I dag var min siste arbeidsdag før jul. Noen av de jeg jobber sammen med skal også ha litt fri i julen, noe som gjør at jeg sa “ser deg til neste år”. Det høres så utrolig lenge ut til, men faktum er at det tross alt bare er en uke mellom jul og nyttår. Dermed er det ikke så innmari lenge til neste år. Siden jeg jobber på en skole, var det lite elever tilstede de siste dagene – merkelig tomt i skolebygningen.
Nå har jeg blogget daglig en god stund, så det føltes nesten litt rart at jeg ikke la ut noen bloggpost i går. Det hadde en årsak. Siden verden er som den er for tiden, er det ingen garantier for hvem en feirer jul med i år. Jeg avleverte dermed noen julegaver til mine foreldre i går, bare for å være på den sikre siden. Fikk middag og en lang god samtale. Samtalen varte tross alt så lenge jeg var der (omtrent i fire-fem timer tror jeg), så halsen føltes litt uvant på morgenen i dag. Tross alt er jeg ikke vant til å snakke i timesvis om dagen. En kopp te gjorde susen og alt var tilbake til normalen når jeg kom på jobb i dag.
Det har tatt lang tid å nedbetale studielånet – jeg startet i 2011! Så nå har jeg holdt på i hele ti år, og jeg er fremdeles ikke ferdig. Ifølge lånekassen sine nettsider er jeg halveis i betalingsplanen – jeg kommer ikke til å være ferdig før i mai 2031… På den lyse side – siden jeg innimellom har betalt litt ekstra er i det minste terminbeløpet mindre enn det var. Hva det høyeste har vært er jeg ikke sikker på, men jeg startet å skrive ned tallene i januar 2019. På grunn av renter har beløpet variert noe, men det høyeste terminbeløpet var i februar 2020 – da var terminbeløpet på kr 1.141.
Med den ekstra betalingen jeg gjorde nå i desember (kr.2.000,-) har jeg endelige nådd ett av mine (mange) mål: terminbeløpet er under tusenlappen. For øyeblikket er terminbeløpet jeg har på studielånet på kr 991, så jeg føler det i det minste er noe fremgang. Skjønt, aller helst vil jeg bli kvitt hele studielånet da jeg på mange måter føler at jeg betaler på “gammel morro” (nevnte det her). Så er fristet til å betale en større sum på studielånet i januar; både for å få selve lånet mindre, men også så terminbeløpet blir enda lavere. Hva er dine tanker om å nedbetale studielånet raskere enn hva betalingsplanen til lånekassen sier?
Ny dag, nye muligheter. Det er lørdag og jeg skal ikke på jobb. Likevel våknet jeg tidlig i dag og koser meg nå med en kopp te mens jeg venter på at det blir lyst ute. Det er noe med vinteren når sola står opp senere. Jeg er avhenging av å se litt sol – gjerne hver dag, men å kunne se at himmelen lysner og at verden som var mørk (bortsett fra alle gatelys og lys på hus og alle andre lys) lysner og våkner opp til en ny dag. Det er noe med det. Når det lysner av dag er jeg spent på hva den vil bringe – i dag er noe av planen å kose meg med å pusle et puslespill. Hva er din plan for dagen? (eller er du helt planløs? jeg tror vi alle trenger de dagene noen ganger også)
Klassikeren til Mariah Carey med All I want for christmas er en av favorittene, men også hele juleplaten til Celine Dion: These are the special times er en stor favoritt her i huset. Dessuten har jeg en forkjærlighet for julemusikken til Alf Prøysen: Julekveldsvisa, Romjulsdrøm og Musevisa.
Jeg har en tendens til å bli opphengt i ting – nye puslespill for eksempel. Så det ene puslespillet jeg kjøpte forleden har jeg nå allerede puslet to ganger (har ikke startet på de andre enda – snart, snart). Med tanke på at jeg la det to ganger på kort tid, tok det mye kortere tid å legge det andre gangen – naturlig nok. Tross alt hadde jeg en ide om hvor mange brikker skulle andre gang jeg la det.
Usikker på hvor lang tid jeg brukte første gangen; rundt tre timer tror jeg. En ting jeg gjorde ulikt var at jeg sorterte kantene og de ulike fargene første gangen, mens andre gangen sorterte jeg bare ut kantene. Jeg la heller ikke puslespillet to dager på rad – det var tre dager mellom de to gangene. Tok tiden på meg selv når jeg gjorde det i går kveld – brukte bare utrolige 1 time og 50 minutter. Rett under to timer på 500 brikker. Siden det var såpass “lite” regnet jeg ikke med at det ville ta lang tid, men det tok kortere tid enn jeg forventet.
