Jeg vet ikke hva det er, og de ser ikke ut til å plages veldig med det, men jeg tror det er noe sykdom av noe slag på noen av ildtoppene mine? Hva det er vet jeg ikke, men det ser ikke så pent ut. Det er som det er blitt integrert et sølvaktig belegg på noen av bladene, men jeg kan ikke skrape det av. Jeg har ikke sett noen dyr heller. Hadde det vært tydelig dyr jeg kunne tatt livet av hadde det vært en ting, men dette? Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre med det, men det ser jo ikke ut som plantene lider. Ildtopper har jeg hatt mange ganger, men jeg kan ikke huske at de har fått sølv på bladene før.
Heldigvis er det enkelt å skaffe seg nye; bare kutte av en liten grein som jeg stapper i jord så den kan rote seg og lage ny plante. Det er sånn jeg har hatt ildtopp de siste tre og et halvt år… Når de begynner å bli litt strantete eller ser litt slitne ut, bare kutter jeg av noen greiner og lager nye planter.
Jeg husker ikke når jeg sådde frøene fra en klementin jeg hadde spist, men det begynner å bli lenge siden. To av frøene kom opp, men de har vokst veldig ulikt. Den som nå er størst startet først, tok seg en lang og god pause mens den andre vokste, og mens den andre nå ser ut til å ha en pause har den første skutt fart igjen. Den andre (lille, på høyre siden) har dessuten tydelige problemer – den gulner litt i bladene og jeg vet dessverre ikke hvorfor. Kanskje de rett og slett mangler næring? Eller kanskje de ønsker å flytte fra hverandre (så de får hver sin potte og får bedre plass til røttene sine)?
Jeg tenker jeg får vente til det er litt mer vår ute så det blir mer lys før jeg potter de om. Mange planter sturer litt etter å bli omplassert, men så lenge de får god omsorg en liten stund etterpå pleier de fleste å ta seg opp igjen. Så det blir det jeg satser på med disse. At de kanskje får litt sjokk ved omplassering før de trives med livet igjen. Det vil i alle fall være håpet. En fordel med disse klementintreene mine er jo at de er små – de tar liten plass, men de er jo så søte 🙂
Jeg tror jorden jeg har sådd paprikafrø i er litt i tyngste laget for noen av dem… I alle fall for den ene. Hodet kom aldri opp av jorden – så det ble aldri et bladpar på toppen. Så den pines sakte til døden. Heldigvis har det kommet opp en paprika som ser ut til å ha det fint. Det er også flere andre som er i ferd med å starte, men jeg tror et par flere har litt utfordringer med å få hodet opp av jorda. Det er tydeligvis litt tungt, men da har jeg allerede lært noe i år! Når jeg sår frø burde jeg ikke ha for tung og kompakt jord. Kanskje ikke så rart egentlig, de er jo ikke så store og sterke i det de spirer.
Jeg er så til de grader plantemamma noen ganger. Hver gang en av plantene mine formerer seg på noen måte blir jeg litt ekstra fornøyd. Jeg tar det nemlig som et tegn på at de trives godt. Så vidt jeg vet heter denne planten “Bajonettplante”, også kalt “Svigermors tunge” (men det kan jo være at jeg tar feil – jeg har ikke formell planteutdanning – hvor tar man det og kan jeg gjøre det?). De er nøysomme planter som får vann en sjelden gang og holder seg helt fantastisk.
Mine har ikke så lange blader, så de holder seg små og håndterlige. De lyser opp med sitt grønne vesen, og tåler det meste (noe de ofte er nødt til når de bor hos meg). Noe annet jeg syns er en fordel er at de vokser sakte – jeg har noen grønnrennere som vokser veldig raskt og de får mange barn så det blir så mye av dem. Bajonettplantene derimot, er enkle å dekorere huset med. Dessuten er det litt ekstra stas når de får barn fordi det skjer såpass sjeldent.
En liten oppdatering på ting jeg har sådd: løvemunn, stemorsblomst og paprika. Dessverre har ikke alt overlevd, men noen steder spirte mer enn jeg trodde. Resultatet er likevel at ikke alle overlever – også fordi det ble litt fullt så jeg måtte ta livet av noen av dem. Likevel – der det er liv er det håp. Som i vinduskarmen hos meg – bare se på videoen.
Det viktig å teste ut nye ting – å starte fra bunn og innse at når du starter kan du ingenting og er (mest sannsynlig) skikkelig dårlig på det du prøver på. Når du har gjort det en stund ser du fremgang, du vet du blir bedre – at du kan mer og at du får til mer enn du gjorde i starten. Jeg føler ofte at det er mye fokus på at en skal være god på alt mulig, men det er jo ikke realiteten når du starter med noe nytt.
