Jeg tror jorden jeg har sådd paprikafrø i er litt i tyngste laget for noen av dem… I alle fall for den ene. Hodet kom aldri opp av jorden – så det ble aldri et bladpar på toppen. Så den pines sakte til døden. Heldigvis har det kommet opp en paprika som ser ut til å ha det fint. Det er også flere andre som er i ferd med å starte, men jeg tror et par flere har litt utfordringer med å få hodet opp av jorda. Det er tydeligvis litt tungt, men da har jeg allerede lært noe i år! Når jeg sår frø burde jeg ikke ha for tung og kompakt jord. Kanskje ikke så rart egentlig, de er jo ikke så store og sterke i det de spirer.
Det viktig å teste ut nye ting – å starte fra bunn og innse at når du starter kan du ingenting og er (mest sannsynlig) skikkelig dårlig på det du prøver på. Når du har gjort det en stund ser du fremgang, du vet du blir bedre – at du kan mer og at du får til mer enn du gjorde i starten. Jeg føler ofte at det er mye fokus på at en skal være god på alt mulig, men det er jo ikke realiteten når du starter med noe nytt.
Hobbyer jeg tester ut i år er faktisk fortsettelser av noe jeg har gjort en stund. Så selv om jeg teknisk sett ikke er helt nybegynner er det utrolig mye jeg ikke kan og vet så læringskurven er tidvis ganske bratt likevel. Hobbyene jeg fortsetter å teste ut er å gro grønnsaker, lage YouTubevideoer og å ta bilder (ja, de to siste gjør at jeg må bli bedre kjent med kameraet mitt – det tar tid).
For nesten to uker siden sådde jeg de første frøene i år. Nå er det i ferd med å skje noe. Eller, både stemorsblomstene og løvemunn kom opp for flere dager siden. De strekker seg etter lyset så godt de bare kan, så jeg tror nok plantene kommer til å bli ganske skeive… Vel, jeg får snu de rundt innimellom så det ikke blir for ille.
Paprikaen derimot, tar som vanlig litt lenger tid. Likevel, den ene har startet – de andre lar vente på seg. At det tar tid med paprika er noe jeg er klar over, så jeg forventer aldri at det skjer noe før etter minst to uker.
Det er en stund til jeg kan starte noe mer så vidt jeg vet, men det føltes godt å kunne starte med noe i alle fall. Hva det neste blir (og når det blir) er jeg foreløpig ikke sikker på, men det er definitivt mer som skal i gang etterhvert!
Vet ikke om jeg egentlig vil kalle meg husmor – jeg er ikke mor, men jeg har et hus, så usikker på om det teller. Uansett, dagens syssel er brødbaking. Jeg spiser ikke mest brød, men foretrekker hjemmebakt. Når jeg var liten føltes det litt som luksus med kjøpebrød fordi vi alltid spiste hjemmebakt, nå derimot, foretrekker jeg hjemmebakt brød. Grunnen er enkelt: jeg vet hva som er i det og det metter mye bedre enn kjøpebrød. Eneste ulempe er at det tar lang tid.
Deigen skal heve, brødene skal heve, brødene må stekes og så må de avkjøles til slutt. Så det blir en del timer ut av det. På den annen side er det overraskende lite jobb med det egentlig. Å lage deigen tar ikke lange tiden, ei heller å bake ut brødene. Så selve jobbingen er enkel og lite, men totalen er mye tid. Noe som er helt greit fordi det er lett å gjøre alt mulig annet innimellom. Avslutningen er jo alltid best: nybakt brød som fremdeles er lunkent, gjerne med brunost og syltetøy på. Ganske perfekt kombinasjon etter min mening. Jeg deler alltid brødene i to før de legges i fryseren, eller, et halvt brød lar jeg være oppe – jeg skal jo tross alt spise litt også.
– sier jeg som ikke er så glad i å handle. Bortsett fra gøye ting selvfølgelig. Sånn som nå: jeg “måtte” ha noen nye frø. Godt mulig jeg kunne klart meg med det jeg har – som jeg ikke har plass til å så engang, men det var ting jeg ikke hadde frø til. Gulrøtter og basilikum var målet; jeg spiser mye gulrøtter og har dessuten funnet ut at basilikum passer perfekt på fisk.
