Ting kan se veldig forskjellig ut i dagslys og i mørket om kvelden.

For eksempel en gardinkappe. På mitt kjøkken er det to vinduer, så jeg visste at jeg måtte hekle to gardinkapper om jeg startet. Tross alt liker jeg det best når gardinene (eller gardinkappene i dette tilfellet) er like i et rom.

Så nå er den første gardinkappen ferdig. Jeg har startet på den andre, men når nålen bare er 1,75 mm tar det litt tid. Når jeg lager håndarbeid vil jeg at arbeidet skal bli jevnt og pent, og sånt tar tid.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Noe som er interessant når det gjelder vinduer og gardiner – de kan se veldig ulike ut i ulikt lys.

Midt på dagen med masse lys gir en helt annen følelse enn

når det er kveld og mørkt. Det føler i alle fall jeg at det gjør.

Heldigvis for meg så liker jeg gardinkappen både om dagen og om kvelden 😊 (og så gleder jeg meg til den andre er ferdig; da blir det en mer enhetlig følelse på kjøkkenet igjen)

I går hadde jeg et bord på mitt første marked. Måtte låne bord siden jeg ikke hadde campingbord selv, men folk er hjelpsomme her i bygda.

Været var ikke helt på vår side; det var grått, kjølig og det begynte å regne litt. Tross alt er det vanskelig å styre været, så det er bare å ta det som det kommer.

Selv om jeg ikke solgte mye, vil jeg påstå at mitt første marked var en suksess for meg. Arrangørene hadde flere ganger nevnt at de ikke kunne garantere at jeg ville få solgt noe. På grunn av været var det dessuten ikke flust med folk. Til tross for begge de tingene fikk jeg solgt et par ting.

Først solgte jeg et par sokker.

Så la jeg til side et par pulsvarmere (som får sitt faktiske salg på mandag). Vipps fungerte ikke for alle, så sånn ble det.

Det siste jeg solgte var to par kluter.

Nei, det var ikke mange salg, men å ha solgt tre ting – og en som blir solgt til mandagen, i løpet av bare to timer i ikke best vær – jepp – jeg vil kalle dette en suksess!

Så nå ser jeg frem til neste marked jeg kan sitte og selge håndarbeid på (jeg må bare finne det først 🥰)

Når en begynner å samle det en har strikket og heklet som er blitt ferdige arbeider – kan det fort bli mer enn en forventer? (spesielt når jeg ikke regner med det jeg har lagd til meg selv som jeg bruker og som jeg har gitt bort i gaver; gensere, sokker, pledd, skjerf, pulsvarmere og ullshortser)

Jeg visste jo at jeg hadde lagd en del ting, men når jeg fikk samlet det så var det definitivt mer enn jeg trodde. Så da måtte jeg først bare sette meg og le litt av meg selv – ikke dumt å gjøre det innimellom 🤣

Å sitte på marked å selge mine håndlagde ting er noe jeg har hatt lyst til lenge, men det har aldri blitt til det. Trikset var tydeligvis å flytte? For nå skal jeg teste marked for første gang. Det er bare et lite to-timers marked, men jeg liker å starte i det små.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Hvor mye en må ha med seg av varer, aner jeg ikke. Noe sier meg at jeg kanskje har nok? 🤣

Det er luer, pulsvarmere, sokker, pannebånd, babytepper, leggvarmere, kluter, løpere, brikker, grytekluter og et sjal.

Må bare få satt prislapper på alt sammen – det i seg selv er et prosjekt. Hvor mye tar en for ulike varer? Arbeidstid, vanskelighetsgrad og garnpris – alt varierer jo. For noe av det vet jeg dessuten ikke garnprisen… Jeg har sett at enkelte mener en skal prise seg lavt så en får solgt noe, men poenget er jo ikke å selge med tap..For håndarbeid som hekling og strikking er det vanskelig å tjene godt, men å tjene noe forventer jeg jo.

En annen utfordring med et marked blir å å stille det ut pent; ting som ser tiltalende ut har lettere for å bli solgt… Har dessuten lite som er helt likt, så her blir det muligheter for å gjøre ganske så unike kupp 🤣

Selv om det ikke er store forskjellen, er den nye jeg tester ut bittelitt lenger/høyere enn den første.

Kanskje litt vanskelig å se siden den nyeste er såpass liten foreløpig, men jeg har lagt til bittelitt. Den vil dermed ikke dekke særlig mer av vinduet (lys er viktig), men den fullfører det øverste mønsteret (etter min mening). Vanskelig å få frem på bilder når det ikke er så mye av den.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Dermed blir spørsmålet om jeg skal ta opp den jeg har gjort mest på for å gjøre den lik som den nyeste, eller ta opp den lille jeg har gjort og gjøre den lik som den første.

