Det er heldigvis lov å angre seg når en strikker (med mindre det er et veldig pusete garn…jeg mener, har du noen gang prøvd å rekke opp noe som er strikket med et pusete garn??). Denne gangen ville kanskje noen sagt at det var unødvendig å ta opp det jeg har gjort siden planen fremdeles er å strikke akkurat det samme med samme garnet (bare neste gang er planen å faktisk bli ferdig – og ikke rekke det opp…).
Jeg startet nemlig et prosjekt hvor jeg hadde lyst til å lage et mønster til pulsvarmere. Siden jeg aldri har lagd et mønster før føltes oppgaven veldig stor. Akkurat nå om dagen har jeg ikke nok hjernekapasitet til det, så selv om jeg var kommet et godt stykke på vei med strikkingen av den første pulsvarmere – ombestemte jeg meg.
En annen del av grunnen til å rekke opp det jeg hadde gjort var at jeg trenger pinnene når jeg skal strikke armer til genseren jeg holder på med. Har jeg flere strømpepinner i samme størrelsen jeg kunne brukt? Kanskje, men det å gå gjennom alle strikkepinnene mine for å kanskje ikke finne det jeg har behov for var ikke det jeg hadde lyst til – så jeg gjorde kort prosess.
Så det som ser fint ut på bildet under, er nå nøstet sammen igjen til et nøste som ligger klar til bruk. Var kanskje ikke akkurat det jeg tenkte å gjøre på en fredagskveld, men planer endrer seg noen ganger.
Foretrekker du å lese blogger eller å se på YouTube-videoer?
Jeg liker begge deler, men jeg ender stort sett opp med å se på YouTube-videoer av den enkle grunnen av at da kan jeg samtidig sitte med håndarbeid (strikking eller hekling).
I går nevnte jeg at jeg har startet på min tredje genser, men jeg liker variasjon… Så jeg har flere prosjekter på pinnene (ikke fysisk de samme pinnene selvfølgelig). Et av de andre prosjektene jeg har er et lite håndkle jeg strikker på. Jeg kjøpte egentlig garnet fordi jeg ville hekle røde juleservietter, men når garnet kom i posten innså jeg at det ikke var så rødt som jeg trodde. I stede for å styre med å sende det tilbake bestemte jeg meg for å heller lage noe annet. Det er faktisk noe av grunnen til at jeg sjeldent bestiller ting på nettet – om det ikke skulle være helt som jeg tenkte ville jeg jo måtte sende det tilbake – og det føles veldig unødvendig.
Tre nøster av garnet safran fra drops (i farge nummer 19) har dermed fått et endret mål. Det blir et lite håndkle, en klut og en (kanskje to?) liten sminkefjernerpad (en liten strikket firkant jeg bruker for å fjerne sminken fra ansiktet om kvelden). Jeg testet å hekle pads, men de ble fort veldig stive. Etter å ha innsett at det kunne ha noe med heklingen å gjøre testet jeg å strikke en – så utrolig mye mykere! Så da er det valget jeg har gjort – strikke fremfor å hekle servietter.
Jeg har testet begge deler og kan ærlig innrømme at jeg foretrekker hus. Selv om jeg aldri har bodd på gård så er det småbruk som er den det store drømmen målet.
Å strikke er noe jeg har gjort en del av – lenge. Det jeg ikke har gjort like lenge er å strikke genser. På den annen side, nå som jeg har klart det to (!) ganger allerede i år, hvorfor ikke starte på en tredje?
Det var i alle fall tankegangen. Som tenkt, så gjort. Eller, det er langt igjen til ferdig. Denne gangen har jeg startet på for- og bakstykket – av den enkle grunnen at strømpepinnene jeg trenger til armene foreløpig er opptatt i et annet strikketøy (som jeg dermed må bli ferdig med før jeg kan strikke armer…). Det er greit å ha flere prosjekter på gang samtidig er det ikke?
Uansett. Denne genseren strikker jeg i Rauma garn Babygarn av 100 % merinoull. Det er superwashbehandlet (noe jeg fremdeles ikke har helt skjønt hva er, så om du kan forklare hva greia med det er ville jeg satt stor pris på det). Det er anbefalt pinner nr 2,5 – 3, men jeg strikker (som “vanlig”) en størrelse større på pinnene; så 3 og 3,5mm. Som vanlig har jeg heller ikke strikket prøvelapp – jeg har hørt at det egentlig er en lur ting å gjøre – kanskje jeg en gang prøver det også?
