Eller, det startet med ettermiddagen/kvelden i går. Før så hadde jeg stadig vondt i ryggen, men det har jeg ikke så mye av lenger. I går på jobb kjente jeg det. Den brennende, prikkende følelsen i korsryggen som brer seg oppover ryggen og nedover rumpa. Jeg kryssa fingrene hardt og håpet at det ville gå over med en natts søvn. Jeg burde visst bedre, men er stadig en smule optimistisk.
Jeg er hjemme fra jobb i dag for å si det sånn. Jeg kan sitte en liten stund, så må jeg stå og gå litt, så må jeg ligge litt, så kan jeg sitte litt igjen. Ingen av alternativene er superbehagelige, men når jeg bytter mellom dem føles det som om trykket letter litt idet jeg bytter og beveger meg litt. Den siste tiden har jeg vært flink når jeg har gått tur. Så langt har jeg gått tur 22 av 30 dager i januar, og jeg har passet på å strekke ut etter hver gang. Dette gjør jeg for å forebygge vondt i ryggen, så nå som jeg har blitt flink da får jeg vondt i ryggen? Det føles litt unødvendig og fryktelig irriterende. Jeg mener, jeg har vært flink og gjort en innsats og så kommer vondt i ryggen?
Jaja, en kan ikke bestemme alt her i verden. Jeg får fortsette å bevege meg litt av gangen i dag, strekke ut litt mer og håpe at det går seg til og ryggvondten forsvinner igjen.
Siden jeg ikke orker å gjøre en ting for lenge av gangen i dag, får jeg ikke gjort studier heller selv om jeg er hjemme. På den annen side, om jeg er såpass bra at jeg gjør ting hjemme hadde jeg jo vært på jobb i stedet og gjort fornuftige ting der (det tjener jeg jo tross alt penger på…).
Satser på at morgendagen blir bedre 🙂
#hverdagsliv
