litt blåbær, men siden det ikke ble mest blåbær på denne turen vil det bli flere turer. Da tror jeg at jeg skal prøve å i det minste huske kompasset mitt – om jeg kan finne det 🫐

Resten av kvelden blir nok brukt til å rense blåbær og så vaske hendene skikkelig godt så jeg kan hekle litt før jeg legger meg. Det blir med andre ord ikke mer Ikea-møbel-montering på meg i dag…

Nok en gang får jeg bevis på at det lenge siden jeg har montert Ikea-møbler…kan vel innrømme at jeg ikke liker bevisenes tilstand?🤣

Etter litt jobbing med ljå på formiddagen (satser på at jeg blir bedre når jeg øver), tenkte jeg etter en liten pause at jeg skulle gå og plukke blåbær…da kom regnet. Siden jeg ikke vil plukke blåbær i regnværet tenkte jeg så at jeg fikk heller ta å montere skapet fra Ikea.

Jeg har nå startet. Det har tatt meg omtrent 1,5 time å sette sammen bunnen… Så jeg har mange timer foran meg med jobbing. Med tanke på at jeg fikk vannblemme mens jeg monterte senga mi; en vannblemme det siden har gått hull på og blitt et lite sår – i hånden – så er det en utfordring. Jeg er ikke så glad i å bruke plaster, dessuten, midt i hånden ville det uansett flyttet på seg. Såret sprakk opp litt, og siden jeg ikke vil ha blod på de nye møblene mine så blir det en liten monteringspause. Kanskje jeg får gjort noe mer til kvelden?

Annonsørinnhold

Norge: Spaoppholdet du bør unne deg

I det minste kan jeg fortsette å hekle. Høyrehånden holder bare nålen og er ikke i kontakt med garnet 🤣

Hver dag jobber jeg litt på håndarbeidet mitt. Det er min måte å ta en mental pause hver dag. Med tanke på hvor mye rundt meg som er nytt, og hvor mye jeg hele tiden tenker på alt som jeg vil/må/burde gjøre – så trengs små pauser.

At jeg har håndarbeid som hobby, setter jeg stor pris på. Når det i tillegg kan komme til nytte, føles det litt ekstra bra.

Nå er jeg litt usikker. Ikke på håndarbeidet altså, men på resultatet. En ting jeg er sikker på er at jeg skal ha to mønsterrapporter til for at vinduskappen skal blir bred nok til vinduet.

Annonsørinnhold

Norge: Spaoppholdet du bør unne deg

Det jeg er usikker på er lengden (høyden). Ville det vært en god ide å testet det tidligere? Absolutt, men det gjorde jeg ikke. Bedre sent enn aldri? Når jeg sitter og ser på den nå tenker jeg at den kanskje burde vært noe lengre (høyere); ikke mye, bare et par ruter lenger. Mulig jeg burde teste det – starte med et annet nøste og gjøre en variant med noe mer lengde – og teste før jeg har jobbet så mye med den 😂

En annen utfordring er at de to vinduene jeg skal ha dem i, ikke er like høye…Så skal jeg ha vinduskappene like, eller burde de være tilpasset vinduene? Hm, flere ting å tenke over – har du noen umiddelbare tanker?

…så fikk vi kuttet av den ene greina på det ene plommetreet. Grunnen til at greina måtte ned, selv om den hadde en del umodne plommer på seg, var at den var på en ledning.

Siden jeg ikke vil risikere noe, følte jeg det var smartest å få vekk greina. Det blir tross alt snart høst, og høstværet er generelt villere enn sommerværet…For å roe mine egne nerver ble det dermed en grein mindre på plommetreet.

Naboen hjalp meg; først med å holde stigen mens jeg klatret opp og sagde så godt jeg kunne, så klatret han opp og sagde over på slutten og fikk dratt med seg greina ned igjen. Grunnen til at jeg ikke bare fikset det alene var todelt: første grunnen var at der stigen måtte stå var ikke grunnen solig, men fuktig og myk og dermed stod ikke stigen helt støtt, andre grunnen var at å stå øverst på en stige og så strekke seg for å klare å komme høyt nok til å sage – det er slitsomt…

Jeg gjør så godt jeg kan, men fysikken min er fremdeles ikke verdens beste – det begynner å bli litt bedre så det er positivt, men likevel har jeg noe å strekke meg etter der. Dermed er jeg glad for at jeg har en hyggelig nabo; og med litt hjelp fra naboen blir ting lettere!

Håper du har gode naboer der du bor, så du også kan få hjelp om du har behov for det!