Hvordan står det til med studielånet ditt? (ja, jeg tar for gitt at de fleste har studielån)
Nå har jeg betalt på studielånet mitt i ti år, og ifølge Lånekassa har jeg ti år til jeg skal betale! Jeg er glad for at jeg tok utdannelse (selv om jeg ikke har brukt årsstudiet i spansk til noe), men å betale på studielånet? Det føles litt som å betale på “gammel morro” fordi jeg er ferdig med det. Å betale på noe jeg gjorde for lenge siden føles veldig unødvendig, men sånn er det å ha tatt opp studielån. Om du ikke tok poenget: jeg har lyst til å kvitte meg med studielånet (men det er en god del igjen….)
Det er alltid mye som kan ordnes til jul: julevasken, kakebaking, pynting, innkjøp av julegaver, julebord (avlyst for mange i år), julegrøt (familietradisjon som pandemien avlyste i år) og innpakking av julegavene.
Pyntingen gjorde jeg for et par uker siden, julevasken og kakebakingen – vel, jeg vasker litt av gangen og kaker spiser jeg ikke mest av og innkjøp av gavene er ferdig så det var bare innpakking igjen. Det er nå fullført og det eneste jeg mangler til jul er selve julefølelsen. Snøen var kommet, men den har forsvunnet igjen (som den første snøen om året stort sett gjør), så dermed blir det ikke hjelp fra snøen med å få julefølelsen heller. Så om du har noen tips som kan gi meg julefølelsen – fritt frem!
Jeg har ikke noe juletre å legge gavene under mens de venter på jul, så de ligger i pose og nett på kontoret. Tenkte jeg like godt kunne gjøre det enkelt når alt skal være samlet på ett sted.
Jeg fikk nettopp regningen for strømmen i november – yikes! Høyeste strømregningen jeg noen gang har fått. Dessverre tror jeg ikke det blir noe bedre resten av vinteren, så jeg gruer meg litt til de neste strømregningene. Regjeringens forslag for å minske regningene tror jeg kommer til å ha begrenset effekt, så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre…
Var innom en garnbutikk i dag for hadde ikke nok av garnet jeg for tiden jobber med. Tenkte ikke over saken, så tuslet inn i butikken og stoppet rett på innsiden av døren for å finne frem lappen med hva slags garn jeg skulle ha. Da fikk jeg høflig beskjed av en ansatt at det var påbudt med munnbind. Greit nok, jeg hadde ikke med meg så jeg fikk et av dem. Ble da stående litt for måtte sette ned det jeg holdt på, ta av meg hanskene for så å ta på masken. Fikk endelig frem lappen med garn jeg ville ha, men de hadde ikke det garnet i den butikken. Litt kjedelig for jeg gledet meg til å fortsette med håndarbeidet, men de hadde en ide om hvor jeg kunne få tak i garnet.
Det som for meg ble litt komiskt i dette tilfellet var at om de hadde gitt meg et par sekunder i starten til å spørre om garnet, hadde jeg oppholdt meg kortere tid i butikken og hatt mindre nærkontakt med den ansatte. Tross alt måtte den ansatte nærme nok til å gi meg munnbindet og jeg brukte tid på å ta det på… Ja, jeg vet at en ikke skal ta på munnbindet når en har tatt det på, men det flytter seg alltid ned og opp som det føler for og jeg sliter med å puste når jeg har det på…så jeg ender opp med å ta meg masse i ansiktet for å justere munnbindet (og løfte det litt på undersiden for å klare å puste…).
Resultatet var med andre ord: nærmere kontakt, mer pust og pes og mer av mine hender i ansiktet…Ganske sikker på at alle de tingene er motsatt av poenget med munnbindet… Jeg er virkelig ikke lagd for et liv med munnbind.
Jeg hogde en del ved når jeg var liten – tenåring tenker jeg. Så hadde jeg mange år der jeg ikke hogde ved i det hele tatt, men i år fikk jeg hogd litt ved igjen. Kunnskapen er fremdeles tilstede, men jeg er ikke like treffsikker som jeg en periode var: jeg kunne treffe samme sted flere ganger på rad – i høst traff jeg bare nesten samme sted. Likevel, jeg fikk god sving på øksa etter litt oppvarming for å bli kjent med den igjen. Jeg har savnet å hogge ved. Så jeg gleder meg til jeg etterhvert får meg småbruk – da skal jeg hogge ved for å fyre med om vinteren!