“Dessverre” klarte jeg ikke helt å styre meg, så det ble med noen flere frøposer hjem. På den positive siden: det var 5 for 4 – det vil si at jeg kunne velge meg fem pakker, betale for fire av dem og få den billigste gratis. Jeg kunne jo ikke la den sjansen gå fra meg kunne jeg?
Jeg ønsket meg litt mer blomster (som om jeg ikke har frø nok…) så da ble det både kornblomst og kamille. Kamille har jeg to mål med: variasjon av blomster, men også prøve å tørke og lage te av den – det har jeg ikke gjort før så det blir spennende. Spinat er ikke noe jeg spiser mest av, men fordelen med å så den typen ting selv er at jeg velger hvor mye jeg sår. En annen fordel med spinat er at den kan tilberedes på mange ulike måter (rå, stekt, gratinert og smørdampet); i tillegg til å inneholde mye som er godt for kroppen (jern, betakaroten, vitamin c og kalium). Jeg kunne sikkert valgt andre spiselige ting, men jeg tror ikke spinaten tar mest plass (noe som er bra for jeg har ikke mest plass å boltre meg på i kjøkkenhagen) – dessuten skal den bare ta 60 dager før den er klar!
I går startet jeg endelig å så de første frøene av året. Stemorsblomst, løvemunn og paprika. Om det er riktig å så de tingene nå er jeg noe usikker på, men det er frø jeg har samlet selv så jeg har ingen instruksjoner på de. Heldigvis finnes internett så jeg har lett litt rundt. Paprikaen kunne nok kanskje ventet et par uker, men de to typene blomster skal være greie å starte allerede. Så nå er det bare å vente.
Lagde en liten video om det, så har du lyst til å se en noe kaotisk video hvor jeg sår frø er det bare å titte i vei (gjerne like videoen og abonnere på kanalen min også om du liker den typen ting).
Det er mange ting vi bruker penger på, så det er mange steder vi kan spare penger. Når jeg sier “ikke spar penger på mat” betyr ikke det at du skal bruke masse og dermed sløse masse. Heller være litt fornuftig. La være å kjøpe godteri og brus til alle dager, men la det være mer spesielt så du gleder deg mer til det (eks. lørdagsgodt). Det gjelder mange ting i matveien. Sjekk hva du har i skuffer og skap og lag deg en plan. Hva skal du spise til ulike måltider så du faktisk spiser opp maten du kjøper fremfor å måtte kaste mye mat? Det er godt for lommeboka, naturen og klimaet. Kjøp sunn og god mat. Det er tross alt viktig å spise ikke bare nok mat, men næringsrik mat. Underernæring er kanskje ikke så vanlig, men hva med feilernæring?
Selv har jeg lagt til mer grønnsaker, generell variasjon og rødt kjøtt i kosten min – noe som også har hjulpet meg så jeg ikke sliter med jern og vitaminmangel. Et i overkant ensidig kosthold er “tydeligvis” ikke så sunt i lengden… Dette gjør at jeg bruker noe mer penger på mat enn jeg har gjort før (kjøtt er dyrere enn spaghetti), men jeg er også mer i balanse når det gjelder næring.
Kanskje du kan kjøpe litt mindre av søtsakene og heller kjøpe litt mer grønnsaker og kjøtt? (rene kjøttstykker fremfor pølser – ja, det er dyrere, men målet er jo ikke å spise det hver dag) Utfordre deg selv: kan du lage nye kombinasjoner så du spiser variert, men likevel klarer å spise opp maten du har kjøpt? Om du har testet noe nytt du virkelig ikke liker å spise og vurderer å kaste det som er igjen i boksen/flasken eller lignende – gjør som meg: gi det til noen andre – kanskje de liker det? (mine foreldre har blitt “utsatt” for dette flere ganger – med varierende hell) Noen ganger kan et variert kosthold kanskje koste noe mer, men om du holder kroppen sunnere så kan du være du har igjen for det helsemessig.
Forkultivering av frø – jeg er i startgropa! I utgangspunktet har jeg ikke noe sted som er spesielt egnet for forkultivering av frø – kanskje spesielt ikke for å styre med jord fordi det blir så mye søl av det. Jeg har i det minste en stor dings jeg kan jobbe i for å minske sølet. Før det hele starter måtte jeg jo ta inn jord så jeg hadde noe å så i. Det har vært litt mildere noen dager nå så jorden var ikke helt frossen, men den var litt i kaldeste laget til at jeg orker å ha fingrene i den for lenge av gangen.