Hobbyer jeg tester ut i år er faktisk fortsettelser av noe jeg har gjort en stund. Så selv om jeg teknisk sett ikke er helt nybegynner er det utrolig mye jeg ikke kan og vet så læringskurven er tidvis ganske bratt likevel. Hobbyene jeg fortsetter å teste ut er å gro grønnsaker, lage YouTubevideoer og å ta bilder (ja, de to siste gjør at jeg må bli bedre kjent med kameraet mitt – det tar tid).
For nesten to uker siden sådde jeg de første frøene i år. Nå er det i ferd med å skje noe. Eller, både stemorsblomstene og løvemunn kom opp for flere dager siden. De strekker seg etter lyset så godt de bare kan, så jeg tror nok plantene kommer til å bli ganske skeive… Vel, jeg får snu de rundt innimellom så det ikke blir for ille.
Paprikaen derimot, tar som vanlig litt lenger tid. Likevel, den ene har startet – de andre lar vente på seg. At det tar tid med paprika er noe jeg er klar over, så jeg forventer aldri at det skjer noe før etter minst to uker.
Det er en stund til jeg kan starte noe mer så vidt jeg vet, men det føltes godt å kunne starte med noe i alle fall. Hva det neste blir (og når det blir) er jeg foreløpig ikke sikker på, men det er definitivt mer som skal i gang etterhvert!
De siste dagen har det plutselig kommet mange småfluer/bananfluer i stuen min. Dette er helt nytt for min del. Jeg er vant til at det dukker opp en liten flue en gang i blant – jeg har tross alt mange planter og det har ofte en sammenheng. Nå derimot, nå er det plutselig mange. Hva skjer?
Jeg dro til Biltema for å kjøpe en tipakning med klisterfeller i håp om å få bukt med mitt nye problem. Uheldigvis for meg var de utsolgt, så jeg kjøpte noe annet. Fluefanger – en lang strimmel med klister til å henge opp. Den fanget en del fluer, men jeg innså at planten som var skylden ikke var kvitt problemet. Håper Biltema får inn klisterfellene igjen snart. Frem til da er det bare å krysse fingrene og håpe at det virker. Eller, planten i midten av bildet som ser ut til å være “synderen” har nå flyttet ut i kulden – noe jeg tviler på at den vil overleve, men det tar forhåpentligvis livet av fluene!
Jeg har ikke lyst til å risikere å drikke noen av småfluene – det var tross alt en som nettopp druknet i tekoppen min. Æsj og yikes! Vel, ønsk meg lykke til og så håper jeg aldri noen av oss blir utsatt for dette igjen….
Ildtoppene mine, som kun har vært grønne i omtrent ett år (tror jeg i alle fall), har endelig startet litt. Det er færre knopper enn vanlig – hvorfor aner jeg ikke (har du noen gode forslag til hvorfor?). Så nå blir det farge på noen av de grønne plantene mine. At jeg har blomstrende planter er sjeldent; av en eller annen grunn sliter jeg med å holde liv i blomster inne. Grønne planter inne og blomster og andre vekster ute – ikke noe problem.
Hva forskjellen er vet jeg ikke, men noe må det jo være? På den annen side så blir jeg ekstra fornøyd når noen av plantene mine inne faktisk blomstrer. Eller, ikke så glad når spraglen/coleussen blomstrer – den søpler så fælt med blomstene sine. Ildtopper derimot, holder blomstene lenge når de først kommer, er yndige og små og gir god farge der de er.
– sier jeg som ikke er så glad i å handle. Bortsett fra gøye ting selvfølgelig. Sånn som nå: jeg “måtte” ha noen nye frø. Godt mulig jeg kunne klart meg med det jeg har – som jeg ikke har plass til å så engang, men det var ting jeg ikke hadde frø til. Gulrøtter og basilikum var målet; jeg spiser mye gulrøtter og har dessuten funnet ut at basilikum passer perfekt på fisk.
“Dessverre” klarte jeg ikke helt å styre meg, så det ble med noen flere frøposer hjem. På den positive siden: det var 5 for 4 – det vil si at jeg kunne velge meg fem pakker, betale for fire av dem og få den billigste gratis. Jeg kunne jo ikke la den sjansen gå fra meg kunne jeg?
Jeg ønsket meg litt mer blomster (som om jeg ikke har frø nok…) så da ble det både kornblomst og kamille. Kamille har jeg to mål med: variasjon av blomster, men også prøve å tørke og lage te av den – det har jeg ikke gjort før så det blir spennende. Spinat er ikke noe jeg spiser mest av, men fordelen med å så den typen ting selv er at jeg velger hvor mye jeg sår. En annen fordel med spinat er at den kan tilberedes på mange ulike måter (rå, stekt, gratinert og smørdampet); i tillegg til å inneholde mye som er godt for kroppen (jern, betakaroten, vitamin c og kalium). Jeg kunne sikkert valgt andre spiselige ting, men jeg tror ikke spinaten tar mest plass (noe som er bra for jeg har ikke mest plass å boltre meg på i kjøkkenhagen) – dessuten skal den bare ta 60 dager før den er klar!
