Jeg har en tendens til å bli opphengt i ting. Noen ganger er det greit – andre ganger ikke fullt så greit. Tross alt kommer det noen ganger ann på hva det gjelder – og hvorfor en blir opphengt i ting. Sånn er det i alle fall for min del.

Å hygge seg tror jeg alle vet hva er – rett og slett å kose seg, ha det fint, være avslappet, gjøre noe en liker – det er i alle fall mine tolkninger av å hygge seg.

Avhengighet brukes ofte om noe en ikke klarer seg uten på ulike vis. I verdens helseorganisasjon er avhengighet knyttet til rusmidler. Jeg bruker ordet avhengighet på den mer folkelige måten – ting en ikke klarer seg uten – eller som jeg sa over: ting en blir opphengt i.

Planter overalt, lese bøker, festing og alkohol i starten av 20-årene, samle på det meste, notatbøker, garn, håndarbeid.

Lesing av bøker høres jo ut som en bra ting, men når en gjør det som en virkelighetsflukt er det ikke alltid like sunt.

Å ha grønne planter og blomster inne er godt for helsa, men om det tar over og blir en besettelse kan faktisk det også være usunt.

Alt er sunt, bare mer eller mindre.

En øl i ny og ne er helt greit, men fyllefest hver helg til et punkt hvor en ikke husker noe er virkelig ikke sunt.

Nå om dagen går det mest i garn og håndarbeid for min del. En skulle ikke tro at det kunne være farlig, men jeg har hatt ømt håndledd flere ganger de siste månedene. Dessuten, selv om det er hyggelig blir jeg ofte så opphengt at jeg ikke kommer meg ut for å gå tur for eksempel…

Så håndarbeid (både strikking og hekling) er for meg både hygge og avhengighet, og så får jeg satse på at avhengigheten avtar noe (sannsynligheten er liten – jeg begynte i fjor høst…).

En kurv med ting jeg må feste tråder på (en klut, et par leggvarmere og tre heklede løpere), et uferdig hvitt pannebånd, et halvstrikket rødt teppe, en påbegynt hvit klut og en grønn heklet løper som har mye jobb igjen.