Når jeg fikk levering fra Ikea på torsdagen, var det to ting jeg egentlig fikk. Senga er nå ferdig og tatt i bruk; både til å sove på og til å ha sengetøy i skuffene (som er gode og store).

Eskene til vitrineskapet er åpnet, men jeg har nå lært meg at å montere møbler tar lang tid. Vil jeg gjerne blir ferdig med monteringen så jeg kan pakke ut flere esker? Ja takk, veldig gjerne. Er jeg klar for den jobben? Vel…det tok på å montere seng… Så kanskje vente til i morgen? 🤣

Annonsørinnhold

Pakk deg inn i noe fint: Høstens lekreste jakker

Tross alt er det ingen som venter på at det skal skje (bortsett fra meg). Akkurat nå har jeg mer lyst til å gå ut i det fine været (det er sol!) og prøvesmake et par flere plommer og å øve meg litt mer med ljåen…

Jeg ser mye på YouTube, og innimellom er det noe i enkelte videoer som treffer tankene mine på en måte som gjør at jeg må ta en pause fra det jeg holder på – bare så jeg kan tenke litt mer på det.

Et spørsmål ble stilt, eller egentlig fortalte fyren om hvorfor han stod opp om morgenen – hva som var hans grunn til å leve som har gjorde; hva hans liv virkelig omhandlet.

Det fikk meg til å tenke – hva er grunnen til at jeg står opp hver morgen? Joda, en kan si banale ting som gå på do og spise frokost. Gå på jobb er en annen en, eller studere eller andre ting av den typen. Det vil jo absolutt være sant, men fundering var heller på et dypere nivå enn som så. Hvorfor lever du livet ditt som du gjør – hva er målet ditt; hva driver deg; hva motiverer deg?

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Lenge stod jeg opp fordi jeg måtte på jobb – det er jo bare sånt en gjør; tjene penger så en kan betale regninger og kjøpe mat og overleve til nok en dag. Så hadde jeg en periode hvor jeg stod opp fordi sånn gjør en jo bare. Forrige periode stod jeg opp fordi jeg bodde hos mine foreldre og var deltidsstudent.

Nå føler jeg at jeg har et mål når jeg står opp. Enn så lenge er studier en del av det (jeg er halvveis i deltidsstudiet i økologisk landbruk) – studier jeg håper jeg kan bruke til nyttige ting. Målet når jeg står opp er å gjøre mitt nye hus til mitt; fikse hagen sånn jeg ønsker; jobbe litt for å få en inntekt; få orden på jordet mitt så jeg kan gro grønnsaker og blomster. Grønnsakene og blomstene skal jeg selge – og kanskje inspirere noen til å få et bedre liv fordi de spiser god mat; lære om naturen; vise at en ikke trenger all verdens så lenge en har nok.

Skjønt, den største grunnen til hvorfor jeg står opp om morgenen er at jeg vil leve mitt liv på min måte på en måte jeg trives med (og ja, jeg vet det høres veldig selvsentrert ut, men jeg tror også at ved å ha det bra med meg selv vil jeg være en positiv del av samfunnet og dermed også kunne bidra på positive måter). Akkurat hvordan jeg kan hjelpe andre mennesker er jeg aldri helt sikker på, men det har en tendens til å dukke opp muligheter – og jeg vil være klar til å gripe de mulighetene som byr seg – for å kunne gjøre det må jeg jo stå opp om morgenen 🥰

Mye og mangt kan sies om det meste. Steder, folk, gjøremål, mat, vitenskap, venner, bekjente, familie, samfunnet. Det er mange innfallsvinkler til det meste.

I løpet av mitt liv har det blitt sagt mange ting om meg; jeg er blitt kalt mye forskjellig. De siste par årene, har jeg fått enda en ting å legge til hva folk sier om meg. Om det er sant – hvem bestemmer egentlig det?

Annonse Tights.no

Gigantisk flyttesalg: Opptil 75 prosent på treningstøy

Jeg har hørt at om noe gjentas ofte nok, så blir det til en sannhet – men om det faktisk er sant er vel et annet spørsmål? Om noen kaller meg sta – så har det helt rett i det. Om noen kaller meg hyggelig – så har det stort sett rett i det (jeg mener, jeg er et menneske – jeg tror ikke noen av oss er hyggelige 100% av tiden…).

Den siste tiden har jeg som sagt fått noe nytt som sies om meg; det føles veldig pussig ut i starten for jeg følte ikke at det stemte i det hele tatt. Nå som jeg har hørt det såpass mange ganger har jeg begynt å lure på om det er noe i det. Vi mennesker er lette å lure til å tro på alt mulig rart; det er ikke for ingenting at propaganda og hjernevasking fungerer… Jeg er blitt kalt tøff og modig. Selv lo jeg det bort i starten og vridde det til at det muligens heller var galskap og at det var viktig å skremme seg selv litt innimellom.

