Hvor ofte vanner du plantene dine (om du har noen levende – plastblomster anbefales ikke å vannes så vidt jeg vet…lol)?
Jeg har i mange år hatt som fast regel å vanne plantene mine hver søndag. Det er målet, men som de fleste mål er det ikke alltid ting går som planlagt…så innimellom får plantene mine vann hver søndag, mens andre ganger kan det gå to-tre uker mellom hver gang. Heldigvis har jeg hovedsakelig grønne planter og alle plantene som bor hos meg kjenner til de variable vanningsrutinene – så de gangene det blir for ille (les: for lenge uten vann) så har de sine metoder for å si ifra at nå burde jeg skjerpe meg… LOL!
Jeg har dårlig plass inne til å starte frø tidlig for å kunne plante ut. Så paprika og tomater kan det bli lite av i år siden de burde forkultiveres. Frø derimot, det har jeg mer enn nok av – spesielt siden plassen ikke er den største.
At jeg har tatt litt av med frøinnkjøp kan ikke nektes for. Noe av grunnen er så enkel at jeg gleder meg så innmari til å kjøpe bolig med stor tomt hvor jeg kan ha en gedigen kjøkkenhage. Så det har jeg frø nok til i massevis. Pengene til å kjøpe nok tomt derimot, der skorter det litt mer på.
Til mitt forsvar har jeg ikke kjøpt et eneste frø i år – jeg har mer enn nok igjen fra jeg gikk bananas i tidligere år. Selv om frø generelt får dårligere spireevne etterhvert som årene går, betyr det ikke at de ikke spirer i det hele tatt. Det kan være greit å så flere frø enn du tenker om frøene er gamle, så burde det meste ordne seg.
Det er dessverre lite jeg kan gjøre ute med å så frø i frossen jord…så jeg venter utålmodig på at frosten skal gi seg, men så vidt jeg kan forstå er siste forventede frostnatt rundt 25. april så det er over en måned igjen. På den annen side så er det noen frø og planter som tåler bittelitt frost – om de vil spire ute når det fremdeles er frostnetter er jeg derimot usikker på. Enkleste måten å finne ut av det på er å teste. Når jorda er mulig å jobbe med er det jo bare å så noen frø og se hva som skjer…
I fjor sådde jeg paprika – de spirte og grodde og etter at det varme været var over tok jeg de inn og endelig ble det paprika (gule – så de gav jeg bort noen av – jeg foretrekker de røde…). Jeg ryddet opp mesteparten fordi pottene var så store. En av pottene var såpass liten at den skulle vært pottet om – noe som aldri skjedde – så den ble boende inne. Det var en potte med tre spisspaprika – og den produserte godt (spesielt til å være i en så liten potte?).
Noen ganger er jeg litt treg med å få gjort ferdig ting, så den ble stående inne. Jeg klipte i det minste av mesteparten, men saksen jeg har inne hadde ikke mulighet til å klippe den tykkeste stilken. Siden potten står sammen med andre potteplanter i vinduet har jeg automatisk vannet den gjennom hele vinteren. At den nå har begynt å sette et par blader i gamle bladfester er veldig fascinerende og jeg lurer sterkt på om dette vil ha noe for seg. Så jeg har (tydeligvis) overvintret en paprikaplante uten å helt innse hva jeg gjorde før bladene nå spirer…
Så nå er jeg spent på hva fortsettelsen vil bli. Dessuten – burde jeg la den få bo i potten på samme sted, eller burde jeg satse på å faktisk potte den om til en bedre størrelse (= større) og sette den ut til sommeren når det blir varmt?
For lenge siden (jeg husker ikke når…) spiste jeg noen klementiner og fant noen frø som jeg puttet i jorden, bare for å se om det ville skje noe. Riktignok skjedde det ikke noe med alle frøene, men det hadde jeg absolutt ikke forventet. At det faktisk ble to planter ut av det derimot – det overrasket meg litt, men på den annen side er formålet til frø å faktisk spire og gro – så det burde ikke overrasket meg mye.
Noe jeg syns er artig er at de ble sådd samtidig, men det er definitivt forskjell på dem. En stor og en liten (og ja den lille har mindre potte, men det var fordi det var det jeg hadde når jeg pottet de om – de startet sammen i samme potte…). En som har fått noen grener – og stikkete torner. Hvordan fortsettelsen vil bli for dem vet jeg ikke; om de vil overleve og bli store; og om de noen gang vil få frukt (veldig lite sannsynlig vil jeg tro). Uansett, det er artig å se frø spire og gro og blir større planter. Burde sikkert være flinkere til å gi dem litt næring så de får mer lyst til å gjøre noe, men nå går vi mot lysere tider – noe jeg tror de vil sette pris på.
