Som nå voksen kvinne (i alle fall i alder), blir det nå en noe pussig uke for meg. Jeg er jo i flyttemodus – huset er solgt, jeg har ikke noe nytt sted å flytte, men tømmer huset så godt jeg kan om dagen.
Det pussige som jeg tror er første gangen som skjer i mitt liv (i alle fall som jeg kan huske), er at det ikke finnes en eneste levende plante i huset mitt. Når jeg var liten måtte min far bygge bredere vinduskarm til meg for å få plass til alle plantene jeg hadde på rommet mitt. Så at jeg nå skal leve en uke uten en eneste plante i huset føles, vel, jeg vet faktisk ikke helt for jeg har aldri gjort det før.
Natur, hage og kanskje spesielt grønne inneplanter er en del av meg.
Hvem skal jeg nå si “god morgen” og “god natt” til? Hvem skal jeg småprate med mens jeg vanner? (uten planter blir det riktignok ingenting å vann) Hvem skal jeg stelle med og studere for å se om de er i ferd med å få små barn? Hvem skal hjelpe meg med å holde luften i huset mitt frisk og fin?
Vil jeg klare å overleve en uke uten alle plantene mine? Ja, jeg har ikke noe valg (dessuten vet jeg hvor de er og at de mest sannsynlig har det veldig bra der de nå har midlertidig bosted). Likevel føles det pussig. Skjønt, det var i dag de dro, så det vil nok føles enda mer snålt når jeg står opp i morgen tidlig og ikke kan se alle de grønne klumpene rundt om i huset.
I fjor sådde jeg paprika. De grodde, fikk frukt jeg spiste og levde et greit nok liv (selv om de nok helst ville ønsket seg en større potte…).
Gjennom vinteren ble potten med paprikaene stående sammen med andre grønne inneplanter så jeg vannet den også automatisk. Når det nærmet seg våren tenkte jeg at jeg fikk vel endelig suse meg til å å kaste den, men da var det begynt å komme nye blader på den ene av plantene (de to andre var fullstendig døde).
Så nå har jeg en paprikaplante som i år er to-åring og den har endelig blitt klar med paprika nummer to av året.
Den jobber hardt med paprika nummer tre, men den har en litt mer pussig fasong og vil nok ta lang tid før den er klar. Om den klarer seg en vinter til å den litt for lille potten aner jeg ikke, men jeg vet heller ikke om det ville vært noen god ide å potte om nå som den er midt i vekstsesongen…
Hva tenker du? Burde jeg ta sjansen og potte om så den får større potte eller burde jeg bare la den være til den er ferdig med årets produksjon?
I fjor sådde jeg løvemunn i blomsterbedet – en nydelige blomst som også holder lenge om du klipper den av og setter den i en blomstervase. De kommer i mange farger og insektene elsker dem.
Løvemunnen jeg hadde for et par år siden kjøpte jeg. Den var mørk lilla og når den var avblomstret på høsten så tok jeg frø av den. I fjor sådde jeg en del av de frøene og den kom opp med flere ulike farger. Jeg sparte en del av de frøene også, men i år rakk jeg aldri å så noen.
Heldigvis er løvemunn en plante som vet hvordan den skal holde seg i livet. Like enkelt som å ta vare på frø er det å bare la de være. Riktignok ble de sådd veldig tett i år siden de gjorde det selv, så det er begrenset hvor mye som kommer (dessuten er det noe som spiser på dem…det hjelper ikke akkurat med groingen for å si det sånn…). Ringblomsten har også sådd noen av seg selv for å prøve å overleve.
Jeg flyttet et par av dem til et annet bed og der har de bedre plass og det er veldig tydelig at de liker livet bedre enn de som står supertett og dessuten blir spist på.
Når de plantes tett så ser det nesten ut som om den kommer med to ulike farger på samme plante, men det er to planter – en rosa og en dyp lilla ser det ut til å bli.
Jeg er veldig spent på hvor mørk den dype fargen er og det vil jeg finne ut av når den endelig slår ut i blomst.
Vel, egentlig så jeg starten på blomstene i går, men tok ikke bilde før i dag. Sånn blir det noen ganger – en får ikke gjort alt med en gang.
Margerter er noe jeg liker veldig godt (og er glad jeg slipper sukkerertene fra barndommen – de var jeg aldri så glad i…), og selv om det er gøy å gro ting omtrent uansett hva det er, er det noe spesielt med ting jeg liker å spise.
Hvor lang tid det vil ta før blomstene blir til store nok erter jeg kan spise? Litt usikker. I fjor tok det tre uker. Det kommer selvfølgelig litt ann på været også, men jeg har dermed et håp om å kunne momse i meg margerter i slutten av juli.