Hm, noe jeg må tenke på – men sånn er det noen ganger med håndarbeid. En tenker mens en lager. Hva en liker og hva en ikke liker; hva en syns blir best. Noen ganger tas andre sine meninger med i beregningen, andre ganger er det kun for egen del – sånn er det i alle fall for min del.

Været i dag er grått og vått (igjen), så det frister ikke å holde på ute i hagen. Møbelmonteringen går sakte om dagen. Skulle gjerne blitt ferdig med en gang, men siden jeg fikk sår midt i hånden av å skru sammen senga sliter jeg litt med å skru for øyeblikket… Vel, en dag blir jeg ferdig med skapet – og da skal jeg fylle det 😊

Hver dag jobber jeg litt på håndarbeidet mitt. Det er min måte å ta en mental pause hver dag. Med tanke på hvor mye rundt meg som er nytt, og hvor mye jeg hele tiden tenker på alt som jeg vil/må/burde gjøre – så trengs små pauser.

At jeg har håndarbeid som hobby, setter jeg stor pris på. Når det i tillegg kan komme til nytte, føles det litt ekstra bra.

Nå er jeg litt usikker. Ikke på håndarbeidet altså, men på resultatet. En ting jeg er sikker på er at jeg skal ha to mønsterrapporter til for at vinduskappen skal blir bred nok til vinduet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det jeg er usikker på er lengden (høyden). Ville det vært en god ide å testet det tidligere? Absolutt, men det gjorde jeg ikke. Bedre sent enn aldri? Når jeg sitter og ser på den nå tenker jeg at den kanskje burde vært noe lengre (høyere); ikke mye, bare et par ruter lenger. Mulig jeg burde teste det – starte med et annet nøste og gjøre en variant med noe mer lengde – og teste før jeg har jobbet så mye med den 😂

En annen utfordring er at de to vinduene jeg skal ha dem i, ikke er like høye…Så skal jeg ha vinduskappene like, eller burde de være tilpasset vinduene? Hm, flere ting å tenke over – har du noen umiddelbare tanker?

I dag har vært en bra dag. Rakk riktignok ikke å plukke så mye solbær på formiddagen som jeg tenkte, men det går sakte og sikkert fremover.

Det nye jeg har gjort i dag, er å teste ut strikkekafe (selv hadde jeg med hekletøyet). Siden jeg aldri har vært på det før, så var jeg litt spent. Både på hvordan det var, hvem som ville dukke opp, hva andre jobbet på og ikke minst: hvordan samtalene ville arte seg.

Resultatet først: vellykket – jeg skal så dra på det flere ganger! Det var hyggelige damer som ønsket meg velkommen; samtalene fløt bra – selvfølgelig var det spørsmål om meg fordi jeg var såpass ny. Et spørsmål jeg har fått en del ganger etterhvert nå er “hvorfor her”? Utgangspunktet var at det var her det var et hus jeg kunne ha råd til. Neste grunn er også ganske enkel: det var første (og eneste) visning hvor jeg har følt i kroppen at “her kan jeg bo”. Så enkelt var det faktisk – selv om det også var veldig skummelt å flytte et nytt sted jeg aldri hadde vært før og jeg ikke hadde noen kjente.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Når jeg nevnte at jeg fremdeles er på utkikk etter de riktige møblene for meg, var det et par av damene som kunne fortelle meg at de kanskje hadde muligheter. Hun ene dro jeg faktisk hjem til når strikkekafeen var over. Dermed fikk jeg se på møblene – nydelige!, men dessverre sannsynligvis akkurat litt for store til der jeg ville ønsket å ha dem. Det ene møblet må jeg tenke litt mer over før jeg bestemmer meg.

Så i dag har vært en suksess!

Med mye å gjøre, og mye å tenke på, er det viktig å ta pauser. For min del hjelper det ikke å scrolle i timesvis på instagram eller youtube shorts – det er ikke pause og avslapning – det er distraksjon.

Gode pauser for meg kan være ulike ting, men kanskje spesielt å bare rusle ute i naturen eller holde på med håndarbeid.

Når hjernen blir for full og blir litt panisk – må en finne en måte å roe den ned på. Hjernen min har vært mye panisk i det siste; kanskje ikke så rart: å flytte et nytt sted hvor jeg ikke kjenner noen, ikke kjenner stedet, må finne ut av mange ting jeg aldri har gjort før – føles veldig overveldende.

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter å ha strikket to par med korte sokker (må feste tråder på det siste paret), har jeg startet et nytt prosjekt: hekle vinduskapper. Jeg har to kjøkkenvinduer. De er ikke like i høyden. Om jeg skulle hengt opp vanlige gardiner, ville de blitt liggende delvis på benken og/eller for nærme komfyren etter min mening. Så da måtte jeg komme opp med annen en løsning. Jeg er nemlig ikke så glad i “nakne” vinduer. Jeg liker at vinduer har noe som rammer dem inn. Derfor har jeg nå begynt å hekle på vinduskapper jeg tenker å henge opp. Nei, det vil ikke bli innramming på vanlig måte, men det vil bli bedre enn ikkenoe.

