Kjersti Gulli

Jeg begynner å få dårlig tid føler jeg. Kanskje ikke så rart egentlig…

Huset jeg bor i er solgt og overtakelse er 1. september. Så nå om dagen er det rydding, pakking og vaskingen har så vidt startet. Å få solgt en del ting har jeg bare så vidt startet med, men foreløpig går salget dårlig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mesteparten av møblene har jeg tenkt til å selge, men er litt i stuss på hva som vil fungere best. Enn så lenge har jeg lagt ut et par ting på Facebook, men har ikke best lykke enn så lenge i alle fall. Kan det ha noe med at det er juli og folk er i feriemodus?

Noe som har begynt å gjøre meg litt stresset (og stresset blir litt mer for hver dag som går) er å finne et nytt sted å bo… For det har jeg ikke foreløpig. På den lyse siden: jeg har i det minste fått finansieringsbevis fra banken, så sånn sett er det muligheter. Utfordringen er at det er begrenset med hvor mye som legges ut for salg av boliger i juli. Den biten vil bedre seg i august, men med tanke på at jeg må være ute 1. september… Mulig det blir mer spenning enn jeg skulle ønske med akkurat den biten…

Hvor jeg ønsker å bo er det flere som har spurt meg om og jeg er ikke helt sikker. Absolutt sør for Lillehammer, men helst sør for Gjøvik/Hamar. Vest for Oslo. Øst for Kristiansand. Helst ikke høyere enn kanskje 300 meter over havet. Landlig. Et sted hvor jeg har mulighet til å få meg en jobb. Nok plass til å ha en stor kjøkkenhage (men aller helst et småbruk så det er plass til dyr – og gjerne litt skog – jeg liker å hogge ved – og det varmer godt om vinteren).

Alt dette burde ikke være så fryktelig vanskelig tenker kanskje noen, men jeg er alene og pris er en faktor… Så hvor mitt nye hjem er vet jeg foreløpig ikke (vet du om noe – så rop ut!), men jeg håper inderlig at jeg finner det snart…Bilen min er ikke akkurat stor nok til å bo i (dessuten – hvis en bor i bilen – hvor går en på do??).

Nå som jeg rydder meg gjennom alle tingene mine fordi jeg skal flytte har jeg innsett flere ting. En av tingene er hvor mye jeg faktisk har (jøss, et hus med tre soverom har blitt fyllt opp over ti år – hvem ville trodd?).

Jeg har alltid vært en samler av det meste, og ark med diverse alt mulig på har vært en av de utallige tingene. Alle disse arkene har selvfølgelig blitt satt i permer og når det har vært fullt har jeg kjøpt nye permer. Det virket som en god ide på tidspunktet jeg gjorde det, men nå kan jeg trygt si at det ikke nødvendigvis var det beste valget.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fordelen nå var at jeg kunne gå fra kaoset med flere farger, hull på ryggen i ulik høye og ulike merker til at alle nå (som ikke allerede er pakket bort for de aner jeg ikke hva var) er like.

Dette er det flere fordeler med. Det rett og slett ser bedre ut når alle er like, og med tanke på hvor mye jeg har kastet er det så utrolig mange færre permer totalt sett – noe er er utrolig herlig.

Nå som jeg har gått gjennom alt er neste skritt og pakke det ned (burde sikkert rette så det står riktig på ryggen på alle permene, men det er ikke værre enn å bare åpne permene og se…).

Heldigvis er dermed nok en steg i pakkingen av huset tatt, for det er absolutt mange nok igjen… ønsk meg lykke til?

Jeg er for tiden i flyttemodus. Eller, pakkemodus er vel mest riktig enn så lenge. Salgsmodus har for så vidt også startet (dårlig avsetning foreløpig – noen som har tips??). Vaskemodus må vente litt til da det er mye ting i veien…

Hvor jeg skal flytte er fremdeles uvisst da jeg foreløpig ikke har klart å finne noe nytt. Noe som nærmer seg stadig mer upraktisk. Om jeg ikke finner noe sted å flytte blir jeg nemlig hus- og hjemløs 1. september… HJELP!!

Dagens generaltabbe er i forbindelse med pakkingen – som foreløpig har gått veldig bra. Har fremdeles en del ting igjen å pakke, men jeg skal tross alt være her i rett over en måned til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg har flatpakkede esker jeg teiper opp så de kan fylles. Generaltabben består i at jeg plutselig var tom for teip…og det er søndag…. Yikes!

På den annen side, jeg har strikketøy, tekopp og det er sol og fint vær. Så kanskje jeg burde bruke denne ufrivillige pakkepausen til å gjøre litt hagearbeid, gå en tur eller i det minste sette meg ut med tekoppen? (ikke ta med strikketøyet ut i sola for jeg holder på med et ullteppe og jeg er kommet til nøste nummer 11 så det begynner å bli god størrelse på det…)

Noen ganger trenger vi alle en kos. Om du bor samme med andre så er kanskje de tilgjengelig for en kos eller to?

