Kostholdsråd er det mange av rundt omkring. Jeg gjør det ofte enkelt for meg selv – spis variert, ikke godteri/kaker/snacks hver dag og drikk nok (denne feiler jeg kostant på tror jeg).
Noe av det viktigste er vel å spise det som er riktig for den kroppen du har. Riktignok er det ikke alltid like lett å høre på kroppen, så det er en tilpasning som tar tid.
Å spise noe grønt hver dag er noe jeg har tro på, men selv om jeg sier grønt betyr det ikke at det må være grønnfarget. Grønt i denne sammenhengen tenker jeg på som grønnsaker – det kan for så vidt også være frukt. Jeg tror det regnes som sunt å spise en god del av det, men som sagt – variasjon er viktig.
Grønt/grønnsaker/frukt syns jeg generelt det er enklere å få spist i sommerhalvåret. Spesielt om det er lett tilgjengelig – minst mulig styr med det gjør at det er enklere å få i seg.
Gressløk for eksempel – det er grønt og kan spises uten å gjøres noe som helst med. Jeg har gressløk i en potte på verandaen – så hver morgen når jeg går ut for å se hvordan det går med de få tingene som har spirt (med mindre det regner, da holder jeg meg inne) – så tar jeg meg en bit med gressløk.
Fordelen med gressløk er at den vokser nesten som ugress og den starter tidlig. Persillen jeg har sådd derimot, den er treg – så der må jeg vente lenge før jeg kan momse i meg. På en måte er det heldig fordi jeg er ikke så glad i å momse persille uten noe annet…
I det siste har det for min del blitt mest nye ting med håndarbeid – strikking og hekling. Skulle gjerne lært enda mer, men læring tar ting om en skal lære ting ordentlig (i alle fall mange ganger).
Hageting er noe jeg har likt hele livet, så jeg prøver stadig nye ting der også.
Denne gangen er det ikke mye nytt, men jeg har aldri prøvd å starte frø i en eggkartong før. Så nå tenkte jeg at jeg skulle teste det. Noe av grunnen er at om jeg bare sår frø ute i blomsterbedet hender det at sneglene spiser opp plantene i det de dukker opp av jorda.
Om plantene er noe større vil jeg tro de har noe større overlevelsesmulighet. Det er i hvertfall tanken. Om det stemmer vil tiden vise.
Hvorfor jeg bruker en eggkartong er enkelt – det var det jeg hadde. En eller annen gang skal jeg få kjøpt meg såbrett, men enn så lenge får jeg bruke ting jeg har. Ulempen med eggkartongen er vanning og at jeg ikke har noe skål/brett til å ha under. Så det blir en utfordring.
Burde jeg gjort dette tidligere så plantene allerede hadde vokst nok til å bli plantet ut nå? Vel, det ville vært lurt, men jeg har ikke rukket det før nå. Bedre sent enn aldri er det noe som heter…
Så nå kommer jeg til å stirre i en eggkartong flere ganger om dagen i håp om at noe vil spire (noe som garantert ikke skjer de første dagene, men likevel).
Bilen min måtte på verksted og jeg ville ikke kjøre særlig før det var gjort, så nå som det er over fikk jeg endelig handlet litt planter.
Kjøpte en del jord for å fylle på i blomsterbed og i potter (og så jeg etterhvert får suset meg til å potte om en del stueplanter – det trengs også). Det ble også litt planter.
Åtte av dem kjøpte jeg som “redningsplanter” i går. Redningsplanter er planter som har store prisavslag for de ser sørgelig ut. Det er alltid litt gøy å teste sånne for da får jeg ting jeg kanskje ikke ellers ville kjøpt. Dessuten har jeg hatt overraskende gode opplevelser med den typen planter. Selvfølgelig er det ikke alle det går like bra med, men det går ikke alltid like bra med fullprisplanter heller.
Så ved å kjøpe redningsplanter”blir det billigere – og det hender at jeg lærer noe nytt.
Når jeg kjøpte jord i dag ble det også to seks-pakninger med på lasset: en med lavendel og en med nellik. Lavendel er supert i mine blomsterbed da jeg vet at sneglene ikke liker de. Sneglene liker heller ikke roser, men det gjør maurene så der holder jeg meg foreløpig til de to rosene som allerede er i blomsterbedene. Hva snegler syns om nellik vet jeg foreløpig ikke, men jeg lærer nok.
Av de åtte redningsplantene var det to nelliker, en pelargonia, to margeritter og tre scaevola. Så vidt jeg kan huske har jeg ikke testet noen av de før, så i år blir det mye nytt og mye læring.
Selvfølgelig satser jeg på at alt overlever, men jeg er først og fremst spent på hva sneglene gjør.
Jeg hadde skikkelig lyst til å kjøpe petunia fordi jeg syns de er så herlige – så mange varianter og farger, men jeg vet at det er sneglesnacks så det lot jeg være.