Dessuten – jeg hadde garn og jeg ville roe hjernen litt. Sånn sett passer denne kombinasjonen bra. Om jeg velger å endre det ved å lage noe annet senere, helt greit. Dette er et prosjekt som passer meg ypperlig akkurat nå – så jeg er spent på om jeg vil bli fornøyd med resultatet 🧶

Hvor mange par sokker jeg har strikket opp gjennom årene aner jeg ikke. Det er blitt mange par. Mange har jeg slitt helt ut, mange har jeg fikset på (flere ganger…), noen har jeg solgt og noen ligger ubrukte i håp om at de blir solgt så de blir brukt – eller at jeg bruker de selv (om sånn 10-20 år når jeg har brukt opp de jeg allerede har i rotasjon…).

Så hvorfor har jeg nå strikket enda et par? Enkelt, dette er første paret jeg noen gang har strikket med korte legger. Kan vel si at det ikke er legger i det hele tatt, bare en vrangbord for å holde sokkene på plass.

Fordelen med disse er at jeg vil (forhåpentligvis) blir mindre varm når jeg må bruke gummistøvler i solsteken midt på sommeren. Jeg kan teoretisk bruke gummistøvlene uten ullsokker, men da sitter de så dårlig på foten. Dermed ble løsningen å strikke korte ullsokker. På den måten kan gummistøvlene fremdeles sitte godt på foten, men ikke varme fullt så mye som lengre sokker.

Alt til sitt bruk – og dette var ikke noe jeg hadde hatt behov for før. Det er når behovet dukker opp at en noen ganger forstår hva som kan være en god ide. Foreløpig er ikke ideen testet ut, for jeg ble ferdig med sokkene i går kveld.

I dag skjedde det. Den store veven kom! Eller, den kom ikke akkurat gående av seg selv. I går var jeg nemlig hos foreldrene mine og vi pakket henger for harde livet.

Å demontere en vev, for så å montere den igjen dagen etter – er ikke den minste jobben, men vi klarte oss bra.

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Veven er ikke verdifull når det gjelder pengeverdi, men som sentimental verdi for meg er den uvurderlig. Den er et familieklenodie og selv om jeg ikke har brukt den foreløpig, ser jeg veldig frem til det. For meg er den et bilde på kontakten jeg hadde med min farmor; og hva jeg lærte av henne (som jeg dessverre siden har glemt mesteparten av – sånn blir det når en ikke bruker kunnskap på over tjue år…).

Nå er det “bare” å få i stand filler, finne ut av hvordan jeg bruker trøene og så kan jeg veve egne filleryer.

At rommet den står i er stort nok til å ha god plass, er en velsignelse. Jeg får armslag og mulighet til å spre meg utover – det vil til og med være plass til et bord til symaskinen min (som jeg også må lære meg å bruke). Med tanke på at jeg kaller den “den store veven” var det litt artig å se at den nesten så liten ut i rommet fordi rommet var såpass stort. Snakk om å endelig ha et STORT håndarbeidsrom 💗

Noen gleder er små, andre gleder er store – det viktigste er å være fornøyd med gledene uavhengig størrelsen.

Alle de ulike stokkene min far hadde hentet hjem, er jeg nå ferdig med å sage og hogge opp og legge i sekker. Eller, jeg er ferdig med min del av jobben – en liten del må deles på en kløyver fordi jeg ikke får det til med den lille muskelkraften jeg har (selv ikke med kilene jeg nå har lært meg å bruke). Akkurat den biten (sage og hogge) er litt bittersøt at jeg er ferdig med – jeg koste meg masse med jobben så jeg vil savne det, men jeg rakk å bli ferdig før jeg flytter…

Noe annet jeg har rukket å bli ferdig med, er å legge opp utallige sekker med ved i kjelleren. Altså, jeg stabler ikke sekkene, men tar veden ut av sekkene og stabler den så den blir lett tilgjengelig for vinteren. Innrømmer glatt at det er en del av jobben jeg ikke er fullt så glad i som å være ute å hogge og sage.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Gleden med å ta mindre og større stokker og forvandle det til ved (som selvfølgelig må tørkes lenge før den brukes), er en glede jeg har savnet i større eller mindre grad de siste 15 årene…

En annen glede jeg har er å strikke, og jeg har nok en gang startet på et par med pulsvarmere. Nytt mønster denne gangen – og enn så lenge er jeg fornøyd med resultatet. Hvor lange de skal bli har jeg foreløpig ikke bestemt, men jeg er veldig nysgjerrig på om jeg kanskje kan klare å få to par pulsvarmere ut av ett nøste?

Hva er din lille glede i livet i dag?