For de av oss som bor alene er det ikke alltid like enkelt – vet ikke helt hva naboen hadde sagt om jeg plutselig banket på døra og spurte om jeg kunne få en kos?

Mulig det er derfor jeg innimellom liker å krølle meg sammen med et mykt pledd. En bamse eller to er heller ikke å forakte.

Nå som jeg er voksen er det ikke alle bamser som passer like bra. For eksempel er disse som jeg har lagt ut til salgs litt for små til mitt bruk. (facebook-gruppen: Kjøpe – Selge – Bytte – Gis bort – Sandefjord – Forresten – noen som vet hvordan jeg linker direkte til den spesifikke salgsposten i en facebookgruppe??)

Heldigvis har jeg et par som er større og den største passer perfekt som søndagsbamse jeg kan klemme på.

Har du mennesker å klemme på når du har behov for det eller tyr du noen ganger til en bamse? Har forresten hørt at både hunder, katter og andre dyr kan fungere bra også 😊

For de som har søkt høyere utdanning er svarene gitt. Om en kom inn eller ikke, kanskje en må søke restplass om det er noe som frister. Har du ikke søkt skoleplass i det hele tatt er det likevel mulig å søke på restplasser om det skulle friste.

Jeg er en av de heldige. Med tanke på at jeg kun søkte på ett studie, følte jeg at jeg hadde flaks siden jeg faktisk kom inn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Betyr det at alle utfordringer er borte? Absolutt ikke, det medfører faktisk flere utfordringer enn det løser.

Akkurat når jeg starter på skole vet jeg foreløpig ikke, men jeg satser på at jeg får greie på det etterhvert. Uansett så gleder jeg meg samtidig som jeg også er ganske nervøs fordi det er så mye usikkert om dagen.

Fra 1. september har jeg ikke lenger noe sted å bo siden jeg har solgt huset mitt. Når jeg starter på skole vil, så vidt jeg kan forstå, dapengene mine stoppe – så da vil jeg heller ikke ha noen penger. Så hvor jeg skal gjøre av meg og hvordan jeg skal tjene penger er foreløpig uvisst, men det meste ordner seg??

Å finne ut hva en skal gi til noen som en gave er ikke alltid like enkelt. Noen gjør det enklere ved å komme med en ønskeliste – da er det jo bare å velge en av tingene som har en pris en føler passer å gi.

Andre derimot, er vanskeligere. Jeg har vært i begge kategorier – noen ganger har jeg ønskelister, andre ganger har jeg ikke. Ønskelistene kan ha både dyre og billig ting på dem: alt fra flaskekost, tekrus, puslespill til fryseboks og småbruk – variasjonene er store for å si det sånn…

I dag har min far bursdag og min mor har bursdag om rett over en uke. De er blitt såpass gamle nå at de har alt de trenger (noe som får så vidt stemmer for min del også), så hvordan finner jeg gode gaver til de?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ting har de fleste av oss nok av, så med mindre vi ønsker oss noe spesifikt er det vanskelig å finne en perfekt gave.

Så er det mulig å finne den perfekte gaven?

Vel, det kommer sikkert ann på hvordan du ser det. Jeg har innsett at den perfekte gaven er en gave som giveren ønsker å gi og mottakeren ønsker å motta. I dagens samfunn har jeg innsett at vi kan skaffe tilnærmet alt, bortsett fra en ting. Den ene tingen er det jeg i mange tilfeller vil kalle den perfekte gaven: tid.

Alle er så opptatte av alt mulig forskjellig – trening, heseblesende turer, nyheter, klaging over verden, alle tingene de har, sosiale medier, penger – oppmerksomheten blir dratt i alle retninger hele tiden av alt mulig. Greia med det er jo at vi kan alltids skaffe mer av alle de ulike tingene. Det vi derimot ikke kan få mer av er tid.

Så det å gi din tid til noen andre ved å tilbringe tid sammen med dem, er en mer dyrebar gave enn alt det andre.

Å skulle pakke sammen et hus med tre soverom – selv om jeg bor alene – det blir mye ting…

Ting. Riktignok hovedsakelige tomme ekser, men skal en pakke mye ting må en ha noe å pakke i…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Ting. Esker fra loftet. Hva som er i de kan jeg ikke fortelle – ikke fordi det er en hemmelighet, men fordi jeg rett og slett ikke vet…

Ting. Pakkeprosessen min inkluderer å jakte på ting jeg kan kvitte meg med, enten ved å kaste eller selge (eller donere). Kanskje jeg blir kvitt noen ting så det blir færre ting og dermed færre esker?