I det minste har jeg tatt jorden inn så den blir mer behagelig temperatur å jobbe med. Frø har jeg allerede. Fant også noe å ha det i – man tar hva man har for å si det sånn. Så hva er det jeg planlegger å starte med? Vel, det har jeg fundert på en stund (skrev noe her), men nå tror jeg at jeg har bestemt meg. Paprika tar lang tid – det gjør tomater også, men jeg er ikke sikker på om jeg skal ha tomater i år. Tomater tar mye plass og jeg er ikke så glad i tomater. Paprika derimot, tar også litt plass, men det liker jeg veldig godt. Andre ting jeg tror tar lang tid er løvemunn og stemorsblomst. De to har jeg ingen instrukser for så det blir spennende. Løvemunn og stemorsblomst kjøpte jeg i fjor og hadde ute om sommeren og når de var avblomster samlet jeg frø. Om frøene vil spire og hvor lang tid de vil ta aner jeg ingenting om; ei heller når de egentlig skal sås.
Til jul i fjor fikk jeg en dings som het Click & Grow. En søt liten sak med tre vekstlys og plass til tre bittesmå planter. På onsdagen som var (altså tre dager siden), fyllte jeg den opp igjen med jord.
En ble sådd med karse – de er spirevillige og gror fort, så der kom det opp dagen etterpå. Den neste fikk et par salatfrø – de bruker litt lenger tid på å spire, så der er det foreløpig ingenting.
Den tredje puttet jeg tre reddikfrø i – bare for å se om det var mulig. Innser nå at jeg kanskje bare burde puttet ett reddikfrø i, for de var spirevillige og effektive. Det vil ikke være plass til at alle tre skal kunne vokse til full størrelse, men det er gøy å se at alle spirte – og at det bare tok tre dager før jeg kunne se en god start. Dessuten, reddiker er ikke en favoritt hos meg, men det er gøy å gro ting så hvorfor ikke? Plusset er jo at de er spiselig, og siden det blir så lite skal jeg alltid klare å få brukt de til noe.
Jeg har drukket melk til frokost omtrent hele livet, men den siste tiden har det gitt meg dårlig samvittighet. Det høres kanskje pussig ut, så jeg vil fortelle hvorfor.
Lenge har jeg kjøpt Qmelk fordi den er noen ører billigere enn Tinemelk og smaken er så lik at jeg ikke tenker det er noen forskjell. Qmelk har den siste tiden hatt en quiz på kartongene sine – noe jeg i utgangspunktet liker. Utfordringen er at den gir meg dårlig samvittighet (quizen altså). Det er en matredderquiz.
Målet er sikkert å få meg til å tenke over hva og hvordan jeg handler så jeg kaster minst mulig mat – noe som absolutt er en fantastisk ide. Likevel; for meg blir det for mye “pekefinger”. Jeg har alltid gjort så godt jeg har kunnet for å kaste minst mulig mat, men noen ganger er det vanskelig. Å spise variert som eneboende gjør at noen ganger blir mat dårlig før jeg rekker å spise det opp. Andre ganger har jeg vært veldig sliten eller hatt dårlig mental helse, noe som også kan være utfordrende for matveien. Kanskje det er derfor jeg får dårlig samvittighet? Selv om jeg føler jeg stort sett gjør så godt jeg kan, har det vært tider jeg ikke har vært like flink. At jeg i noen tilfeller kaster mer mat enn nødvendig.
Vel, jeg gjør i det minste så godt jeg kan og vi kan alle feile litt her og der til tider. Når jeg får meg småbruk (må bare samle nok penger – og finne noe jeg har lyst på) vil jeg ha griser og de kan jo spise noe av matavfallet jeg alltid har: potetskrell, den grove stilken på brokkolien, belgene på margertene jeg grodde i sommer (jeg spiser ertene, men ikke belgene i de tilfellene) og andre lignende ting. Så kanskje jeg skal prøve å unngå den dårlige samvittigheten og heller fokusere på at jeg stort sett gjør så godt jeg kan.