Å få livet vendt litt opp-ned tar på. Å ta ansvar og forsette vridningen selv – galskap eller mot? Jeg mener; jeg mistet jobben for litt over ett år siden på grunn av nedbemanning, solgte huset mitt, begynte å studere på deltid, flyttet midlertidig inn hos foreldrene mine (det var aldri ment å vare i hele ti måneder!), dro på visninger, kjøpte hus et sted jeg ikke kjente noen og heller ikke hadde jobb… Studiene fortsetter i høst (og neste vår) og jeg har et hus med stor eiendom jeg vil gjøre mye med – mesteparten er ting jeg ikke aner hvordan jeg skal gjøre (eller hvem jeg kan spørre, eller hvem – yrkemessig – som gjør hva).

Livet er som er berg- og dalbane. Det går opp, ned, på hodet, svinger i uante retninger. Heldigvis har vi alle muligheten til å ta plass i førersetet – vi kan velge hva vi gjør, hva vi ikke gjør, velge å ta ansvar for valgene vi tar (både de gode og de dårlige) med de konsekvenser som måtte komme. Om det betyr at vi også kan velge om det som sies om oss er sant eller ei, er jeg noen ganger mer usikker på – men det er vel et valg det også.

Så om jeg er gal eller modig – betyr sånn sett igjenting. Jeg har tatt noen valg – og så tar jeg valget med å gjøre mitt beste for at det skal gå bra.

I halve går jobbet jeg med å sette sammen en seng fra Ikea. Det tok sin tid, 4,5 timer brukte jeg i går. Med den timen jeg brukte i dag, så tok det meg totalt 5,5 timer å sette sammen en seng fra Ikea.

Den lille feilen jeg gjorde tok ikke lang tid å rette opp; og jeg gjorde bare en feil. Jeg trodde jeg hadde sett skikkelig nøye på beskrivelsen, men det var en liten detalj jeg hadde gått glipp av så jeg måtte skru opp 14 skruer… Sånt skjer.

Uansett, nå er senga helt ferdig. Tok på rent sengetøy for å feire. Målet nå blir å fylle skuffene med sengetøy – jeg må bare lokalisere mesteparten først 🤣 Kanskje få tak i et nattbord jeg kan ha mellom senga og veggen (det er en stikkontakt jeg vil ha tilgang til) – noe sier meg at det vil ta litt tid 🤣 Enn så lenge er jeg lykkelig over at jeg nå har en ordentlig seng igjen.

Annonsørinnhold

Høstsalget er i gang: Spar stort på høstklær og sko

På den annen side – forrige eier lot det stå igjen en seng på det ene rommet, men den står i en liten alkove og det passer ikke meg. Fordelen er jo at om noen skulle komme og få lyst til å overnatte så har jeg faktisk en seng de kan sove i ☺️

Har fått spørsmål – og stilt meg selv lignende spørsmål flere ganger. Det er noe med det – alt skal gjerne defineres på en eller annen måte.

Mange definerer seg med hvilken jobb de har, men det tar jo ikke med alle de andre fasettene. Hvilket yrke en har sier ikke nødvendigvis noe om hvem du er som person.

Annonsørinnhold

Norge: Spaoppholdet du bør unne deg

Så spørsmålet er hva jeg kan defineres som nå. Jeg er definitivt huseier, men er jeg også småbruker? Enn så lenge gror jeg ingenting på jordet mitt, ei heller har jeg dyr. Eiendommen min er stor nok til at jeg selv definerer meg som småbruker fordi målet er å dyrke mat og blomster, men hva gjør at en kan definere seg som småbruker?

Bondekone kan jeg ikke være; jeg er ikke gift og kan derfor ikke tituleres som kone. Ei heller passer det å definere meg som bonde – jeg lever ikke av det (og jeg har heller ikke dyr).

Gårdskjerring – kan det passe bedre? Eller passer det dårlig fordi jeg har småbruk og ikke gård? Kanskje det ikke har med størrelsen å gjøre, men heller hva en gjør? Dyrker grønnsaker og blomster, jobber i skogen, sanker bær og andre ting, lager ting (håndarbeid); har den livsstilen.

Trenger en egentlig å definere det? I så fall så tror jeg at jeg velger småbruker og gårdskjerring.

Hva ville du definert meg som – og ikke minst: hvordan definerer du deg selv (og er det ulikt hvordan “samfunnet” kanskje definerer deg?)