Endelig har jeg startet hagesesongen ute. I år har jeg faktisk ikke startet hagesesongen inne på forhånd som jeg har gjort i flere år.

Ved å endre på plassering av ting inne var det plutselig ikke helt tilpasset å forkultivere frø – ups? Dette må endres igjen ved en senere anledning – kanskje bare bytte hus?

Uansett, jeg har startet og det jeg startet med var å finne larveaktige småkryp i plantekassen. Det gav meg en dårlig følelse – så jeg spurte min far og ifølge han så spiser de røtter mens de er larver, så endrer de form, men fortsetter å spise røtter… Jeg plukket ut alle jeg fant, men tok ikke bilde av dem så jeg vet fremdeles ikke hva de faktisk var.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Sta som jeg er når jeg har startet så sådde jeg en del frø likevel (og håpet jeg hadde funnet og kvittet meg med alle de store larvene – for de var store – ca halvparten av lillefingeren min og samme tykkelse som lillefingeren!).

Om og når frøene eventuelt vil spire er det bare å vente spent på.

I år er det ikke noe system, bare fritt frem for tankene er ikke alltid med. Så det blir ekstra spennende om jeg husker hva som ble sådd hvor i en skjønn forening…

Blomstene skal etterhvert i et blomsterbed – jeg må bare få ryddet det ferdig først…

Det hvite pannebåndet jeg strikket nesten ferdig (mangler egentlig bare å strikke endene sammen) – fortsetter å bli ignorert. Ups?

Jeg ble ferdig med de korte lilla pulsvarmerne i Sandnes Alpakka i går. Skulle kanskje tro at jeg da ville gjøre ferdig pannebåndet, men neida.

Nok en gang startet jeg på noe nytt: ullsokker.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Følte at det var en stund siden jeg hadde strikket sokker nå – blitt ganske mange par med pulsvarmere nå…så det var på tide.

Veide et par sokker jeg har strikket med samme garn før – de veide 75 gram, så dette paret jeg nå har startet vil bli litt kortere på skaftet fordi jeg bare hadde 70 gram som utgangspunkt. Sånn blir det noen ganger.

Jeg strikker sokkene fra tåen og opp – og har et håp om at det vil gjøre det enda enklere å både få de like og få brukt opp alt garnet. Allerede har jeg strikket nok på begge tærne så det bare er 45 gram igjen.

Så totalen jeg strikket i går ble hele 32 gram – nok en gang et tall jeg er veldig fornøyd med.

Da var den den tiden av måneden igjen – tiden for å sjekke status på studielånet.

Nok en gang har jeg betalt inn noe ekstra (kr 675 for å være presis) og selv om det ikke er mye, så hjelper alt som er ekstra.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Ekstra nedbetaling er en super måte å få ned terminbeløpet på selv om det ikke har den største påvirkningen hver dag – det kommer jo selvfølgelig ann på hvor mye ekstra en betaler inn.

Den ekstra nedbetalingen la jeg som ekstra på den vanlige betalingen – og det har å gjøre med at jeg vil at hele det ekstra beløpet skal gå til selve lånet – ikke rentene.

Siden det var helg gikk ikke betalingen ut fra min konto før i går (mandag) og en av de siste tingene jeg gjorde før jeg la meg i går var å sjekke lånekassa for å kunne sjekke ståa. Akkurat når det gikk inn til lånekassa vet jeg ikke, midnatt kanskje? Uansett, det gjorde at jeg ikke kunne skrive inn riktige tall før i dag.

På den lyse siden – terminbeløpet mitt har nok en gang gått noen kroner ned – nærmere bestemt hele 8 kroner denne gangen.

Hva som skjer i mai vet jeg jo ikke ennå, men renten skal opp (jeg har flytende rente) til 3,532% i alle fall.

At jeg har såpass lite studielån igjen er fordi jeg stadig vekk har betalt litt ekstra.

Aller helst ville jeg vært kvitt studielånet, men siden jeg har boliglån og for tiden ikke har min vanlige inntekt så er det plutselig mindre å rutte med hver måned. Faktisk er det egentlig i minus hver måned fordi dagpenger ved arbeidsledighet ikke er så mye å skryte av…Så selv om 8 kroner mindre i måneden er så lite at det ikke gjør noe fra eller til, foretrekker jeg at terminbeløpet blir mindre for totalen er jo det som gjelder…

Jeg fikk strikket litt i går også. Dagen før var jeg blitt ferdig med nok et par rosa pulsvarmere, så i går byttet jeg farge.

Lilla Alpakka fra Sandnes garn ble garnet og fargen jeg valgte. Der hadde jeg to brukte nøster som tilsammen veide 24 gram. På morgenen i dag veide resten 7 gram; noe som betyr at jeg strikket opp 17 gram i går.

Så jeg tenkte “hvorfor ikke?” og valgte pinnestørrelse 4 mm fordi det var det som stod på magebåndet.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Å få de til å bli akkurat like lange er (som vanlig) poenget, så da blir det å strikke fra begge ender.

