Endelig har jeg skyllt opp ullgenseren jeg har strikket!
Så nå ligger den og tørker. Å tørke en sånn ullgenser tar lang tid for jeg er ikke sterk nok i klypa til å klemme ut så mye av vannet. Dermed blir det å ta tiden til hjelp og satse på at det likevel ikke tar for lang tid. Jeg gleder meg tross alt til å bruke den og har ikke lyst til å vente i en evighet (eller til neste vinter for den saks skyld).
Selv om det å øke masker ikke er vanskelig, så det det bittelitt mer tid enn å bare strikke som resten av maskene.
Ullshortsen er nå godt på vei. Linningen med økningene bak er ferdig. Økningene for å få plass til hele rumpa er ferdig. Så nå skal jeg bare kosestrikke et stykke før jeg kommer til kile og bein.
Det kan være vanskelig å se fremgang noen ganger på strikketøy som dette, og derfor er jeg veldig fornøyd med å ha maskemarkører. Jeg setter inn en i masken jeg er i hver dag før jeg starter dagens strikking – da kan jeg se tilbake på hva jeg har gjort i løpet av dagen. (de andre markørene er økningene)
Selvfølgelig har jeg også gjort andre ting enn å strikke på ullshortsen i løpet av dagene. I går for eksempel – i tillegg til å strikke, gikk jeg tur, lagde middag og skyllte endelig opp den grønne strikkegenseren jeg ble ferdig med her om dagen. Dere skal få se strikkegenseren når den har tørket, men tørketiden er jo en stund. Kan jo ikke vri opp en hjemmestrikket ullgenser, men må bare klemme ut vannet som best en kan (og jeg er ikke helt sterk nok i klypa… tips mottas med takk 😇). Så nå ligger genseren til tørk – og det må den gjøre en stund…
Å strikke glattstrikk med litt vrangbord innimellom er enkelt og behagelig. Så det var noe av det jeg koste meg med i går.
Økningene har startet – og nærmer seg ferdig. Så jeg er kommet godt nedover rumpa på shortsen jeg strikker.
Lite å si om gårsdagens strikking, bortsett fra at jeg koser meg. Har innsett at jeg ønsker meg flere maskemarkører – de er utrolig praktiske. Maskemarkørene bruker jeg både for å sette merke i starten og midten av runden, for å markere økningene, og for å markere hvor jeg starter strikking hver dag. Jeg kjøpte en pakke med ti og tenkte at det var mer enn nok – nå ønsker jeg meg en pakke til (eller, kanskje egentlig to pakker til – for jeg har en følelse at jo flere jeg har jo mer kommer jeg til å bruke de…).
Prosjekter kan være gøy, men noen ganger trengs det litt hjelp. Så er du en av de som kan strikke og lese strikkemønster, så spør jeg deg nå om litt hjelp.
Lenge har jeg hatt lyst til å lage strikkemønster, og jeg tenkte jeg skulle starte med noe jeg kunne: pulsvarmere. Så nå har jeg gjort et forsøk på lage et enkelt mønster på pulsvarmere jeg har strikket flere par av.
Litt strikking hver dag gjør godt for sjelen – og for strikketøyet. For hver maske strikket vokser prosjektet og går fra garnnøster til ferdig gjenstand.
Betyr det at en må ha hastverk for å få det ferdig? Absolutt ikke, det betyr bare at for hver maske strikket kommer en nærmere en ferdig gjenstand.
Siden jeg liker å strikke – og føler det gjør godt for den mentale helsen – er hver maske en god ting. I går ble jeg ferdig med den øverste vrangborden og startet på neste del av prosjektet. Den ser liten ut på bildet, men garn er strekkbart (og jeg strikker samme størrelse som forrige gang) så det vil bli en passende rumpevarmer når den er ferdig.
Det er interessant å se hvor mye (eller hvor lite – det kommer ann på dagen) jeg får strikket hver dag. Gårsdagens strikking er området fra merket og til der hvor pinnene er (naturligvis).
Selv om jeg ikke egentlig er helt ferdig med strikkegenseren enda, har jeg startet på noe nytt. Å skylle opp en genser tar i seg selv ikke så lang tid, men det er jo litt jobb. Dessuten tar det lang tid å tørke den…
Dermed har jeg startet på noe nytt: ullshorts!
