I går hadde jeg et møte med en karriereveileder. Jeg vil tro dette er et tilbud som finnes rundt om i hele landet (men jeg er ikke sikker altså); i fylket jeg bor i er det gratis for for alle voksne.

Tross alt er det ikke alltid lett å vite hva en vil, og da kan det hjelpe å snakke med noen andre som kan se ting fra andre sider jeg ikke har tenkt på før. Jeg kan fort kjøre meg fast i et spor og der graver jeg meg ofte ned – meget upraktisk – spesielt om jeg innser at det er et dårlig spor…For selv om jeg kan forstå at det er et dårlig spor betyr ikke det at det er enkelt å komme seg ut av det igjen. Sånn er det i alle fall for min del.

Damen som skulle veilede meg gjorde så godt hun kunne, men når jeg sliter med å forklare hva jeg egentlig vil (fordi jeg ikke helt vet hva jeg vil) kan jeg skjønne at det ikke var enkelt for henne. Skjønt, når jeg sier at jeg for tiden føler meg ferdig med bibliotekaryrket og har lyst til å prøve noe annet, noe nytt og hun foreslår arkivjobber – som er mye lignende, innser jeg at jeg ikke er tydelig nok i kommunikasjonen min.

Å foreslå at jeg skal søke litt rundt på nettet og legge inn åpne søknader er en god ide, eller, det ville vært en god ide om jeg visste hva jeg så etter. Siden jeg ikke helt hva jeg leter etter blir det vanskelig å lete etter det.

Nå hørtes jeg veldig negativ ut, men det kom gode ting ut av møtet også. For eksempel at jeg foretrekker å ha færre kollegaer fremfor mange; at jeg vil at innsatsen jeg legger inn i jobben faktisk skal ha en betydning (ikke som at jeg skal redde verden eller noe, men at hvor hardt en jobber skal få en form for “belønning”).

På kjøreturen hjem igjen fra møtet slo det meg dessuten: jeg var hos en karriereveileder – de er der for å hjelpe folk finne en studieretning og/eller en karriere – jeg vil ikke ha en stor karriere – jeg vil bare ha et liv jeg trives med. Jobb er selvfølgelig en del av livet – det er sånn vi tjener penger så vi kan betale regninger, kjøpe mat og klær og andre ting vi har behov for. Det betyr ikke at jobb må være det eneste store i livet – selv vil jeg gjøre ting jeg trives med; ting jeg ønsker å bruke tid på; ting som gir meg glede og energi.

Hvordan jeg skal tjene penger på de ting jeg setter pris på å gjøre er jeg usikker på, men folk tjener penger på utallige ulike ting – så hvorfor skal ikke jeg kunne klare det?