For det første forventet jeg rød paprika – ikke oransje. Greit nok, jeg kan spise oransje paprika selv om jeg foretrekker rød (men paprikaen jeg tok frøene fra var rød og alle de andre har så langt blitt røde…). Når jeg plukket disse derimot… den første var grei, den andre derimot… Hva skjedde med at den vokste nesten innover og ikke utover som en vanlig paprika…da ble det jo mye mindre paprika?
Jeg føler meg lurt – ikke fordi paprikaen var liten (det forventet jeg), men at den vokste innover? Sånt skjer noen ganger når en gror litt av egen mat – den ser ikke så “perfekt” ut som i matbutikken – helt greit – tross alt spiser jeg maten for smaken – ikke om utseendet er perfekt. Det med perfekt utseende gjelder all mat egentlig – en paprika som gror litt innover, en veldig buet agurk, en gulrot med pussig fasong, en kake som faller ned på midten selv om den er gjennomstekt som den skal – så lenge smaken er god ser jeg ingen problemer. Hvor det blir av alle grønnsakene med pussig fasong lurer jeg litt på – hva gjør bonden med de? Hvorfor kommer de ikke til butikk? Kan vi gjøre noe for at de “pussige” grønnsakene kan komme til butikken og bli solgt på vanlig måte? Det er jo ikke som om de ikke kan spises…
Jeg liker hjemmegrodd paprika – den smaker bedre enn den en kjøper i butikken etter min mening. Så jeg har ventet og ventet og ventet fordi det tar utrolig lang tid før paprikaen skifter farge fra grønn (som er kart) til rød (som er ferdig). Frøene tok jeg fra en paprika som var rød, så overraskelsen var ganske stor når det viser seg at noen av de blir oransje? Hva skjedde der lissom?
Paprikaene som var på naboplanten ble røde og jeg har ikke hatt noe andre i nærheten som skulle tilsi at de helt plutselig skulle endre farge til oransje. Vel, da får jeg to oransje paprikaer denne gangen – og jeg blir også nysgjerrig på hvilke farge de andre vil endres til. Det er nemlig en god del paprika som har vært grønne en stund nå og hvor jeg venter på fargeskiftingsmirakelet (det virker i alle fall som et lite mirakel).
Noe annet jeg lurer på om dagen er når jeg blir nødt til å ta paprikaplantene inn om nettene – det begynner tross alt å bli kjøligere nå – spesielt om natten. Skjønt, hvor mye kjøligere er jeg ikke sikker på (jeg husker aldri å sjekke…). Til en viss grad begynner plantene å se litt slitne ut – stadig flere blader blir litt gulaktige og faller av, så hvor lenge plantene vil vare begynner å bli usikkert. På den annen side har jeg hørt at det er mulig å overvintre paprikaplanter – kanskje jeg skal teste det?
Er det noe jeg har ventet på lenge, så er det at paprikaene jeg gror skal bli rød. Jeg vet at det er fullt mulig å spise de mens de er grønne, men jeg foretrekker røde paprika – så hagen lærer meg tålmodighet…eller, den prøver i alle fall? Det er blitt en liten stund siden forrige gang, men nå er det endelig en ny video ute hvor jeg viser frem hagen min – både bra og dårlig…
Jeg håper du har hatt en fin helg og at du avslutter den på en måte du koser deg med!
Paprikaen min er grønn og har vært det en liten stund – mon tro når den begynner å endre farge?
Jeg har filmet hagen min på morgenen i dag og under her er videoen om du har lyst til å se. Det er også mulig å abonnere på YouTube-kanalen min om du ønsker å høre fortsettelsen om både paprika, tomater, blomster og snegler…
Jeg er glad i skogturer, blåbær, hjemmelagd mat og syltetøy – så å lage eget blåbærsyltetøy er noe som passer meg ypperlig. Det eneste jeg ikke er like glad i er å rense bærene etter at de er plukket – det tar himla lang tid! Uansett, nå er det (endelig) gjort – jeg har kokt årets første blåbærsyltetøy. Dette er bare en liten del av det jeg plukket; resten renset jeg hjemme hos mine foreldre og min mor var så elskverdig at hun kokte det for meg (så det er foreløpig hos dem – ikke hos meg). Totalt sett tror jeg det ble tre store glass og fire små. Noe som absolutt ikke vil være nok blåbærsyltetøy frem til neste sesong… Så det må bli flere blåbærturer på meg – og påfølgende bærrensing og koking av syltetøy.
Glasset det er lite i vil nok ikke holde seg så godt fordi det er mye luft der. Glasset som er fullt burde holde seg en stund (såfremt jeg klarte å gjøre alt som jeg skulle…). Jeg steriliserte glassene i stekeovnen og tørket av kantene når jeg hadde fyllt dem før jeg satte på lokket. Nå håper jeg bare at det holder så det ikke blir mugg på de. Tross alt er ikke dette det jeg har gjort mest av, men øvelse gjør mester sies det så jeg håper det er sant. Må få suset meg på butikken i morgen for jeg er tom for brød – må jo få smakt på syltetøyet…
Å gå tur i skogen i går med mine foreldre og plukke blåbær var hyggelig – frem til regnet kom i alle fall – da ble det litt mer stress… Jeg tror vi plukket i rundt en time, men hvor mye vi plukket totalt sett aner jeg ikke. Mens min mor lagde middag, renset min far og jeg bær. De bærene jeg renset hos mine foreldre lot jeg bli igjen der og i dag vet jeg at min mor har kokt syltetøy av dem for meg – jeg føler meg heldig!