Fryktelig vanskelig å ta et godt bilde når det er begrenset med dagslys, men fargen er 111 (på kassalappen stod det Petrol som farge). Å ja, mine maskemarkører er rett og slett sikkerhetsnåler – de kan brukes til så mangt 🙂
Jeg har bensinbil og det har jeg tenkt til å fortsette med så lenge jeg kan. Hvorfor skal jeg bytte bil når den jeg har fortsatt går (selv om det innimellom må på verksted for å fikses)? Dessuten, selv om jeg føler jeg blir fortalt fra mange hold at el-bil er fantastisk – vil den fortsatt være det langt inn i fremtiden?
En god stund nå har jeg vurdert å gjøre et større innkjøp: ny fryseboks. Enn så lenge har jeg et fryseskap – det har jeg hatt i over 12 år og før det hadde min grandtante det (og hvor lenge hun hadde det er det ingen som vet). Så hvor gammelt fryseskapet mitt egentlig er, er det ingen som vet, men at det er gammelt er det ingen tvil om. Jeg vet ikke hvor mye det veier, bortsett fra at det er blytungt!
Pakningen er ganske gåen, så det går stort sett hele tiden – og det blir stadig fortere mer is enn det burde være inni det. På den ene siden kunne jeg sikkert testet å bytte pakning/list til døra og håpet at det ville gjøre det bra. Med tanke på lyden det lager når det tar en liten pause fra isingen derimot – begynner det å føles tryggest å kvitte seg med det. Det har bråket godt siden i sommer, men det virker nå til å tilta i styrke…
Fant en liten fryseboks som jeg vurderer å kjøpe og prisen er grei. Prisen på levering hvor de tar med seg papp og lignende og selvfølgelig det gamle fryseskapet – den var litt høy syns jeg. Så jeg ble litt usikker, selv om jeg vet at jeg snart må ha ny fryser enten jeg vil eller ikke (jeg mener – tenk om den ryker i jula!). Prisen på ny fryseboks er kr 1.799,- og frakt på ny og fjerning av gammel er kr 1.200,- Så raskt regnet blir prisen kr 3.000,- for en ny fryseboks – og spørsmålet er: er det verdt det? Hva ville du gjort? (nei, jeg har ikke henger eller er sterk nok til å fikse levering og fjerning alene)
Hva valgte du i første runde og ville du valgt annerledes nå?
Her tror jeg at jeg tar en Ole Brum – ja takk, begge deler. Jeg tror at høyere utdanning kan gi mye innsikt fordi en kan diskutere lærdommen lærere og professorer ønsker å videreføre med sine medstudenter. På den annen side er det mye som kan læres ved livets skole en ikke ville fått i høyere utdanning. Selv valgte jeg først litt av livets skole og så høyere utdanning. Nå som jeg snart ikke lenger har jobb grunnet nedskjæringer på arbeidsplassen er jeg litt usikker på hva jeg skal velge som veien videre – være litt Ole Brum og si ja takk begge deler en gang til kanskje, bare sammensatt på en annen måte?
Det meste koster mer penger om dagen – det er det ingen tvil om. Noe som derimot (etter min mening) aldri vil endres i pris er et smil. Noen ganger har det med mottakeren å gjøre – at et smil kan muntre opp andre. Andre ganger har det med deg selv å gjøre – at du er glad – eller bare blir fornøyd ved å smile til andre.
Vennlige ord har heller ikke en pris på samme måte som et brød eller en genser. Vennlige ord – og det trenger ikke være mange eller store – er en måte å se folk på – å si at jeg ser deg – du er ikke usynlig – du har verdi – du er ikke alene selv om du kanskje noen ganger (eller ofte) føler det sånn.
Å lytte etter hva andre svarer når du snakker med dem hører inn i samme kategori syns jeg. Å lytte er en måte å bry seg på – spesielt om det som blir sagt kanskje er stort eller vanskelig eller ubehagelig – noen ganger er det vanskelig å gi ord tilbake, men å lytte kan vi alle gjøre.
Du trenger ikke ha lange samtaler med alle for å vise at du ser dem – noen ganger holder det å si hei 😊
Hvilken tid på dagen foretrekker du – morgen eller kveld?
Selv er jeg veldig glad i begge, men en stille morgen hvor jeg våkner i mørket, tenner stearinlys og sitter med tekoppen og strikketøyet mens jeg ser på at solen kommer opp og dagen går fra mørk til lys – er favoritten 😊
