Politikk er noe som påvirker livene våre – enten vi er interessert i det eller ikke.
Så lenge jeg har kunnet gjøre det, har jeg stemt ved valg – både kommune- og fylkesvalg og ved stortingsvalg – fordi jeg tror det er viktig å gjøre det. Selv om det ikke alltid føles som om det betyr noe – tross alt har jeg bare en stemme og hvor stor forskjell kan den gjøre lissom?
De siste årene har jeg lest med stadig større interesse artikler fra avisene som omhandler politikk (ikke alt – jeg har andre ting å finne på også).
Jeg har en ide om de “vanlige” politiske partiene som stort sett får uttale seg i media. Det jeg har blitt stadig mer nysgjerrig på de siste årene er hvem “de andre” er. Foreløpig har jeg ikke satt meg særlig inn i det, men jeg vet det er valg til høsten så kanskje tiden er inne for å bli litt mer bevisst?
Hvor mange er “de andre” og hvilke partier er det egentlig?
Hva mener “de andre” og de mer kjente politiske partiene om ting som betyr noe for meg (og ting som ikke betyr så mye for meg)?
(kopiert fra Nettavisen 04.05.2023)
Heldigvis for meg (når jeg leste resten av artikkelen hvor jeg fant bildet over) så har Nettavisen en liten notis nederst i artikkelen over hvem “de andre” er.
Selv er det mange lukter jeg liker godt: lukten av den første snøen om vinteren (ja, den har en egen lukt), mammas søndagsmiddager, nybakte kaker, nysådde blomsterbed, roser, nyvasket hus, den skarpe lufta en tidlig morgen – og en haug med andre ting. Det som vinner “kampen” om hva som er den beste lukten er likevel ganske enkel: å gå tur i skogen rett etter et regnskyll om våren/sommeren/høste så alle luktene bare flommer over og en føler seg innhyllet i naturen – det er min favorittlukt 🙂
I fjor sådde jeg paprikaplanter – og tre spisspaprika ble stående inne i en liten potte. To av de er definitivt døde og har vært det lenge. Den tredje derimot – der er det liv.
Potten med hovedsakelig stammene har stått sammen med andre grønne planter, så den er blitt vannet gjennom hele vinteren. Jeg har nevnt det tidligere at den ene planten hadde startet opp igjen etter en god dvaleperiode (om en sånn dvaleperiode er vanlig aner jeg ikke).
Etter å ha fått noen blader, kom det knopper, så blomster og nå er jammen den ene blomsten i ferd med å forvandles til en paprika.
Jeg har visst en stund at paprika ikke er ettårig, men en flerårig plante. Stort sett regnes den som ettårig her fordi den tåler ikke frost, men inne i stua hele vinteren har tydeligvis gitt den en ny – og tidlig – start på våren.
Om den vil bli utvokst og rød og god å spise vet jeg jo ikke foreløpig, men jeg lurer også på om jeg må potte den om til en større potte? På den annen side så er jeg redd for at den da vil få sjokk og nekte å gjøre noe mer… Jeg har i det minste begynt å gi den litt næring – ikke bare vann…
Det er alltid gøy når nye ting skjer uten å egentlig har gjort noe særlig for det 🙂 Naturen altså!
Nålebinding hadde jeg ikke hørt særlig om før Strikkekjerring nevnte det – så nå har jeg lyst til å lære det også.
Hardangersøm, kunststrikk og nuppereller – dekorativt, men kanskje mindre hverdagsbruk?
Ulike heklemasker, hekleteknikker og strikketeknikker skulle jeg gjerne også lært mer av.
Veving lærte jeg av min farmor for mange år siden – og jeg har to vever: en stor vev som kan passe til smale filleryer (har aldri testet å veve det) og en liten Monikavev som jeg har brukt til å veve noen løpere på. Dette har jeg ikke gjort på mange, mange år, men jeg skulle gjerne startet opp igjen (etter litt oppfriskning?).
