…så fikk vi kuttet av den ene greina på det ene plommetreet. Grunnen til at greina måtte ned, selv om den hadde en del umodne plommer på seg, var at den var på en ledning.
Siden jeg ikke vil risikere noe, følte jeg det var smartest å få vekk greina. Det blir tross alt snart høst, og høstværet er generelt villere enn sommerværet…For å roe mine egne nerver ble det dermed en grein mindre på plommetreet.
Naboen hjalp meg; først med å holde stigen mens jeg klatret opp og sagde så godt jeg kunne, så klatret han opp og sagde over på slutten og fikk dratt med seg greina ned igjen. Grunnen til at jeg ikke bare fikset det alene var todelt: første grunnen var at der stigen måtte stå var ikke grunnen solig, men fuktig og myk og dermed stod ikke stigen helt støtt, andre grunnen var at å stå øverst på en stige og så strekke seg for å klare å komme høyt nok til å sage – det er slitsomt…
Jeg gjør så godt jeg kan, men fysikken min er fremdeles ikke verdens beste – det begynner å bli litt bedre så det er positivt, men likevel har jeg noe å strekke meg etter der. Dermed er jeg glad for at jeg har en hyggelig nabo; og med litt hjelp fra naboen blir ting lettere!
Håper du har gode naboer der du bor, så du også kan få hjelp om du har behov for det!