Et par av plantene vil havne i potter, mens mesteparten skal i blomsterbedene. Jeg tar nok å gjør litt av gangen – da drar jeg ut kosen jeg har med hagearbeidet 🙂
Jeg har stor tro på at naturen vet hva den gjør. Tross alt har den eksistert ganske lenge for å si det mildt.
Vi mennesker derimot har en egen evne til å ødelegge, krige, drepe og er dårlige til å rydde opp etter oss.
Heldigvis har mange nå startet. Mange har innsett at sånn vi har behandlet moder jord ikke nødvendigvis har vært det smarteste…
Moder jord har noe magisk ved seg. Hun vet ofte hvordan hun skal fikse seg selv om vi bare lar henne. Vi kan til og med hjelpe henne om vi ønsker.
Noe av det er selvfølgelig lettere enn andre ting. Kast søppel i søplebøtta, kjøp kortreist mat, gå eller sykle fremfor å ta bilen overalt, bruk klærne du har – ikke kjøp nye hele tiden, pusse opp når du må – ikke hver gang du har lyst, ta vare på tingene du har, reparer ting du har så du kan bruke de lenger. Du skjønner tegninga?
Gro egne krydderplanter på kjøkkenbenken. Plant blomster ute (og ha grønne planter og blomster inn) om du har plass. La hagen bli litt vill så den ikke bare består av grønt grass, men litt blomstereng.
Plant solsikker (og sennep?). Solsikker er både pene å se på, insektene elsker dem og de kan faktisk fjerne gift fra jorda!
Nå er det krig. De er slimete. De er mange. De er små. De liker seg best om natten og i regnet. De er snegler.
Hageinvasjonen har startet for fullt. Jeg har en liten hosta i et av blomsterbedene mine. Den er toåring i år, men det er uvisst om den vil leve opp og bli stor.
I går morges så jeg bare en snegle som satt og spiste på den. Da fortet jeg meg ut og drepte ikke bare den sneglen, men mange andre også.
Når jeg tittet ut av vinduet og ned på hostaen i dag – da så jeg umiddelbart to snegler. Så nok en gang var det å tusle ut – halv åtte på en søndag morgen – og drepe mange snegler. For når jeg kom nærmere så jeg at det ikke bare var to stykker der, neida, det var hele seks småttinger som koste seg på min lille hosta.
At jeg aldri vil vinne denne krigen er jeg klar over, men jeg hadde håpet på en liten våpenhvile? Kanskje de regnet at våpenhvilen var i vinter og at nå startet krigen for fullt igjen? Ikke vet jeg, men jeg nekter å gi meg. Jeg vil kjempe for landet mitt med alt jeg har. Selv om dette er en krig jeg har innsett for flere år siden at jeg aldri vil vinne betyr ikke det at jeg vil overgi meg heller, jeg vil kjempe til siste slutt og ta med meg så mange i dragsuget som mulig.
Jeg burde startet enda tidligere for jeg er sikker på at de startet invasjonen for en stund siden – jeg ser det på størrelsen deres. Heldigvis er det fremdeles mange små og det er lurt å ta de så små som bare mulig – satser på at når de er så små så har de ikke rukket å formere seg enda…
Har du invasjon hos deg? Hvordan håndterer du en eventuell hageinvasjon av snegler?
For en liten stund siden sådde jeg en god del frø hulter til bulter i plantekassen min, og etter en stund dukket den første spiren opp.
Akkurat hva jeg sådde hvor husker jeg ikke – jeg var bare overlykkelig for at jeg endelig kunne putte frø i jorda ute…Jeg vet ca hva jeg sådde, men aner ikke hvor. Med tanke på at jeg ikke er best på å kjenne igjen spirer, så er det foreløpig mye gjetninger for å si det sånn.
Det jeg vet er at reddikene har spirt – mange av dem faktisk.
Av de andre tingene jeg er sikker på som har spirt er spinat, ringblomst og rødbeter. Det er noen andre småtasser som også har hatt bursdag (= dagen frøene spirer), men de er jeg ikke sikker på hva er. Mulighetene er flere: bindsalat, gulrøtter, kålrot, nepe og bladsalat. Jeg vet det ikke er persille for det sådde jeg i en egen potte, men ingen er kommet opp av dem dessverre.
Jeg er påpasselige med å vanne så jorden holder seg fuktig. I fjor var jeg nemlig ikke like flink til det hele tiden og det ble dårlig avling av en god del ting, så i år er målet å jobbe hardt for å holde jorda fuktig.
I fjor sådde jeg paprikaplanter – og tre spisspaprika ble stående inne i en liten potte. To av de er definitivt døde og har vært det lenge. Den tredje derimot – der er det liv.
Potten med hovedsakelig stammene har stått sammen med andre grønne planter, så den er blitt vannet gjennom hele vinteren. Jeg har nevnt det tidligere at den ene planten hadde startet opp igjen etter en god dvaleperiode (om en sånn dvaleperiode er vanlig aner jeg ikke).