Broderi har jeg gjort lite av, men jeg tror jeg hadde vært mer tålmodig med det nå enn jeg var når jeg var ti år… Da ville jeg bare bli ferdig med ting, mens når klarer jeg fint å nyte det jeg holder på med – å glede meg over reisen like mye som resultatet er en egenskap jeg heldigvis har tilegnet meg med årene 🙂
Søm på maskin er foreløpig vanskelig å få til da jeg ikke har symaskin – ei heller har jeg tid eller plass til det for øyeblikket, men en gang skal jeg komme dit også.
Om jeg har gått glipp av noen interessante håndarbeidsteknikker er jeg ikke sikker på, men det er ingen tvil om jeg har mer enn nok å starte med for å si det sånn… 🙂
Selv om jeg ikke fikk best karakter i matematikk på skolen og statistikk fort kan virke forvirrende, så liker jeg tall veldig godt. Personlig økonomi for eksempel – meget fascinerende.
Akkurat nå derimot er det Google Analytics jeg angrer på. Det har lenge stått at noe greier med statistikken måtte oppdateres, men jeg har ignorert det, sett på besøkstall og vært ganske så fornøyd.
I går derimot fikk jeg ikke se før jeg hadde gjort noe, så jeg gjorde et forsøk på å bare si ok og håpe det gikk bra.
Det gikk ikke helt bra tror jeg. Nå ser det nemlig ikke ut til at det er noen tall noe sted og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å gjøre den fornøyd igjen. Jeg mener, jeg vil bare ha et tall som sier hvor mange som har vært på besøk her.
På den annen side, før eller siden måtte det gjøres noe uansett, så jeg kunne like gjerne bli skuffet og angre med en gang? Slutte å utsette en mulig skuffelse lissom…
Så akkurat den biten angrer jeg på (om du vet hvordan jeg gjør Analytics’s fornøyd igjen setter jeg pris på tips!).
Noe jeg ikke angrer på er garnbyttet i går. Har forresten innsett noe angående innveiingen – selve garn er mindre enn totalen jeg veide. Rett og slett fordi en del av garnet er snurret på runde, tunge hardpapphylser – jeg vet ikke hvor mye de veier, men garantert flere gram! Så jeg har ikke så mange kilo bomullsgarn jeg trodde, men det er nok ikke veldig langt unna heller… Har startet på noe nytt, så det kommer plutselig poppende opp her det også sikkert 🙂
Mulig det ikke er like artig for andre, men jeg hadde det såpass gøy at jeg satt på gulvet og lo i ti minutter – lo faktisk så mye at jeg måtte tørke tårene…
Alt det høres jo vel og bra ut, men grunnen til latteren er to-delt: den ene delen gleder seg som en liten unge i godte-butikken, mens den andre delen er sikkert litt som moren som vet at dette blir en kamp hun ikke alltid vinner.
Poenget er at jeg har hatt en prosjekt siden 1. januar om å slanke ullgarnet mitt (dvs. at jeg har strikket ting av ullgarnet jeg har) – jeg nevnte det tidligere i dag – og nå har jeg hatt ut- og innveiing av garn.
Resultatet for ullgarnet er at nå har jeg 3.035 gram igjen. Jeg hadde håpet å komme under 3 kg, men er godt fornøyd med å komme så nærme som jeg gjorde. Ullgarnet er nå flyttet ut av bokhyllen og ned i en puff og der blir det nok liggende en god stund.
Bomullsgarnet var det som startet latteren (og gråten?). Jeg hadde gjettet at det kanskje var 5 kg – og var ved godt mot når jeg startet. Alt bomullsgarnet ble veid på veien fra puffen (som jeg etterpå fyllte med ullgarn) til bokhyllen. Foreløpig er det ikke mest organisert og det skjer nok heller ikke med det første. Til det er det for mye.