Kan ikke nekte for at det hadde vært ekstremt artig om det faktisk hadde blitt en klementin på en av dem – kan smake helt forfærdelig for den saks skyld, bare det at noe sånt ville vært mulig hadde vært helt utrolig!
På fredag var det min siste arbeidsdag (har nevnt det før at stillingen min er kuttet) og på torsdagen var det en liten avslutning for meg. Så heldig som jeg er fikk jeg gaver. Et gavekort sammen med noen ønsker om hva jeg kunne bruke det til (tross alt smartere å vente til mammutsalget starter – da får økonomiske jeg mer for penger når gavekortet var til Norli), en orkide (nydelig farge – håper jeg klarer å holde liv i den) og en oljelampe (som i utgangspunktet var et julegaveønske – men som tydeligvis var praktisk at jeg ikke fikk til jul).
Alle ting jeg skal nyte – eller håper å få nyte i alle fall. Gavekortet og orkideen er enkle. Oljelampen derimot har noen utilsiktede utfordringer – den kom ikke med noen forklaring og jeg skjønner ikke hvordan jeg skal få åpnet den for å få fyllt den med olje… Jeg har jo ikke lyst til å røske løs på feil del og kanskje ødelegge den…
Så spørsmålet er nå om noen har en liknende eller lik lampe som vet hvordan den åpnes for å få fyllt på olje?
Noen ganger er det å falle for noen helt utenfor en persons kontroll. Både heldigvis og dessverre? Jeg mener, det er så mange varianter at å vite hvem du egentlig “burde” falle for kommer ann på så mange ting.
Min forelskelse i dag skjedde i lunsjen på jobben i dag. Det kom veldig brått og overraskende på, men det er jo veldig hyggelig når sånt skjer. Jeg mener, det er jo litt småflørting her og der noen ganger, men plutselig forelskelse skjer ikke så ofte.
Over en lenger periode på jobb har jeg ikke bare vært på biblioteket hvor jeg teknisk sett jobber, men jeg har jobbet litt på kontoret og det var derfor det hele kom i stand – helt uten min viten! I dag var nemlig siste dag jeg skulle jobbe på kontoret, så at kollegaene der var så herlig at de takket meg for jobben jeg har gjort med å gi meg en blomst. En Calla – på etiketten stod det Zantedeschia Paco – og fargen er en helt nydelig lillafarge på blomstene og bladene er kraftig grønn som for å vise seg fra sin mest livsterke side.
Løperen er forresten en jeg har vevd selv for mange år siden – jeg savner å ha tid til å veve (og å huske kunnskapen jeg en gang lærte…).
Sjekk den nydeligelige lillafargen på blomstene!
Ifølge informasjonen som kom med skal den ikke stå i sterk sol, men heller litt delvis sol. Den liker seg (tydeligvis) best mellom 8 og 22 grader og om den står inne (som min kommer til å gjøre) vil den ha vann en gang i uke og om du bosetter den ute (når det er varmt nok selvfølgelig) vil den ha vann 2-4 ganger per uke. Om jeg nå skulle miste informasjonen jeg har om den går det helt greit – for nå har jeg jo skrevet det ned her!
Jeg håper inderlig jeg klarer å holde den i live (grønne planter går stort sett veldig greit, men blomster har jeg alltid større utfordringer med) – så kryss fingrene og håp at dette er et forhold som varer 🙂
De fleste av paprikaplantene mine er ferdig for sesongen (de har definitivt vart lenger enn jeg forventet). Så jeg har klipt de ned for å minske størrelsen når de går i søpla. Den ene jeg har klipt ned står i samme potte som den siste som snart er klar med sine tre spisspaprika, så den har jeg jo fortsatt å vanne siden ikke alt var ferdig ennå. Så i går fikk jeg en liten overraskelse. Den ene jeg planten jeg har klipt ned har startet litt på nytt fra bunnen av? Et lite mirakel etter min mening.
Nå tror jeg riktignok ikke det vil bli noe av den fordi det er for lite dagslys til å kunne bli noe stort av den, men likevel – at den er så ivrig etter å leve at den starter fra bunn når jeg klipper den ned hadde jeg ikke forventet. Andre paprikaplanter jeg har klipt ned har ikke gjort det, men de har jeg heller ikke fortsatt å vanne – så kanskje det er det som er trikset?