Etter å ha fått noen blader, kom det knopper, så blomster og nå er jammen den ene blomsten i ferd med å forvandles til en paprika.
Jeg har visst en stund at paprika ikke er ettårig, men en flerårig plante. Stort sett regnes den som ettårig her fordi den tåler ikke frost, men inne i stua hele vinteren har tydeligvis gitt den en ny – og tidlig – start på våren.
Om den vil bli utvokst og rød og god å spise vet jeg jo ikke foreløpig, men jeg lurer også på om jeg må potte den om til en større potte? På den annen side så er jeg redd for at den da vil få sjokk og nekte å gjøre noe mer… Jeg har i det minste begynt å gi den litt næring – ikke bare vann…
Det er alltid gøy når nye ting skjer uten å egentlig har gjort noe særlig for det 🙂 Naturen altså!
Endelig har jeg startet hagesesongen ute. I år har jeg faktisk ikke startet hagesesongen inne på forhånd som jeg har gjort i flere år.
Ved å endre på plassering av ting inne var det plutselig ikke helt tilpasset å forkultivere frø – ups? Dette må endres igjen ved en senere anledning – kanskje bare bytte hus?
Uansett, jeg har startet og det jeg startet med var å finne larveaktige småkryp i plantekassen. Det gav meg en dårlig følelse – så jeg spurte min far og ifølge han så spiser de røtter mens de er larver, så endrer de form, men fortsetter å spise røtter… Jeg plukket ut alle jeg fant, men tok ikke bilde av dem så jeg vet fremdeles ikke hva de faktisk var.
Sta som jeg er når jeg har startet så sådde jeg en del frø likevel (og håpet jeg hadde funnet og kvittet meg med alle de store larvene – for de var store – ca halvparten av lillefingeren min og samme tykkelse som lillefingeren!).
Om og når frøene eventuelt vil spire er det bare å vente spent på.
I år er det ikke noe system, bare fritt frem for tankene er ikke alltid med. Så det blir ekstra spennende om jeg husker hva som ble sådd hvor i en skjønn forening…
Blomstene skal etterhvert i et blomsterbed – jeg må bare få ryddet det ferdig først…
Nå regner det og jeg føler ikke for å gå tur, men jeg var ute og gikk tur tidligere i dag.
Sola tittet frem, varmet litt og der jeg tuslet avgårde på stien koste jeg meg med alle fuglene som var så ekstremt tydelig fornøyd med livet og været.
Et par humler suste så nær meg at jeg skvatt først til ene siden og så til den andre. Dessverre er de allerede raske nok til at jeg ikke rakk å få noen gode bilder. Dessuten satte de seg ikke ned noe sted heller – og det å ta bilde av flygende humler har jeg ikke nok kamerakunnskaper til… Kanskje en dag?
Mens jeg etterhvert stod stille og bokstavelig talt så på at humla suste, så jeg det. De tittet så vidt opp og selv om ikke alle har åpnet seg, så var det flere som var klare for våren.
Midt blant nedfallene kvister og løv så jeg dem. Små, men de kan umulig være sarte. De kommer tittende opp som et virkelig vårtegn (det er sjeldent jeg går langs veien og ser hestehovene – dessuten virker det som om all giften som sprøytes langs veien har drept det meste av hestehover?).
Da jeg var liten og gikk på barneskolen hadde vi et lite strekke vi gikk langs veien og der var det alltid hestehov. Gode minner som faktisk gjør meg litt trist fordi jeg nesten ikke ser en eneste hestehov langs veien lenger… Er det hestehov langs veien der du bor?
Hvitveisen i skogen derimot, den har heldigvis holdt stand. Det vil ikke være lenge til nå før de dekker skogbunnen som et hvitt og grønt teppe jeg kan bli stående og bare se på fordi jeg syns det er så herlig.
I fjor var det ikke alt som ble gjort (er det noen gang det?). En av tingene som ikke ble gjort var å kaste ut den siste paprikaplanten. Burde jeg gjort det? Vel, det kommer ann på øyet som ser.
Paprikaplanter pleier å regnes som ett-årig her fordi de liker det godt og varmt og kan dermed ikke stå ute om vinteren.
At min tilfeldigvis overvintret inne, vel, det var rett og slett glemsel, latskap og lite energi.
Så den har stått i sin lille potte (for jeg pottet den heller aldri om til større potte som den egentlig ønsket seg) og jeg har vannet den ujevnt sammen med de andre plantene mine gjennom vinteren.
For flere uker siden så jeg at den var klar for et nytt forsøk – så nå har jeg en flerårig paprikaplante (og lurer på om det er sånn jeg skal gjøre med paprikaplanter fremover).
Den er liten, vokser høyt oppe på stilken, men blader og et par små blomster er på vei!
Jeg har ikke sådd noe mer paprika i år for det har vært litt mye for meg, så dette er en liten ekstra glede. Dessuten – om jeg hadde sådd paprika hadde den garantert ikke vært så tidlig ute som denne er.