Folk gjør mye rart noen ganger – shopping for eksempel.
Å dra på handletur er ikke noe jeg gjør mest av, men ingen regel uten unntak. Så i dag var jeg i sentrum for å se om jeg kunne finne den stråhatten på Lindex jeg har nevnt før. Å se ut som en vandrende (eller, mer sittende ute i sola på terrassen) ølreklame er ikke noe jeg egentlig ønsker (spesielt ikke når jeg ikke engang liker akkurat den øl’en så godt…).
Fant jeg hatten? Nei. Fant den ansatte hatten? Nei. Måtte jeg gå derfra uten å ha kjøpt hatt? Ja, dessverre.
Heldigvis er det flere butikker i sentrum. Jeg hadde flaks og fant en hatt jeg likte på Hennes & Mauritz – så den kjøpte jeg. Følte at jeg ble skikkelig dame med den når jeg hadde på meg kjole, så satser på at jeg liker den når jeg sitter ute i sola også (om enn mindre damete…). At det var ekstra flaks at den bare var en hundrelapp ble jeg fornøyd med.
Fikk også kjøpt med meg en bukett roser og et par liljer for å pynte opp litt hjemme. Det er absolutt en sjeldenhet at jeg kjøper blomster til meg selv, men noen ganger er det hyggelig å pynte opp litt (hm, ord jeg ikke var sikker på om jeg kom til å si, men vi er alle stadig i endring).
Ellers i dag har det vært en varm dag. Nå skal jeg straks spise litt middag og så får jeg se hva resten av kvelden bringer.
Det er sol, sommer og varmt om dagen. Gresset er ikke grønt på noen side av gjerdet for alt er tørket så det er gult og brunt.
Blomsterbedene vanner jeg hver dag, så den ene busken har nå en pussig utforming… Siden som er mot blomsterbedet ser frisk og fin ut. Den andre halvdelen av busken er tørr og henger på alle bladhodene som finnes (og noen av dem har ikke engang klart å springe ut fordi det er så tørt…).
Kanskje jeg burde vanne litt nærmere busken også så den ikke ser så delt ut?
Heldigvis er det noe som ser frisk og fint ut som sagt.
Jeg fikk litt hjelp i dag da min mor vasket vinduene mine. Behovet var der – både for rene vinduer og for litt regn. Det slo nemlig ikke feil denne gangen heller – når min mor var ferdig med å vaske alle vinduene kom det en liten regnskur (den kunne gjerne vært større og vart mye lenger riktignok).
Ellers om dagen smelter jeg og det blir dermed lite som skjer her inne… Gi meg et par regnværsdager så blir det mer liv her igjen 🙂
Riktignok er det ikke akkurat lik størrelse på alle reddikene jeg har høstet, men jeg innså at jeg ville ha nye ting i plantekassen min.
Ifølge frøposen skulle reddikene ta 35 dager, og siden de har vært i jorda i 44 dager tenkte jeg at det burde holde. Det har vært varmt den siste tiden, men jeg har vannet trofast hver eneste dag. Så hvorfor de er bittesmå har jeg ingen god forklaring på.
Gresset må av. Jorden skal vaskes bort. Så kan de tilberedes. Skjønt, hvordan de skal tilberedes lurer jeg like mye på i år som jeg gjorde i fjor.
Om jeg tester ut litt hvert år så kanskje jeg etterhvert begynner å like reddiker? Den teknikken har tross alt fungert på flere andre ting tidliger, så det burde gå greit her også.
Tilberedningen kan sikkert foregå på flere måter: rå, stekt, bakt, kokt? Jeg får teste ut flere varianter så jeg finner ut hva som passer meg best. På den annen side – jeg har ikke så mye å teste med…
Ellers i dag blir det å rydde, vaske, kanskje litt hagearbeid i varmen (med mindre jeg smelter?) – bortsett fra å klippe grasset siden det er søndag (min gressklipper har bensinmotor og bråker litt…), alltid litt håndarbeid og smøre meg med solkrem sikkert mange ganger.
Håper du har en fin søndag og er ute i frisk luft 🙂
Forrige søndag testet jeg noe nytt – jeg sådde frø i eggkartong. Helt siden da har jeg dusjet jorden litt flere ganger hver dag fordi jeg ville ikke at det skulle tørke ut.
I utgangspunktet en god ide, men nå er det slutt på det. Det er så mye mugg (jeg tror i alle fall at det er det det er) at nå holder det. Så i dag må jeg potte om de småtassen som har spirt selv om de ikke har fått sine første ordentlige blader.