Disse renset jeg i dag for det ble så sent i går. Å rense blåbær er en veldig tidkrevende jobb! Jeg brukte litt over en time i dag på å rense disse bærene – og det er “bare” nesten 600 gram… Med andre ord det vil ikke bli mest syltetøy, men det blir i alle fall noe. At det tar så lang tid å rense bær var noe jeg tror jeg hadde fortrengt – sikkert også fordi plukking, sylting og spising er mer fornøyelige aspekter ved blåbærsyltetøy. Nå er det i det minste gjort.
Skjønt – jeg har lyst på mer syltetøy, så det blir nok mer rensing av bær. Først må jeg plukke de riktignok så da må det holde opp å regne…Jeg håper dermed på oppholdsvær snart – gjerne også sol så det tørker opp litt før jeg tusler ut i skogen for å plukke mer blåbær.
Dette har jeg ventet på helt siden i fjor! Årets første margerter var endelig klare til høsting. Riktignok bare tre belger foreløpig, men det er flere på plantene (heldigvis) som etterhvert vil bli klare. Margerter er erter hvor en åpner belgene og bare spiser ertene inni. Sukkererter er ertene hvor du spiser alt – både belg og erter. Sånn sett får en vel mer tilbake ved å gro sukkererter siden du spiser mer på en måte, men jeg er ikke så glad i belgene uansett så jeg foretrekker margerter.
Når jeg får større plass skal jeg ha så mye margerter at jeg kan fryse masse så jeg har hele året. Enn så lenge har jeg mumset i meg de tre som var klare – de var like gode i år som de var i fjor!
Det er jeg ganske sikker på at jeg ikke har gjort, men noe jeg har gjort er å gro et par stykker som jeg nå lurer veldig på hva jeg skal gjøre med. Spise selvfølgelig, men hvordan tilbereder man neper?
Nei, det er ikke det største spørsmålet i verden, men akkurat nå føles det litt viktig. Tross alt har jeg grodd noen små neper og grunnen er jo at jeg vil prøve noe nytt – både i matveien og å gro. De er ikke så store jeg trodde de ville bli, men siden toppene (grasset) er i ferd med å dø vil jeg tro de føler seg ferdig. Om de er klare for å bli spist – vel, der vil de ikke ha så mange valg. Så om du har noen tips til hvordan tilberede neper, er det bare å komme med det i kommentarfeltet
Nå har jeg smakt på blåbær rundt omkring hver dag jeg har gått tur. De gikk fra å være veldig ikke klare til å nærme seg veldig. I dag når jeg gikk tur ble det nesten ikke grimase i det hele tatt når jeg smakte på noen av blåbærene langs der jeg gikk. De trenger likevel hvertfall noen dager til. Spørsmålet blir om jeg finner nok til å lage syltetøy. Alt i butikkene blir så dyrt om dagen, så det å kunne lage noe selv kan være gull verdt fremover. Skjønt, å lage blåbærsyltetøy er ikke helt gratis – syltetøyet må kokes og glassene må steriliseres og strøm er dyrt…dessuten liker jeg å ha i en god slump med sukker – det gjør jeg av to grunner: søthet på syltetøyet og for å hjelpe med konserveringen så det (forhåpentligvis) ikke blir dårlig når det lagres. Å lage syltetøy som spises samme dag er ikke noe stress, men skal det lagres og spises utover høsten og vinteren er det viktig at det lages på en måte som gjør det trygt å spise.
Markjordbærene er det mye færre av – og de er definitivt mye mindre. Der jeg går ville det ikke blir nok til å lage syltetøy til en eneste brødskive, men det er godt som snacks langs stien.
Jeg startet dagen med en liten gåtur – men tok ikke med meg kameraet så det ble ingen bilder (naturlig nok). Mange av stueplantene mine kommer seg aldri ut (med mindre jeg skal potte de om, det skjer i boden så da har de vært utenfor døren i alle fall). Andre blomster og grønnsaker har bodd ute lenge. Så nå har det nok vært på tide for paprikaene å lufte seg en god stund allerede, men bedre sent enn aldri.
Foreløpig får de bare noen timer ute hver dag – og litt og litt mer sol for hver gang. Tross alt har noen av dem begynt å lage paprikafrukter, så jeg vil ikke at de skal bli triste og solbrente. Dermed får de gradvis tilvenning som gjør at jeg håper de vil trives ute godt nok når jeg flytter de ut for godt til at de fortsetter med fruktlagingen. Ingen av dem er ferdige foreløpig, men paprika er ikke kjent for å være kjapp…