Når innveiingen av alt garnet var over og jeg regnet det sammen var det totalsummen som fikk meg til å knekke sammen og ikke helt vite hvor jeg skulle gjøre av meg (bortsett fra sammenkrøllet av latter på gulvet i ti minutter som sagt). Etter det satt jeg i sofaen og tittet bort på bokhyllen med garnet i omtrent en time hvor det eneste jeg sa var “wow” en gang i blant. Grunnen: 7.775 gram med bomullsgarn. Nesten 7,8 kg med andre ord. Med ganske tynt bomullgarn som egner som best til hekling av løpere, brikker og den slags ting…
Heldigvis har jeg hørt (og jeg håper virkelig det stemmer!) at hekling går raskere enn strikking og det også bruker mer garn… Så, vel, ønsk meg lykke til på neste slankeprosjekt: bomullsgarn… Jeg kommer tydeligvis til å ha stort behov for lykke… (latter har jeg allerede fått mye av – jeg kan bare kaste en blikk bort på bokhyllen så flirer jeg…)
1. mai er fridag fra jobb – det er vel kanskje det jeg forbinder mest med denne dagen. Gjerne en dag hvor jeg kan jobbe litt i hagen, så lenge jeg ikke bruker grassklipper eller andre støyende ting. Akkurat den biten skjer nok ikke i dag fordi det regner og det er meldt regn hele dagen.
1. mai er en internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen (snl.no).
Som mange andre dager har den ikke bare en betydning, og det er flere som har brukt den ulikt. Sånn vi kjenner 1. mai i dag stammer fra 1886 i USA – de ville ha åttetimers arbeidsdag (noe vi i dag tar for gitt, så det fungerte?).
Sovjetmaktene og nazistene i Tyskland har også brukt 1. mai som festdag.
At vi i Norge fikk 1. mai som lovfestet fridag startet faktisk med Vidkun Quisling – den loven varte fra -42 til -45 så den “arven” var kortvarig. Likevel, allerede fra 1947 startet det opp igjen med 1. mai som offentlig høytidsdag og lovfestet fridag. Så ting kan fort endre seg?
Gauksmesse eller Gaukdagen var nytt for meg – kan ikke si at jeg husker å ha hørt om den før. Tydeligvis kommer den fra førkristen tid og var starten på den første sommermåneden.
En gang i tiden var den veldig kjent siden den er merket av på de fleste Primstaver (hm, det har alltid fascinert meg – mon tro om det ville være mulig å få tak i en sånn en?).
Natt til i dag (1. mai) var også natten hvor heksene red til Blokksberg – så til vern mot heksene burde vi sendt opp fyrverkeri (eller – akkurat det setter jeg pris på om vi slutter helt med – enten det er for vern mot hekser eller for å feire nyttår…) og tent bål (dette kunne jeg godt vært med på – så lenge det ikke er for tørt ute selvfølgelig – da kanskje heller en koselig bålpanne ville vært tryggere? kunne grillet pølser, marshmellows og om noen kunne spille gitar…. du tar sikkert poenget?).
I fire måneder nå har jeg hatt et slankeprosjekt med ullgarn på gang. Det startet faktisk 1. januar så det er på med et skift for jeg er lei av å se på det samme garnet i bokhyllen min.
Noe jeg ikke tenkte på når jeg startet var at når en har et slankekprosjekt kan det være greit å vite startvekten…så 25. februar skjedde første innveiing. Hvor mye garn jeg faktisk brukte mellom de to datoene vet jeg ikke.
Heldigvis lærer jeg, så 1. april hadde jeg andre innveiing av ullgarnet mitt.
Dagens innveiing har ikke skjedd foreløpig, men det kommer. Grunnen er enkel – dagens innveiing er en dobbel veiing: ullgarnet skal veies ut av bokhyllen og bomullsgarnet skal veies inn.
Når jeg så tilbake på bildet av hvor mye garn det var 1. januar må jeg si meg godt fornøyd for nå er det mye mindre i hyllen…