Mere ting. En del av tingene har jeg bestemt meg for å kvitte meg med. Så det blir også en del av prosessen. Legge ting ut til salgs og forhåpentligvis få inn litt penger…må jo tross alt skaffe meg et nytt sted å bo (vet du om noe til leie eller salg til en billig penge?)

Noe jeg skulle ønske jeg blir bedre på (men har mine tvil…) var å ikke ta vare på alt mulig rart. Heldigvis kvitter jeg med noe nå, men så blir det også en stor utfordring å ikke bare fylle på med nye ting. Tross alt har jeg ting jeg ikke har sett på årevis og ikke engang visste at jeg hadde…Jeg trenger med andre ord ikke så mye ting som jeg for øyeblikket har. Ei heller har jeg lyst til å ha så mye ting at jeg formelig vasser i det.

Har du mye ting?

Noen ganger skjer livet, eller, egentlig skjer livet hele tiden (med mindre du er død og da spiller det ingen rolle). Så det er vel heller kanskje det at noen ganger endres fokuset litt fra en ting til en annen en. De siste dagen har jeg brukt godt, men uten bloggen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Huset mitt er solgt, men siden det er i borettslag er det mulig med forkjøpsrett. Dermed hadde jeg privatvisning med noen hyggelige folk på torsdagen – i et hus som er midt i pakkeprosessen… Så tok jeg med noen esker som var ferdig pakket og dro et par dager til mine foreldre. Tross alt greit å kunne koble av litt innimellom (selv om det selvfølgelig ble en del prat om hva som skjer videre…).

Så nå er det på’n igjen. Pakking. Tross alt er huset såpass stort at det er tre soverom og jeg har vært ganske god til å ha mange ting…Bøker for eksempel.

Bøkene har jeg kvittet meg med litt etter litt de siste årene, men nå som jeg har gått gjennom de nok en gang har jeg nesten en bokhylle full av bøker jeg vil kvitte meg med. Kanskje jeg må ha et boksalg? Får vel legge det ut på Facebook og håpe at noen vil kjøpe noen av bøkene. Det ville jeg satt stor pris på (så om du er i Sandefjord og ser noen bøker du ønsker….hint, hint…).

Jeg skulle gjerne beholdt alt, men det er ikke mulig. Tross alt vet jeg ikke engang hvor jeg skal flytte… Så jo færre ting jeg har å pakke og ta med, jo bedre!

Bokhyllene er forresten Billy bokhyller; en bred og en smal – de er også til salgs. I tillegg til en bred Billy bokhylle til som står i et annet rom.

Siden jeg nå har solgt huset mitt og har en dato for når jeg må være ute, har jeg startet å pakke. Pakkingen vil ta tid…

Jeg tenkte jo at siden overtakelse skal være 1. september at jeg hadde frem til 31. august med pakking. Så slo det meg: huset må jo selvfølgelig vaskes også og det tar jo også litt tid…

Dermed har jeg ikke frem til siste dagen i august på meg til å pakke alt sammen, jeg har kortere tid.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

At jeg dessuten har mange ting og allerede har funnet ting jeg kan kaste er både positivt og negativt. Å bare kvitte meg med ting er en ting, men å la ting jeg kanskje kan komme til å ønske at jeg hadde en dag, gå, er fryktelig vanskelig.

Søppel er greit og noen ting er det – det er de enkle tingene. Tingene jeg lurer på hvorfor jeg har tatt vare på i det hele tatt.

Ting jeg uansett vil ta vare på er også greit. Det må pakkes og det er mye av det (dessverre?). Hvor jeg skal gjøre av alle tingene vet jeg foreløpig ikke da jeg foreløpig ikke har noe sted å flytte til (burde virkelig komme igang med å finne det!).

Utfordringen med pakkingen er tingene jeg ikke vet om jeg skal ta vare på…det er mange avgjørelser som skal tas og det er overraskende slitsomt (tips mottas med takk!).

Vel, egentlig så jeg starten på blomstene i går, men tok ikke bilde før i dag. Sånn blir det noen ganger – en får ikke gjort alt med en gang.

Margerter er noe jeg liker veldig godt (og er glad jeg slipper sukkerertene fra barndommen – de var jeg aldri så glad i…), og selv om det er gøy å gro ting omtrent uansett hva det er, er det noe spesielt med ting jeg liker å spise.

Hvor lang tid det vil ta før blomstene blir til store nok erter jeg kan spise? Litt usikker. I fjor tok det tre uker. Det kommer selvfølgelig litt ann på været også, men jeg har dermed et håp om å kunne momse i meg margerter i slutten av juli.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris