Vanligvis er ikke jeg den som deler adressen min i hytt og gevær til alle og enhver. De siste par ukene derimot – føler jeg nesten at det går litt sport i å dele adressen min med fremmede.
Jeg føler det er en god grunn til å dele adressen min med en del folk, men jeg er også litt nervøs hver gang jeg gjør det. Hvorfor jeg deler adressen min har en god årsak: jeg har solgt huset, og nå jobber jeg med å selge mesteparten av møblene mine. Siden jeg ikke har en bil med plass til møbler er ett av mine salgskriterier at folk kommer og henter det de ønsker å kjøpe. Enkelte av møblene ville jeg uansett ikke klart å flytte på selv, så det er også en begrensning.
Så jeg deler adressen min med de som avtaler å kjøpe og hente møbler hos meg. Heldigvis har jeg vært heldig. Alle kjøpere har så langt vært veldig hyggelige og ordentlige folk. De fleste betaler med vipps når de henter, men et par stykker har faktisk betalt før de har kommet og hentet – så her føler jeg at vi snakker om tillit til andre mennesker.
Godt å se egentlig – at det fremdeles er mange som har tillit til andre. Tross alt er det mye skepsis ute og går i samfunnet vårt – noe som kanskje ikke er så pussig med tanke på hvordan mange i “viktige posisjoner” oppfører seg og bryter tillit over en lav sko.
Dermed er jeg glad for at det er mulig å selge møbler via Finn, at folk er ærlige og hyggelige – det beviser at det finnes gode folk. Jeg trenger (tydeligvis) noen ganger det beviset.
Fremdeles har jeg flere møbler igjen til salgs, så jeg håper denne gode trenden fortsetter.