Så nå er jeg usikker på hva jeg skal gjøre når jeg spiser opp de siste paprikaene på planten i den potten – fortsetter jeg å ta vare på den; vanne og se hva som skjer med det lille mirakelet? Hva ville du gjort?
For en liten stund siden satte jeg i gang et lite prosjekt på kjøkkenet – bare for å se om det var mulig. For øyeblikket går det kun bra med en av tre ting… Jeg puttet jord og frø i to hvite dingser. Den ene fikk frø av bladsalat – snakk om dårlig spiring (og de få som har spirt har enten på “hatten” fremdeles eller så har de kommet opp for å dø? “hatten” er forresten frøkapslen som de aldri har vokst fra).
Den andre sådde jeg to ting i: karse – som er alltid veldig effektivt til å spire og spinat – som spirte i grei fart (det var bare det med fortsettelsen…). Karsen spiser jeg ikke så mye av, men den er min fleipete måte å spise litt grønt hver dag… Spinaten kom opp, fikk sine to frøblad, og så virker de til å føle seg ferdige med jobben? Uansett, det var verdt et forsøk.
Vel, jeg regnet jo ikke med at det ville gå veldig bra, men det er alltid gøy med noen forsøk. Jeg får spise litt mer grønt hver dag så jeg får spist opp karsen og så kanskje vente til solsnu har vært så dagene blir lengre igjen (selv om det ikke føles sånn i begynnelsen). Det er uansett artig å teste ut nye ting for å finne ut av hvilke resultater som passer meg best.
En annen ting er at kjøkkenvinduet mitt er østvendt – og det hjelper nok heller ikke at bordet er lavere enn vinduskarmen – noe som ikke akkurat gjør det lysere. Kanskje neste test blir i det vestvendte stuevinduet?
Vi er midt i oktober, paprikaplantene er tatt inn for en stund siden og fargeendring er på gang! Jeg spiser ikke mest paprika, men litt er godt. Rød er favoritten så målet er jo at alle skal blir røde og fine.
Disse er snart klare til høsting og spising. Hjemmegrodd paprika har mye farge i seg så skjærefjøla blir alltid rød etterpå – godt det er mulig å vaske den 🙂
Den søte paprikaene begynner også å bli høsteklar, så plutselig blir det flere på en gang her – kos!
Den gule måtte stå på en krakk for å komme nærmere vinduet og få mest mulig lys. Hvorfor den er blitt gul aner jeg ikke da jeg tok frø fra rød paprika…Uansett, min mor fikk noen av de gule og de gule som er igjen gir jeg nok bort til kollegaene mine av den enkle grunn at jeg ikke er så glad i gul paprika. Da vil jeg heller at de kan spises av noen som setter pris på dem.
Selve plantene begynner å bli veldig slitne nå; jeg har hørt at paprikaplanter kan overvintres, men har ikke satt meg inn i det så det skjer nok ikke i år (kanskje neste år?). Det var uansett mye i hagen som ikke gikk som tenkt i år, så jeg er glad det i alle fall ble noe godt å spise. Selv om paprikaer tar veldig lang tid – har en plass så er det verdt det tenker jeg 🙂
Skulle ønske jeg kunne si jeg hadde bestemt meg for hus – det har jeg ikke (enda). Det jeg har bestemt meg for er hvilke planter som i alle fall må ut av huset – ikke fordi jeg ikke liker dem, men rett og slett fordi jeg ikke har plass. I forrige uke forsvant hele fem planter: to grønnrennere, to aloe vera og en ildtopp. De fikk en nytt hjem hos en kollega av meg. Likevel har jeg mange flere planter jeg ikke lenger har mulighet til å ta vare på fordi jeg vil kunne bruke spisestuebordet mitt igjen…
Denne gangen er det mer som må vekk: tre grønnrennere, en aloe vera, en ildtopp, en spragle (coleus – uvisst hvilken type, men denne har jeg tatt noen stiklinger av) og en jeg tror heter noe med draketre/drakepalme/noe palmegreier?. Den siste har jeg hatt i flere år og det begynner rett og slett å bli for stor for stedene jeg ønsker å ha den. Mitt håp akkurat nå er at mine foreldre ønsker seg nye planter – om de ikke skulle ønske seg alle må jeg finne en annen måte å bli kvitt de på…
Uansett så har jeg bestemt meg – disse plantene må ut av huset mitt. Det kan være at det snart er flere planter som må gå, men enn så lenge er det disse syv som må få nye hjem.