Dessuten begynner eggkartongen å selvkompostere? Den brytes i alle fall ned så det blir enkelt å bryte den fra hverandre.
Frøene har spirt litt pø om pø, men i det minste har fem av seks ulike typer frø spirt.
Blobelia er den eneste som ikke har spirt, så mulig jeg gir opp den for denne gangen.
Blomkarsen var tregere enn jeg forventet – de brukte hele ti dager på å spire.
Kamillen spirte greit fra 2. juni – så de brukte bare seks dager på å poppe hodet opp av jorden.
Løvemunnen tok noe lenger tid – de startet å stikke hodet opp av jorden 5. juni. Med andre ord brukte de ni dager på å starte.
Ringblomsten satt fast i frøet sitt så den hadde behov for litt hjelp, men den spirte også 5. juni.
Sommerastersen gjorde som de to foregående – poppet hodet opp av jorden 5. juni de også.
Med andre ord er ni dager på kjøkkenet den store vinner. Nå må jeg bare potte de opp selv om jeg syns de er litt i minste laget for det.
Hvorfor jeg tester ut dette? Vel, jeg hadde ikke gjort det før og dessuten har jeg snegler i hagen som liker å spise ting. Så jeg tenkte at om jeg lar plantene bli små planter før jeg setter de ut så håper jeg at de har større overlevelsesmuligheter…
Sukkererter var jeg aldri særlig glad i da jeg var liten – belgene var ikke akkurat favoritten for å si det sånn. Heldigvis er utvalget stort av ting som vokser og gror.
Margerter for eksempel. Mine har spirt (bortsett fra den ene – tror jeg må putte nedi et nytt frø…).
Tre av fire margerter har spirt. På pakken står det at de ikke trenger støtte, men jeg har grodd disse før og jeg syns de trenger litt støtte – så jeg sådde en solsikke i midten av potta som også er på vei opp.
Den lille ekstra spiren bakerst er jeg litt usikker på hva er – enten så er det ugress eller så er det en tagetes (fløyelsblomst). Tagetesene hadde jeg en del av i fjor og de frøsår seg villig. Så jeg tenkte jeg skulle la spiren stå og se om jeg har gjettet riktig.
Nye muligheter for å så frø og se på alt som vokser og gror er det uansett så jeg håper du får en dag med godt vær!
Planter er noe jeg har hatt mye av hele livet. Det er en vedvarende besettelse jeg håper aldri går over (sannsynligheten er minimal…).
Mange har dødd, mange har formert seg til nye planter – enten som stiklinger eller jeg har tatt avleggere. Oftest er det ikke mest variasjon, men heller flere av samme. Det er helt greit for min del. Så lenge jeg har grønne planter (og noen med blomster innimellom) er det det viktigste for min helse.
For tiden er ikke utvalget mest variert, men jeg har mange ildtopper, grønnrennere og striperennere. Tykkblad/pengeurt har jeg også. Et par klementinplanter (sådd fra frø fra butikkklementin). Svigermors tunge. En fredslilje jeg lurer på om jeg må potte om, men har også hørt at de kan bli veldig fornærmet. En calla, en orkide og en spragle av noe slag. Jeg er glad i dem alle sammen.
Den mest fantastiske planten jeg har er likevel en jeg også har flere av: aloe vera. Hvilken type aloe vera det er aner jeg ikke, men for min del spiller det heller ingen rolle. De jeg har er kanskje ikke alltid de peneste å se på, men det er heller ikke derfor de er fantastiske.
I går fikk jeg endelig plantet ferdig plantene jeg hadde kjøpt mens jeg unngikk å bli angrepet av nabomåken (fru måke sitter på nabotaket og passer aggressivt på sine tre små som tusler rundt). Jeg antar det var da det skjedde. Dere skal slippe å få se bilde av det, men den ene leggen min klør noe helt infernalskt fordi jeg ble enten bitt eller stukket av noe flere steder. Siden jeg var litt tørr på beina tenkte jeg først at jeg bare kan smøre med litt hudkrem så blir det bedre – vel, det hjalp ikke.
Så da gjorde jeg som jeg ofte gjør. Jeg brøyt av en liten del av et blad på aloe vera planten og smurte saften på stedene jeg var blitt bitt/stukket. Umiddelbar lindring og klø-følelsen forsvant og har ikke kommet tilbake. Derfor regner jeg aloe vera som den mest fantastiske planten jeg har selv om den ikke er like dekorativ som en del av de andre.
Det er ikke utseendet det kommer ann på alltid, noen ganger må en bare finne det som passer best til sitt bruk 🪴