Et noe pusete garn, og som de fleste andre ullgarn: supermykt.

Kanskje pussig å si at dessverre er det alpakka, men det er fordi jeg ikke tåler det så godt. Satser på at de vil være mulig å selge når de er ferdige 🙂

I forrigårs gjorde jeg ferdig et par rosa pulsvarmere – det hvite pannebåndet ligger nå tydeligvis på vent stakkars.

Strikkingen jeg gjorde i går var et lite eksperiment – ikke fordi jeg ikke hadde gjort det før, men heller et eksperiment med tid. Strikking tar som kjent (eller ikke kjent?) tid. Jo større ting en lager, jo mer tid – ganske naturlig.

Mindre ting tar også tid når det gjelder strikking. Så jeg ville teste. Et enkelt par med pulsvarmere – kunne jeg strikke det på en dag?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Resultatene er kommet og svaret er: ja, det er mulig.

Så i går strikket jeg resten av nøstet – som var 39 gram, men pulsvarmerne veier totalt 38 gram – de skulle jo bli helt like lange så da har jeg en liten bit igjen av garnet (som nok ender med å gå i søpla for hva kan jeg gjøre med en tråd som er rundt 40 cm?).

Jeg gjorde det så enkelt som mulig – hadde jeg hatt noe mønster er jeg ikke sikker på om jeg ville blitt ferdig i løpet av en dag.

Fornøyd er jeg absolutt og jeg har fundert i flere dager på hvilken farge i Drops Merino Extra Fine jeg vil strikke genser av. Jeg mener, garnet er mykt, varmt og tykt – og jeg har bare to ullgensere så jeg burde absolutt strikke en til 🙂

Det virker til å være mye snakk om mangfold – at det er viktig at det er mye av det, men hvor bra er det egentlig?

Misforstå meg rett – jeg tror at mangfold er viktig, men ikke for enhver pris. Om et samfunn for eksempel blir for homogent – hvordan skal det da få nye tanker og utvikle seg (helst i en positiv retning)?

På den annen side – om et samfunn får for mye mangfold kan det for mye av det gode. Om ingen klarer å enes om noe som helst vil det ikke være et samfunn – da vil det være en haug med forskjellige mennesker som eksistere i nærheten av hverandre. Det gir ikke noe fellesskap og dermed heller ingen hjelp.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

For at et samfunn skal fungere må det ha noen felles verdier i bunnen – litt som en grunnmur på et hus.

Jeg tror ikke noen ville tenkt at det var greit å bygge et hus uten grunnmur – det ville ikke stått støtt og før eller siden ville det falt sammen. Det fallet kan gå sakte og gradvis eller det kan se ut som det står en god stund før en liten stolpe gir etter og alt kommer kræsjende ned…

Et hus trenger mange ulike deler – grunnmur, vegger, dører, vinduer, tak, isolasjon, gulv, rom… du skjønner poenget. Folk skal bo i huset og det er hyggelig med familie og venner på besøk, men et hus er et begrenset område – det er begrenset plass så det vil aldri være plass til alle. Derfor trengs flere hus.

Heldigvis er det mange ulike hus i verden, så alle burde klare å finne et hus som passer for dem. Uansett hvilket hus de er i, må de uansett passe på at grunnmuren og underlaget er stabilt…

Så mangfold er bra, vi trenger mangfold, men om vi ikke kan enes om grunnmuren så spiller det ingen rolle hvor mange dører og vinduer vi har…

Nok et par pulsvarmere er ferdig. Mønsteret er det samme jeg brukte når jeg strikket i samme garn, men i lilla. Denne gangen er det rosa.

Rosa er ikke en farge jeg er mest glad i, så hvorfor jeg kjøpte to nøster av Drops Merino Extra Fine i fargen rosa for over seks (!) år siden kan en jo lure på…

Likevel, jeg syns de ble skikkelig fine – og garnet – vel, jeg vil ha genser, pute, pledd, sjal og sikkert flere myke ting av det garnet (har jeg forelsket meg i mykheten på garnet? JA).

Restene av garnet ble 39 gram, noe som betyr at jeg strikket opp 33 gram i går. Totalvekten for pulsvarmerne er 61 gram.

Det hvite pannebåndet i Babyull ligger fortsatt på vent. Burde sikkert bli ferdig med det, for det er ikke så mye igjen å gjøre – bare strikke sammen endene og feste trådene. Så hvorfor utsetter jeg det? Enkelt – å strikke sammen endene er kronglete…

Å vitse om alt mellom himmel og jord har blitt gjort lenge, men etterhvert som årene går blir det stadig nye hindringer.

Kanselleringskultur, frykt i ulike varianter og fornærmede folk fører i stadig økende grad til sensur så vidt jeg kan forstå.

