Våknet opp til å fremdeles være på topplisten – dette er fjerde dag på rad (se de andre plasseringene: 16., 17. og 18.). Dessuten har det kommet et tynt lag med snø i løpet av natten, så verden er mye lysere i dag. At solen er i ferd med å bryte frem fra bak skyene gjør denne morgenen til en god morgen i min bok.
Hva planen er for at dette skal fortsette å være en bra dag er jeg noe usikker på, men frokost blir det i alle fall når jeg er ferdig med tekoppen min. Håper du starter dagen bra i dag – lørdag og fri for mange vil jeg tro (og for de som jobber: takk for at dere jobber!).
Nok en gang har jeg klart å være på topp 100 (også kjent som blogglisten eller topplisten). Dette er tredje dag på rad og det syns jeg er veldig gøy. Dessverre hjelper det ikke på dagens hodepine, men det er artig at folk titter innom bloggen min. I forigårs var jeg nummer 90, i går 91 og i dag er jeg 93. Uansett så er navnet mitt der – noe jeg føler er litt stort.
Forresten – om du har tips til hvordan bli kvitt hodepine blir jeg takknemlig (kanskje aller mest om de fungerer…).
Neste uke er det vinterferie i området jeg bor. Så vidt jeg har forstått pleier mange å dra på hyttetur eller små ferier – noe jeg føler jeg ikke har vært vant til. Da jeg var liten var det gøy med vinterferie fordi det var skolefri og vanligvis snø. Kan ikke huske at det var så mye ekstra pengebruk – og jeg lurer på om det er vanlig nå?
At med en gang det er noe ekstra fri som nesten tilsier at vi “må” bruke mer penger? Uansett, sånn er det ikke for meg; jeg bruker den vanlige mengden med penger uansett. Regninger skal betales som vanlig, mat må kjøpes og bensin skal fylles på bilen. Enn så lenge har jeg faktisk ikke brukt penger på noe annet enn de tingene denne måneden, så nå er jeg litt spent på om jeg klarer det resten av måneden også. På den måten sparer jeg jo penger til huskjøp (jeg har fremdeles ikke funnet mitt nye hjem – eller småbruk for den saks skyld… Du vet ikke tilfeldigvis om noen billige småbruk til salgs i østlandsområdet?)
Om det ikke var noen hindringer – hvor ville du reist?
En stund hadde jeg en kort liste over steder i verden jeg ønsket å se; hvor listen er blitt av vet jeg ikke, men jeg vet at det nok har endret seg. Jeg har nemlig innsett at jeg ikke er så reiselysten av meg. Om jeg var fysisk i stand til det, ville jeg gått hytte til hytte på Hardangervidda. Kanskje reist for å bo på noen gamle slott i Skottland og Frankrike en liten stund. Store, gamle bygninger fascinerer meg med alle kriker og kroker de har – og selvfølgelige de store områdene rundt hvor en sikkert kan vandre i timesvis og bare nyte naturen.
Når en pusler et puslespill med 3.000 brikker, så tar det litt tid. Selv om jeg liker bildet og å legge puslespill, har jeg begynt å innse at 3.000 brikker er litt mye. Det er rett og slett for stort til å være en favoritt. 500 brikker kan ofte blir litt for lite og 2.000 er også akkurat litt større enn det som er blitt favoritter. Med andre ord tror jeg favorittstørrelsen min ligger på 1.000-1.500 brikker. Heldigvis går det fremover brikke for brikke.
Jeg er fast bestemt på å gjøre det ferdig, men på den annen side er jeg rett og slett litt lei fordi det tar så lang tid. Upraktisk fordi jeg vil jo ikke avslutte midt i. Dessuten har jeg et mål om å bli ferdig for å forsikre meg om at alle brikkene faktisk er der. Jeg har lagt puslespillet flere ganger, men alle gangene har jeg bare lagt brikkene i esken når jeg er ferdig – denne gangen skal jeg legge de i poser som så blir lagt i esken – sannsynligheten for å miste brikker blir plutselig mye mindre av å gjøre det sånn…
Jeg hadde et håp om at når jeg først var havnet på topplisten en dag (i går), ville jeg kanskje havne der neste dag også (i dag). Heldige meg fikk håpet innfridd.
Noe jeg har innsett er at på mange måter er de nederste plasseringene på topplisten mer spennende enn de helt på toppen. Det er mye mer variasjon i forhold til listeplasseringer i bunn enn det det er på toppen av listen. Noe som får meg til å tenke at jeg har lyst til å titte innom de som ligger på disse plassene fordi det er sikkert mye gøy variasjon. Med tanke på at jeg totalt har blogget siden høsten 2011 – og her på denne plattformen siden sommeren 2016 vet jeg at det er mye variasjon selv om jeg ikke er den som nødvendigvis har lest mest blogger. Jeg bare elsker å skrive, men innrømmer glatt at jeg ofte blir sittende å se mer på YouTube enn jeg leser blogger…
Jeg er vant til å ikke havne på topplisten på blogg, så jeg er like overrasket de gangene det skjer. Rett og slett fordi det ikke er normalen for meg, men det er veldig gøy! Dessuten er det tall – jeg liker tall – kanskje spesielt økonomitall (jeg skrev om studielåntall tidligere i dag), men bloggtall er heller ikke å forakte.
I dag skjedde det igjen. Jeg er langt nede på listen, men jeg er på listen! Det som da blir ekstra spennende er å se om jeg dukker opp på listen i morgen også?
Selv om både boliglånet og renta på boliglånet er høyere enn studielånet, er det studielånet som er fokuset mitt om dagen. Eller, en gang i måneden er vel mer riktig å skrive. Bortsett fra en høy strømregning, bruker jeg lite penger om dagen – noe som gir meg mulighet til å betale ekstra på studielånet. Det jeg syns er mest interessant er hvor mye mindre terminbeløpet blir. Hovedmålet er å kvitte meg med hele studielånet, men delmålet er alltid å frigjøre mest mulig penger hver måned. Det skjer jo hver gang terminbeløpet blir mindre; jo mer penger jeg frigjør, jo mer kan jeg betale ekstra på studielånet. Jeg vet det ikke er ekstra penger, men på en liten måte føles det litt sånn. Tross alt er det mindre penger som da er bundet til å betale regninger.
Denne gangen nærmer jeg meg nok er rundt tall – mon tro om jeg klarer å komme under kr 800 i mars? For å få til det må jeg selvfølgelig fortsette å betale ekstra. Uansett så er jeg veldig fornøyd med utviklingen i februar siden terminbeløpet nå er bare kr 819,-
Jeg tror at de fleste politikere starter med et idealistisk utgangspunkt og gode intensjoner. Dessverre er det et uttrykk som sier “The road to hell is paved with good intentions” – og jeg tror det i mange tilfeller stemmer. Så jeg tror på at mange politikere ønsker å gjøre en forskjell, at de jobber for vårt felles beste og vil alle vel, men dessverre er det en del dårlige egg i kurven som stinker litt i overkant mye. Mange av dem har sprukket som et troll i sola i løpet av de siste årene, så jeg blir ikke akkurat positivt innstilt til politikere når sånt skjer. Heldigvis er det noen gode egg i kurven også – tror jeg i alle fall…