Jeg har strikket en ullshorts en gang tidligere, og jeg hadde da noen ting jeg ønsket å endre. Vil endringene skje? Vel, kanskje noen av dem? Å endre mønster er ikke noe jeg har prøvd på tidligere, så jeg føler at det vil bli et sjansespill, men blir det helt feil kan jeg jo bare rekke opp igjen.
Uansett, ullshortsen er et design fra Drops design som ligger gratis på nett. Jeg bruker også garn fra Drops – samme garn som forrige gang fordi jeg likte det veldig godt.
Innser nå plutselig at selv om jeg har brukt den forrige ullshortsen en del har jeg foreløpig ikke testet å vaske den, så kanskje jeg kommer dit snart også?
Fargen er møkegrå og garnet er lett å strikke med. Hvor lang tid jeg vil bruke vet jeg foreløpig ikke, men forrige gang brukte jeg kortere tid enn jeg forventet.
For to dager siden var jeg håpefull. I går morges var jeg tvilende.
I går kveld begynte tvilen å forsvinne for det var da jeg innrømte det for meg selv: det ble ikke store greiene.
Jeg hadde et håp om at det ville rekke til et lite håndkle, og sannsynligheten hadde økt om jeg også brukte den blå fargen. Tror likevel det hadde blitt litt i minste laget.
Så nå er jeg sikker. Det blir å rekke det opp for dette blir for lite til selv et lite håndkle. Jeg mener, selv små håndkler pleier å være større enn 35 x 30 cm…
Dermed må jeg finne noe annet å bruke dette bomullsgarnet på. Noen som har forslag? Det må være et lite forslag… 😅
Siden det er bare en ting igjen å gjøre med strikkegenseren, har jeg startet på et nytt prosjekt.
Restegarn kan være greit å bruke opp, så tanken var å hekle et lite håndkle av garnet som ble igjen etter jeg heklet et stort bomullsteppe. På en måte kan jeg si at heldigvis var det begrenset med rester, på den annen side så begynner jeg nå å bli i tvil om det vil være nok (spesielt siden jeg har valgt å bare bruke to av fargene).
Dermed har jeg nå et nytt dilemma: skal jeg rekke opp igjen og bruke alle tre fargene, skal jeg hekle et lite håndkle som får en litt uvanlig form, eller skal jeg rekke opp og lage noe helt annet?
Jeg startet året med å hekle et bomullsteppe som skulle være sommerteppet mitt. Dermed har jeg foreløpig ikke tatt det i bruk (eller skyllt det opp for den saks skyld).
Greia er at når en gjør håndarbeid med garn, har det tidvis en tendens til å bli rester. Disse restene kan jo også være greit å få brukt opp.
Som sagt, så gjort. Så neste prosjekt etter at jeg nå har strikket ferdig genseren, blir å bruke restegarn. Heklingen av sikk-sakk-mønsteret var såpass tilfredsstillende at jeg ville gjøre mer av det. Så nå bruker jeg noen av restene på å hekle et lite håndkle.
Fargekombinasjonen blir noe annerledes enn bomullsteppet, men jeg må jo passe på å ha nok så det er litt utfordrende. Om jeg blir fornøyd er jeg noe usikker på, for enn så lenge har jeg valgt å bare bruke to farger (som jeg er veldig fornøyd med), men det gjør at jeg har en farge jeg ikke bruker. Dermed vil jeg fremdeles ha rester.
På den annen side er jeg usikker på hvor mye garn jeg har behov for, så vi får se hvordan det tar i vei…
I går var det Valentines eller Alle hjerters dag eller hva det nå enn kalles. Med tanke på at jeg er singel/enslig/alene (nok en gang: kall det hva du vil), så er det i alle fall en type kjærlighet jeg ikke fikk i går.
Likevel, en trenger ikke nødvendigvis alltid aldri for å gi en selv kjærlighet – en kan gi kjærlighet til seg selv. Tross alt er det en fordel (tenker jeg i alle fall) å like seg selv og gjøre hyggelige ting for seg selv.
Så i går gav jeg meg en kjærlighetserklæring: jeg festet resten av trådene og sydde sammen både under armene og rundt halskanten på strikkegenseren jeg har jobbet med i mange uker. Med andre ord: gårsdagens kjærlighetserklæring til meg selv var å fullføre genseren. Dermed har jeg nå bare en post på programmet for å kunne bruke genseren: skylle den opp!
Riktignok er det en jobb som vil ta et par dager for når en skyller opp en hjemmestrikket ullgenser så tar det litt tid for den å tørke.
Gav du deg selv en ekstra kjærlighetserklæring i går?