Er det lurt å gjøre narr av alt mellom himmel og jord? Vel, ikke nødvendigvis, men det betyr ikke at det ikke skal være mulig. Noen vitser faller flatt fordi de rett og slett ikke er morsomme, noen faller til jorden som dødt og vissent løv fordi de ikke hadde riktig publikum, og noen vitser får ikke falle til jorden lenger fordi de ikke lenger aksepteres.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

I ulike varianter har det å vitse om religion gjennom tidene ikke alltid vært like sunt for helsa, men med så mye dårlige vitser og så mange ulike folk rundt omkring burde de fleste ha klart å innse at om det ikke er noe du liker – ignorer og gå videre med livet ditt.

Religion (og politikk) er ofte delikate temaer fordi det er mye følelser rundt det – folk blir fornærma. Jeg er oppvokst med at tullinger skal en ignorere. Om noen gjør eller sier noe du ikke er enig i – enten lat som de er luft eller ha en diskusjon. Fysiske konfrontasjoner på ulike vis derimot – vel, jeg tenker de som tar det til det nivået er ganske primitive på det området.

Jeg bryr meg lite om religion, men forstår at for mange er det viktig. Det betyr ikke at det ikke burde kunnes vitses om. Det føles nemlig litt som bokbrenning – bare fordi noen ikke liker en ting betyr ikke at det burde fjernes fra jordens overflate.

Husker ikke hvordan sitatet er, men noe i duren om at jeg ikke er enig i alt som blir ytret, men jeg vil stå på barrikadene for enhver for retten til å ytre seg…

Hver dag suser jeg innom flere nettaviser, leser overskrifter og noen ganger klikker jeg meg inn og leser artiklene – om overskriften er pirrende nok selvfølgelig.

På morgene i dag kom jeg over denne artikkelen i Nettavisen: Vil ha nytt butikk-grep: folk sliter.

Logikk, å bruke hodet, tenke fornuftig og andre lignende ting ser ut til å være en nedadgående trend om dagen.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Å skille sunne og usunne matvarer burde ikke kreve så himla mye tankevirksomhet?

Misforstå meg rett; for enkelte matvarer forstår jeg at det kan være vanskelig å vite, men i det store og det hele er det en god del ting som burde være innlysende tenker jeg (eller er det bare meg?).

Generelt usunt; kos deg gjerne, men begrens inntaket: godteri, veldig prosessert mat (eks. pølser, frossenpizza).

Generelt sunt, men husk at variasjon er viktig: frukt, grønt og mat det er gjort minst mulig med (eks. ytrefilet, rene kjøttstykker, egg).

Om du ikke aner hva noe er lagd av og du heller ikke kan gjette deg frem til det ved å se på det – kanskje ikke det mest naturlige.

En gulrot er enkelt å se er en gulrot – det er ikke så mye som kan bli gjort med den. På den annen side; det ville ikke vært sunt å spise gulrot lenger om det var det eneste du spiste til absolutt alle måltider….

Spiser jeg selv mye usunt? Innimellom, men jeg prøver å bli flinkere til å velge “ren” mat om jeg har tid, energi (og noen ganger penger) til det. Det tar ikke lenger tid å steke en kotelett enn det gjør å steke en pizza – eneste forskjellen for min del er at pizza blir det mindre oppvask av og jeg har ikke oppvaskmaskin…

At alt må merkes “i hue og ræva” syns jeg noen ganger begynner å bli litt for mye av – folk må lære seg å tenke selv!

Hva tenker du om det med å merke alt av mat med sunt og usunt?

Jeg tok det for gitt at jeg ville bli ferdig med pannebåndet i går, men noen ganger endres planene underveis. Dermed ble jeg ikke ferdig med pannebåndet, men jeg er nesten tom for det garnet i det minste?

Kun skarve 1 gram er igjen av det hvite babyullgarnet. Så det er absolutt på tide å strikke sammen endene av tuben og feste trådene.

Å strikke sammen endene er litt kålete og hjernen min var ikke klar for det i går – så da skjedde ikke det.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Det som derimot skjedde var at jeg startet på nok et par med pulsvarmere. Denne gangen i knall rosa (en farge jeg sliter med å få frem riktig når jeg tar bilder).

Garnet og mønster er likt som et par andre pulsvarmere jeg strikket (og som jeg fikk solgt! 🙂 ), så jeg vet at dette blir bra.

Drops Merino Extra Fine er garnet og mønsteret er fra Drops: Sweet Verbena.

Har innsett at jeg liker garnet veldig godt – faktisk så godt at jeg har lyst til å strikke genser av det – må bare velge farge og kjøpe inn (etter at jeg har strikket opp mer av garnet jeg allerede har først…). Jeg startet med 100 gram der i går, og på morgenen i dag starter jeg med 72 gram.

Så totalen av gram jeg strikket i går ble 30 gram (3-1) + (100-72).

Det er ikke mye igjen på først pulsvarmeren i det nye paret for de går forholdsvis fort å strikke. Likevel så tar det meg to dager å strikke et par…