Riktignok startet jeg på nytt prosjekt i går (ikke i dag), men det er likevel store muligheter for nye ting i dag også.
Jeg har ikke blitt ferdig med å feste trådene på ullshortsen, for trådfesting har jeg en stygg tendens til å utsette… Så i går startet jeg på noe jeg aldri har gjort før: jeg startet å strikke på en lue.
Tross alt har jeg begrensede mengder med likt garn igjen, så her er det om å gjøre å benytte garnet jeg har til mindre ting. På den måten får jeg både lagd ting og brukt opp noe mer av garnet jeg for tiden har tilgang til. (du kan tro jeg gleder meg som en liten unge til når jeg endelig vil ha tilgang til alle tingene mine igjen).
Mønsteret var et av de enkleste mønsterene jeg kunne finne som brukte garn jeg hadde; Eiken fra Drops design. Garnet er Karisma fra Drops som jeg brukte til genseren min jeg nettopp ble ferdig med, men foreløpig ikke har rukket å bruke enda (dessuten er det blitt varmere…).
I går ble jeg ferdig med delen jeg liker best: selve strikkingen. Så nå er det bare å feste alle trådene.
Trådfesting er delen jeg liker minst og som jeg alltid føler tar lengst tid i forhold til hva som er mulig å se av fremgang. På den annen side – det må gjøres.
Så i dag blir det å feste tråder på ullshortsen (jeg håper jeg blir ferdig i dag, men det er noe jeg bruker lang tid på). I tillegg til alle andre ting jeg ønsker å få gjort selvfølgelig… Tross alt er det søndag og da må det bli litt kos. For eksempel startet jeg dagen med en kopp te, så var det å lage eggerøre til frokost, og nå er jeg her 😊
For tiden bor jeg på pikerommet hos mine foreldre. Kan ikke påstå at det er ideelt for å si det sånn. Jeg savner å ha tilgang til tingene mine, kunne gjøre som jeg ønsker når det passer meg, og ikke minst: være alene når jeg har behov for det. Spesielt det siste er viktig for en introvert som meg.
Så hvorfor kjøper jeg ikke bare noe? Vel, jeg har som sagt noen krav. Vedfyring, vindu på badet, nok plass både inne og ute, og i en prisklasse jeg faktisk har råd til. Det er vel de største, andre ting er mer ønsker (garasje, kjeller, noen naboer som ikke bor for nærme).
Følelsen av å være fortapt gjør at det er vanskelig å velge; jeg er redd for å velge feil, jeg er redd for å ikke få til det jeg ønsker, jeg er redd jeg vil mistrives. Å skulle lese så mange salgsoppgaver og tilstandsrapporter og fremdeles ikke få det fulle bildet før jeg er på visning og nok en gang bli skuffet – det har skjedd en del ganger etterhvert nå for å si det sånn…
Jo lenger jeg bor på pikerommet, jo mer føles det dessuten som om jeg gir opp fordi jeg ikke har energi til å lete mer – jeg er blitt skuffet så mange ganger og siden jeg bor med andre har jeg aldri nok tid alene til å hente meg inn igjen med energien heller. Skal ikke være så lett gitt.
Å leie noe sted er heller ikke lett når alt er så dyrt, så det stopper seg selv det også.
Hm, nå høres jeg veldig ut som jeg syns synd på meg selv her (og jeg gjør nok det litt), men jeg er også veldig heldig med at jeg faktisk kan kræsje på pikerommet. Er det “lov” til å synes synd på seg selv til tross for at jeg har flaks med noe?
Tips til å slutte å føle seg fortapt? og ikke minst: hvordan velge blant flere hus jeg ikke helt vil ha, men som er de eneste jeg har råd til?
Fester tråder har jeg ikke kommet til enda, men venstre bein derimot. Det fikk god fart på en fredagskveld.
Riktignok ble jeg ikke ferdig, men det er varmere i været nå så jeg trenger den ikke akkurat nå uansett. Ullshortsen altså. Vær trenger vi hele tiden for uten det ville vi ikke eksistert – såpass viktig er det med vær.
Tilbake til strikkingen. Jeg har kommet et godt stykke på venstre bein (høyre bein var jeg ferdig med for flere dager siden). Bare litt igjen før vrangbord og avslutning.
Været er grått og trist i dag også, så gåtur ute er lite sannsynlig – så da blir det nok mye strikking (jeg kan avsløre at jeg allerede har begynt litt, men tok bilde av gårsdagens fremgang før jeg startet i dag).
I går morges hadde jeg kommet langt på første beinet på ullshortsen. Faktisk så langt at jeg tok det litt for gitt at jeg ville bli ferdig med det. Jeg hadde rett.
Å ha rett er ikke noe jeg alltid har, men det er like gøy hver gang det skjer.
Når jeg var ferdig med første bein, begynte jeg selvfølgelig rett på bein nummer to. Jeg tror jeg endelig har begynt å forstå hvordan jeg lettest mulig skal flytte masker fra maskewire tilbake til pinnen, så denne gangen var det ingenting som datt av (selv om det tok litt tid). Plukket opp masker langs kilen, og føler jeg har en god start på bein nummer to.
Tror faktisk jeg nå er kommet såpass langt at jeg kanskje vil klare å bli ferdig med ullshortsen i løpet av uka? Jeg mener, det er tross alt bare fredag…
Første dagen i første vårmåned. Det betyr vel at vinteren er over? Jeg liker vinteren jeg; så pent det er med snø, kulden ute så varmen i vedovnen inne virkelig kommer til sin rett, mørket, stillheten, stearinlysene, tekoppene som drikkes mens en sitter under et pledd og strikker eller hekler, snømåkingen – det er mye bra med vinteren.
I går regnet det og var grått omtrent hele dagen, så da hadde jeg riktignok mer høstfølelse. Det regner og er grått i dag også, men som sagt er det første dagen i første vårmåned i dag så da kan vi si at det er vår!
Hva været føles som er ofte mer diskutabelt, men spiller egentlig ingen rolle. Er det noe jeg savner akkurat nå denne våren, er det å starte masse frø.
For selv om jeg fikk en drøm oppfylt i går (eller, den ble ikke oppfylt av seg selv – jeg jobbet masse med å få det til å bli et mål jeg gjennomførte), har jeg en større drøm. En drøm hvor jeg bor i eget hus og kan starte masse frø om våren. Enn så lenge bor jeg på pikerommet hos foreldrene – ikke helt et blivende sted.
Uansett, vårdag, måneden jeg har bursdag i – og målet er å gi meg selv den største gaven jeg noen gang kommer til…
